Harry Potter Rollespill nr 91

Sencario:
*Ser på henne*
*rister svakt på hodet*
- Jeg tok henne med til en venn av meg...
- Han undersøker henne nå
" Håper Jonathan vet hva han gjør"
*svelger hardt*

Larissa:
-Men .. det kan da ikke være rett?
-Du .. det...
*svelger hardt*
*rister på hodet*
-Herregud..

Sencario:
*Ser på henne*
- Det må ha... simpelten..klikket for henne
*drar hendene over ansiktet*
*sukker tungt*
*rister svakt på hodet*

Katie:
*sitter i et mørkt rom*
*hører summingen gir seg i det hun reiser seg*
- Jeg har klart å finne bosted til en av regjeringsmedlemmene
- En Slur
*kald*
*ser på de andre*
- Jeg vet med sikkerhet at det er tryllestav der.

Larissa:
*ser opp på ham*
-Etter alt dette...
*stryker en hånd over armen sin*
-Det er ikke egentlig rart det klikket.

Sencario:
*Svelger hardt*
*nikker stille*
*lukker øynene*
*biter seg hardt i lippa*
*helt fortvilt*
- Det...
*siger ned i sofanen*
*ser ut som energien renner ut av ham*

Zekiye;
- Slipp meg, og ja !
*Prøver å røske seg fra ham*
- Du gjør meg vondt Henry !

Jonathan;
*Var nødt å dra på jobb*

Larissa:
*følger ham med blikket*
*bekymret og stille*
*slår blikket ned på hendene sine*
-Hvor lenge blir hun der..på sykehuset?

Henry:
*Stirrer sjokkert på henne*
- Men for helvette Zekiye..!
- Det var en Jini!!
*slår ut med hendene*
- Aner du hva den er i stand til nå ?!

Imogen:
*sitter og stirrer på en mann*
*liker ham ikke*
*svelger hardt*
*forstår ikke helt hva hun gjør der*

Sencario:
- Jeg vet ikke...
- Det er jo medisiner for det..
*Ser opp på henne*
- Sover Xas..?

Larissa:
*nikker*
-Ja, jeg fikk sendt ham i seng
*biter seg i leppen*
-Begge to sover nå.

Zekiye;
- For himmelens skyld Henry !
- Tror du på de barne eventyrene der ??
*Ser på ham*
*Tar blikket bort*
- Jeg drar hjem
*Får skoene på*

Henry:
- Virkelig....?
- Så du så ikke Jinien om han så sto rett forann deg
*rister på hodet*
- Går du ut nå, nå når han er i denne verdenen, kommer du til å dø!
*dødsalvorlig*
- Jeg er mesteren hans, jeg kan forvise ham, og la oss håpe han aldri blir tilkalt igjen!

Sencario:
*nikker kort*
- burde vi vekke ham...?
- Fortelle ham hva som foregår..?
*undrende*
*snur blikket mot Larissa*

Larissa:
-La nå gutten sove..
*stille*
-Vi sier det i morgen.
*trekker en hånd gjennom håret*
*svelger hardt*

Zekiye;
*Ler hånlig*
- Så hvis du er hans mester, forvis ham !!
*Rister på hodet*
*Snur seg og går mot døra*

Sencario:
*stille*
*nikker sakte*
*sukker tungt*
*reiser seg sakte opp igjen*
- Jeg vil sove....

Alèyna:
*hører en lyd fra naborommet*
*rynker pannen*
*går sakte ut av soverommet*
*åpner døra*
*stivner totalt*
*hører hver eneste hjernecelle skriker mot henne*
- Sercus...

Henry:
- Ignorence little child
- Dere er så store på det i England, skal klare alt selv ut av egne krefter..
- Sannheten er at dere ikke utvikler dere
*freser*
- Når dere treffer på østens menn....og krefter ..
- Dere har ikke en kjangs!

Larissa:
*reiser seg opp fra sofaen*
-Ja..jeg skal gå.
*holder pleddet om seg*
*går mot soverommet*

Sencario:
*ser kaldt etter henne*
*sukker tungt*
*lukker øynene*
*legger seg sakte ned*
*sovner kjapt etter*

Larissa:
*snur seg for å si noe*
*ser han allerede er i dyp søvn*
*lukker døra til soverommet etter seg*

Tom:
*ligger og durer i senga*
*hører ikke bankinen på døra, men legger merke til det når Aléyna går ut av senga*
*setter seg opp*
*rynker pannen og ser etter henne*

IM: Alèyna e litt stuck nett no...

Sencario:
*våkner neste morgen*
*strekker på sge*
*setter seg sakte opp*
*hører brått en ugle på vinduet*
*kjenner den igjen*
*skynder seg med å åpne vinduet*
*griper tak i brevet*
*kjenner igjen håndskriften*
*taus mens han leser*
*reiser seg fort*
- Issa...?
*går mot soveromsdøra*

Larissa:
*har ikke sovet stort*
*nesten glad da det banker på*
*reiser seg og går for å åpne*
*kveler et gjesp*
-God morgen til deg og
*ser ned på brevet*
*rynker pannen*
-Hvem er det frar?

Sencario:
*Ser på henne*
*håret som ligger i et perfekt rot nedover skuldrene og ryggen hennes*
*kjenner lukten av henne*
*svelger hardt*
*et stikk av savn*
- Jonathan..
*stille*
- Imogen.
*Ser opp på henne*
- Han har fått i henne medisiner.. men det vil nok ta en stund før hun kan fungere noelunde normalt.

Larissa:
-Ah, okey..
*tar brevet ut av hånden hans*
*skummer fort gjennom det*
-Hvordan visste du det kunne være det?
*rynker pannen svakt*

Sencario:
- Jeg jobber på psykriatisk avdeling på Sankt Mongo...
*ser på henne*
*hever øyenbryne*
- Jeg henter henne nå iallefall..
*alvorlig*

Saybia:
*våkner alene i senga*
*svelger hardt*
*så utrolig tørr i munnen*
*setter seg sakte opp*

Larissa:
*hever et bryn*
-Ah..
*nikker sakte*
*visste ikke det*
-Har du noe imot om jeg blir med?

Sencario:
*ser fort på henne*
*nøler et sekund*
- Neida, det går fint..
- Xas ser vel etter Christine.
*allerede kledd*
*fikk aldri av seg klerna dagen før*

Saybia:
*går ut på kjøkkenet*
*gjesper svakt*
*så utrolig lei av å sove alene*
*setter seg tungt ved kjøkkenbordet*
*snufser svakt*

Larissa:
*bestemmer seg for å overhøre nølingen hans*
*nikker*
-Jeg skal bare kle meg.
*smiler svakt*
*holder dyna om seg*
*lukker døren foran nesa på ham*
*snur seg for å kle på seg*