Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Ja.. joda.
*smiler fort*
- Det har gått greit.
- De krever jo sitt..
*stryker Lya over ryggen*

Karsten:
*ser alvorlig på henne*
- Får du hjelp?
*blir stram i maska*

Emmeline:
*nikker og stryker Lya over ryggen*
- Pappa.
- Sant du har vært med morfar, Elias?
*smiler spakt mot sønnen*
- Om morgenen av og til?

Karsten:
*nikker kort*
*sukker tungt*
- Spennende..
*ser mot Elias*
- Er det gøy med morfar?

Emmeline:
- Nja.. Mer spennende å høre om pappa
*smiler spakt*
- Spør etter deg hele tiden.
*hipser på Lya*
- Men det er bra morfar hjelper til sant, Elias?

Karsten:
*ser skjevt på sønnen*
*smiler varmere*
*nikker rolig*
- Ja det er bra..
- Hvordan er stemningen?

Emmeline:
- Som da du dro.
- Sånn passe dårlig.
*smiler trist*
- Terina skrek til meg den dagen du dro
- Så hun fikk sagt klart og tydelig hva hun mente.

Karsten:
*nikker matt*
*smiler kort*
- Har forstått det..
- Har ikke sett Morten engang..

Emmeline:
- Nei.. Han og Noira er..
*smiler kort*
- Mest opptatt av hverandre.

Karsten:
- Godt de har funnet hverandre..
*smiler matt*
- Kunne kommet innom..
*mumler irritert*
- Vel.
- Men dere er her nå
*smiler varmere mot henne*
- Og la må Ina skrike det hun vil..
*trekker Emmeline mot seg*

Emmeline:
- Ja.. Er ikke vits å prate med henne når hun er sånn.
*smiler matt*
- Men det er jo leit.. Jeg har jo savnet henne og

Karsten:
- Er det noen andre som du får snakke med..?
*ser forskende på henne*
*klemmer henne inntil seg*

Emmeline:
*flakker litt med blikket*
*ser opp på ham igjen og rister litt på hodet*
- Nei men..

Karsten:
- Nei..?
*ser alvorlig på henne*
*himler med øynene*
- Hva gjør jeg her da..?
- Hva gjør vi her da?

Emmeline:
- For å få avstand
- For å se om det er virkelig dette vi ønsker..?
*ser stille på ham*

Karsten:
- Men å høre at du sliter deg ut med to barn.. og jeg sitter her og gaper hele dagene..
*sukker irritert*
- Vi burde være sammen

Emmeline:
- Jeg sliter meg ikke ut
*hipser på Lya igjen*
*men skjønner hva han sier*
*sukker lavt og ser opp på ham*
- Vi er sammen nå.
- La oss gjøre det beste ut av det

Karsten:
*smiler bittert*
- Ja..
- Hvor lenge får dere bli her?

Emmeline:
- Til i morgen.
*stryker ham over kinnet igjen*

Karsten:
*lukker øynene når hun stryker ham på kinnet*
*nikker stille*
*snur blikket ut på skipene med Elias*
- Godt du liker utsikten…
*smiler spakt*

Emmeline:
- Han er gal etter vannet
*smiler svakt av sønnen*
*hipser på Lya*
- Tror kanskje det bor en liten pirat inni ham

Karsten:
*smiler skjevt*
- Det åpne hav..
- Åpne sletter..
- Ligger i genene hans..
*humrer lett*
*snur blikket mot henne*
- Og synene dine?

Emmeline:
*rister litt på hodet*
- Det er en liten stund siden nå
*smiler fort*
- Egentlig litt deilig.. De kommer så brått og plutselig
- Det siste jeg så var vel det jeg sa til deg.. at jeg så oss

Karsten:
*smiler skjevt*
- Bra..
*nikker rolig*
- Det kan vel være overveldende ja..

Emmeline:
- Veldig..
*stryker Lya over håret*
- Jeg vet ikke hvordan jeg får stoppet dem heller
*smiler trist*
- Det er som jeg har åpnet en sluse jeg ikke får lukket igjen