Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*innser at det er godt mulig det blir kaos nå*
*ser stille over på Karsten*
- Hva tenker du?
- Vil du være med opp?

Angela:
*hever brynene skyhøyt*
- Har hun tatt ham med?
*himler med øynene*
- Han har garantert hjernevasket henne.

Morten:
*nikker stille*
*klemmer henne forsiktig til seg*
- La oss gå.
*ser stille på Karsten mens de begynner å gå*

Karsten:
*svelger hardt*
*løfter blikket mot Abraxas og Therana*
*blir brått tom for ord*
*nikker taust og tårefylt*
- Om jeg får.

Therana:
*ser iskaldt på Karsten*
- Jeg følger dere..
- Så ingen angriper dere.

Terina:
*stirrer ned på dem*
*presser lippene sammen*
- Mhm..
*blir usikker på hva hun skal gjøre*
- La oss gå ned..

Noira:
*ser Karsten ikke ser mot dem*
*går kjapt med ham*

Emmeline:
*legger hånden til armen hans*
- Klart du får.
*ser kort på faren og Therana*
*kan ikke klandre dem for hvor kjølig de er*
*tar rolig Karstens hånd*

Angela:
- Ja...
*går kjapt etter Terina og Daniel*
- Hva faen..

Karsten:
*klemmer hardt om hånda hennes*
*går med senket hode hele turen opp mot borgen*
*hører musikken smeller i veggene*

Terina:
*går kjapt ned i gangen og ser de kommer oppover trappene*
*smiler syrlig*
*lar blikket finne søsterens*
- Hei Em..

Emmeline:
*skotter bort på ham, og ser han har hodet senket*
*kjenner det kniper i magen*
*ser kjapt opp når hun hører søsterens stemme*
*smiler varmt og rørt mot henne*
- Ina..
*slipper Karsten og går kjapt mot henne*

Terina:
*kjenner tårene truer med en gang*
*åpner armene og klemmer henne hardt mens hun hikser*
- Em.

Karsten:
*står med blikket festet i bakken og sier ikke et ord*

Theodin:
*tar seg i å studere ham*
*synes han har krympet mye*
*ser kort over på Daniel*

Emmeline:
*slår begge armene om henne*
*kjemper mot tårene når hun hører søsteren gråter*
- Vær snill..
*hvisker så bare hun hører*
*klemmer henne hardt*
- Jeg har savnet deg så mye

Abraxas:
*kjøper ikke det skuespillet Karsten har satt opp*
*står i bakgrunnen med armene i kors over brystet og holder øye med ham*

Terina:
- Jeg har savnet deg også.
*hulker mot skulderen hennes*
*klemmer henne sårt inntil seg*

Therana:
*ser kort nedover gangen*
- De andre er inne på festen..?

Theodin:
- Alexander, Noira og Morten er ikke der..
*smiler stramt*

Emmeline:
*knuger søsteren til seg*
- Kan vi snakke senere?
*slipper henne og smiler svakt*
- Jeg må se Elias og Lya
*kjenner det kribler i hele kroppen av å se dem igjen*

Abraxas:
- Ja.. Så Morten og Noira utenfor
*smiler kort*

Therana:
- Sammen..?
*ser kort på dem*
*hever øyenbrynet og sukker*
- De er her nede..
*smiler fort mot Emmeline når hun ser Terina slipper henne*
- Kom..
*går rolig nedover mot deres eget rom*

Emmeline:
*sørger for å få Karsten med seg*
*tar hånden hans igjen*
*går så kjapt hun kan*
- Ungene mine...
*går raskt mot Lyas krybbe*
*ser hun sover men løfter henne opp til seg likevel*
- Elskede ungen min...
*hulker lavt*

Karsten:
*går kjapt med henne og inn bak henne*
*er takknemlig når Therana blir stående utenfor*
*legger forsiktig en hånd på Emmelines rygg*
*smiler sårt ned mot Lya*
- Hun har vokst..
*snur blikket etter Elias*
*kjenner tårene renner lydløst ned kinnene*

Noira:
*ser forskende på Morten*
- Går det bra..?
*stryker ham over kinnet*

Karsten:
*går kjapt med henne og inn bak henne*
*er takknemlig når Therana blir stående utenfor*
*legger forsiktig en hånd på Emmelines rygg*
*smiler sårt ned mot Lya*
- Hun har vokst..
*snur blikket etter Elias*
*kjenner tårene renner lydløst ned kinnene*

Noira:
*ser forskende på Morten*
- Går det bra..?
*stryker ham over kinnet*

Emmeline:
- Ja..a..
*løfter hodet hennes opp mot ansiktet sitt*
*kysser henne hundre ganger*
*hører hun våkner gråtende, men bryr seg ikke*
- Lya mi...

Morten:
*sitter grublende*
- Han så så annerledes ut.

Karsten:
*setter seg ned og stryker Elias rolig over pannen*
*smiler svakt når han våkner til*
- Hei kompis..
*ser han setter seg forvirret opp*
*får en søvnig gutt i armene*
*klemmer ham tett inntil seg*

Noira:
*nikker seg enig*
*stryker hånda inn i håret hans*
- Han så mye tynnere ut..
*biter seg i lippa*

Emmeline:
*trekker inn lukten av datteren*
*kjenner tårene bare renner*
*snur seg og ser Karsten og Elias*
*skyndter seg bort til sønnens seng*
- Gutten min..
*hører Lya også gråter sammen med henne*
*stryker sønnen over håret*
- Ja, både mamma og pappa...
*smiler skjelvent*

Morten:
- Ja..
*nikker stille*
*ser ut vinduet og sukker*
- Det synet hadde jeg ikke trodd jeg skulle se..

Karsten:
- Nå er vi tilbake igjen.
*klemmer ham inntil seg*
*legger armen om Emmeline*
*nynner lett og hører både Elias og Lya roer seg noe*

Therana:
*ser stille inn på rommet*
*innser at planen ikke har fungert*
*kjenner det vrir seg i sinnet hennes*
*ser kort mot Abraxas*

Noira:
*fortsetter å stryke ham igjennom håret og nakken*
*presser lippene sammen*
*smiler spakt*
- Han må ha endret seg..
- Em ville ikke tatt ham hit hvis ikke..

Emmeline:
*stryker Elias over håret og kinnet*
*hører han har mye å fortelle, men ser øyelokkene ufrivillig glir igjen*
- Vil du bære ham med deg, Karsten..?
*kysser Lya i håret*

Abraxas:
*åpner og knytter hendene om hverandre*
- Jeg kjøper det ikke.
*ser kort på henne*
- Det bør ikke du heller.

Morten:
- Kanskje...
*mumler*
*trekker hendene over ansiktet*

Kartsen:
- Det kan jeg.
*ser de roer seg ned*
*bretter dyna bedre om sønnen i armskroken hans*
*reiser seg rolig og legger den andre armen om Emmeline*

Therana:
- Jeg gjør ikke det..
- Men jeg tror ikke det går som vi vil.
*ser stramt på ham*

Noira:
*sukker tungt*
*stryker hånda opp i håret hans*
- Skal vi legge oss..?
*smiler spakt*

Emmeline:
*vugger Lya forsiktig*
*ser stille opp på Karsten som står med sønnen deres i armene*
*løfter seg opp og kysser ham forsiktig*

Abraxas:
- Nei. Det gjør det sjelden.
*ser like stramt tilbake*
*biter kjeven sammen*

Morten:
- Ja..
*tviler på at han får sove*
*vrenger av seg klærne likevel*
*drar henne inntil seg*

Karsten:
*kysser henne mykt*
*smiler skjevt*
- Hva nå..?
*kysser henne igjen*

Therana:
*ser sårt på ham*
*ser kort mot døra*

Noira:
*klemmer seg tett inntil ham*
*kan se tankene hans kverner i hodet hans*
*presser lippene sammen*
- Jeg elsker deg.

Emmeline:
- Ja hva nå..
*blunker kjapt for å få de siste tårene ut av øynene*
- Vi må finne et sted å legge dem.

Abraxas:
*klarer ikke å dy seg fra å se inn*
*ser de står inntil hverandre*
*biter kjeven sammen*
*dytter døren opp*
- Det er et rom ved siden av her.

Morten:
*er så takknemlig for å ha henne her nå*
*kysser henne mykt i håret*
- Jeg elsker deg og.

Karsten:
*ser kjapt på Abraxas*
*smiler stramt*
*ser kjapt ned på Emmeline og lar henne ta styringen*

Noira:
*legger seg bedre til rette inntil ham*
*lukker øynene når han kysser henne i håret*
*kjenner tankene kverner på Karsten en liten stund før de går til Alexander og badehuset*
*kjenner hun blir klam i hendene*
« Jeg kunne svidd av hele huset to ganger i kveld»

Emmeline:
*ser kort på faren*
*svarer ikke, men går ut av rommet*
*hører Karsten kommer etter*
*går rett inn på rommet ved siden av*

Morten:
*blir også liggende og kverne*
*ser opp i taket*

Karsten:
*kommer rolig inn etter henne*
*smiler spakt og legger Elias rolig ned i senga*

Noira:
*ser han ligger og kverner*
*smiler spakt*
*lar hånda gli nedover kroppen hans*
*hever øyenbrynet og gjør tegn til å følge etter*