Harry Potter Rollespill nr 92

Lucy:
*overrasket ansiktsuttrykk*
-Er det sant?
*ser på Emilie og smiler*
-Tiden flyr, ja..

Tom:
-Hvilken rolle spiller det?
*hever et bryn*
*ser på dem og svelger hardt*
-Jeg har savnet dere..

Kristy:
- Gå Tom...!
*bestemt i stemmen*
*men hører den sprikker etter all ropingen*
*kommer brått på den lille gutten*
*kaster et fort blikk over skulderen*
*stirrer på Tom*
*hører varselampa går*
*rygger bakover*
*Svelger hardt*
*klemmer om Sophie*

Thobias:
*far til SYnnes barn om jeg ikke husker feil..?*
*har unngått henne så mye han kan, farer rundt omkring*
*har ikke latt merke til det*

Saybia:
*?*

Tom:
*ser seg forvirret omkring*
*legger hånden om staven inni kutten*
-Er det noen andre her..?
*rynket panne*

Synne:
*fortalte ham jo det for en stund siden*

Thobias:
*trodde hun tok det bort!*xD
*hos Saybia en tur.....*

Saybia:
*sitter og lener hodet på skulderen til Thobias*
*snufser*
*lukker øynene*
- Jeg... jeg er så redd...!
*venter også et barn!*

IM: Gu det e lenge siden eg har skreve merka eg, huska kje kor eg la ting frå meg xD

Kristy:
*klemmer Sophie inntil seg*
*stirrer på Tom*
*ser brått guttungen bak ham*
*kjenner brystet strammer seg av skrekk*
*får ikke ut en lyd før han brått er borte igjen*

Tom:
*hører en bevegelse bak seg*
*snur seg fort, men ser ingen*
*ser på Kristy igjen med en forvirret mine*
-Hva var det?
*ser det skrekkslagne ansiktet hennes'

Kristy:
- Hvorfor gjør du dette?
* glødende overbevist at han er hjernen bak den*
*hvisker rasende mot ham*

Tom:
-Du tok datteren vår, datteren min!, med deg og stakk!
-Bare stakk av!
-Hvordan tror du jeg følte meg?
*heveer brynene*

Kristy:
- Og derfor vil du skade henne !?
- Hvem er den sønnen din !?
- AlèynaS?!
*hører stemmen stiger i takt med panikken*
*kan se gutten bak ryggen hans igjen*

Thobias:
*Ser ned på henne*
*Stryker henne over ryggen*
*sier ingenting*
*Snur seg stille mot prøven*
*trekker opp røret*
*kjenner en lettelses sukk farer igjennom kroppen*
" Jeg er ikke faren "
*snur seg sakte mot Saybia*
- Det er Leons

Tom:
-Sønn?!
*freser*
-Hva babler du om?
*ser hun stirrer på noe bak ham*
-Jeg har faen ingen..!
*snur seg og får øye på guttungen*
*stivner totalt*

Synne:
*spiser lite og ingenting, samme med søvnen*
*vandrer rundt som et gravid spøkelse*
*men kan ikke få seg til å bli kvitt barnet*
*er kanskje Thobias', men like fult hennes*

Kristy:
*klemmer Sophie tett inntil seg*
*ser guttens øyne forandres*
*Ser inn i sjela på djevelen*
- TOM!
*Skriker*
*vet han har tryllestaven*

Saybia:
*ser opp på ham med tårevått blikk*
" Nei....! "
*svelger tappert ned gråten*
- Å...javel

Thobias:
*hører en farlig skuffelse i stemmen hennes*
- Vi bør vel dra til Galtvort...
- Du må snakke med ham.
*alvorlig*

Tom:
*føler seg brått iskald*
*hever staven og sender en våde inn i brystkassen hans*
*håper Kristy har et godt tak om Sophie*

Synne:
*vet at Lilly og Jakob er bekymret for henne, men nekter å innrømme noe som helst*
*aner ikke hvor foreldrene er heller*
*men er uansett for redd for dem til å oppsøke dem med bulende mage*

Kristy:
*vil for alt i verden ikke dra med denne mannen, men har intet valg*
*vil ikke la datterens liv stå på spill*
*griper tak i armen hans*
*lukker øynene*

Thobias:
*står brått forann Synne*
*tar henne i øyensyn for første gang på lenge*
*kjenner smerten stikker langt inn i hjerterota av å se henne slik*
- Pus..

Saybia:
*banker nervøst på døra*
*svelger hardt*
*hører skritt på den andre siden*
*lukker øyenene*

Tom:
*kjenner hun tar om armen hans*
*lukker øynene og immiverer bort*
*tilbake til England, hvor de alle tre hører hjemme*

Synne:
*hører stemmen hans før hun ser ham*
*bare stirrer ned på skotuppene hans*
*kjenner halsen er tørr som sandpapir*
*får ikke ut et ord*

Leon:
*nær ved å slenge igjen døra når han ser hvem som er utenfor*
*ser på Saybia med det kaldeste blikket han får til*
*har ikke noe til overs for henne lenger*
*lei av løgnene, væremåten hennes, alt*

Kristy:
*presser Sophie mellom henne selv og ektemannen*
*kjenner armene hans klemmer henne tettere inntil seg*
*prøver å presse seg bort i den virvlende vinden rundt dem*
*åpner øynene*
*kvalm*

Thobias:
- Hvorfor har du ikke sagt noe....?
*tar et forsiktig og prøvende skritt mot henne*
*vil ikke skremme henne bort*

Saybia:
*møter det isblikket, og kjenner tunga slår krøll på seg*
*kan ikke for det, men tenner som faan på ham med det humøret*
*lukker øynene for å konsentrere seg*
*merker til sin ergelse at hun skjelver*
- Leon..v..
*presser blikket opp mot ham*
- Vi venter barn

Tom:
*åpner øynene når han kjenner bena treffe landjord*
*slipper Kristy og datteren*
*legger staven inn i kutten igjen*
*meget alvorlig*
-Hva var det for noe?!

Synne:
*kjenner bena er tunge som stein*
*vil løpe, men samtidig bli*
*vil tilgi, vil veldig gjerne det, men er så redd*
-Thobias, jeg...
*kjenner stemmen er nær ved å sprekke*
-Jeg....
*stirrer på skoene hans*

Leon:
*mottar beskjeden som et slag i magen*
*knuger hardt, hardt om døra*
*kjenner raseriet bygges opp*
*presser ut av fortvilt og sinna HVA?!*

Kristy:
*stirrer på ham*
*svelger hardt*
- Jeg vet ikke....
*snur ansiktet bort*
- Går det bra med deg vennen?
*Ser ned på datteren*
*klemmer henne inntil seg*
*kjenner hjertet pumper som en gal*

Thobias:
*Stanser der han står*
*stille*
- Jeg elsker deg.. det vet du
*hvisker stille mot henne*

Saybia:
*kjenner en skjelving igjennom kroppen*
*hører den lynende stemmen*
- ... du hørte meg.
*ser opp på ham*
*prøver å holde blikket stødig*
*kjenner smertefulle tårer samler seg i øyenkroken*
*klemmer dem trassig inn*

Tom:
*ser lenge på dem*
-Er dere i like hel..?
*smiler ikke*
*ser like jævlig ut som da han kom til dem*

Synne:
*brukt opp tårene sine*
*glad til, vet han hater hun gråter*
*svelger hardt*
*klemmer hardt om hendene sine*
-Ja, jeg....
*hvisker spakt til stemmen ikke klarer å snakke mer*
*føler seg så oppbrukt og ubrukelig*

Leon:
*lukker øynene, og snur hodet bort*
*orker ikke se på henne*
*trengte ikke dette nå*
-Thobias..?
*kjølig, men ikke fult så mye som ista*

Kristy:
*nikker kort*
*orker ikke se på ham*
*setter Sophie forsiktig ned på gulvet i leiligheten*
*ser med skejlven blikk innover i stua*
*tilbake der hun rømte fra*

Thobias:
*Ser på henne*
*tar et prøvende skritt mot henne*
- Jeg gjør det ikke igjen.
- Jeg trenger ikke røre deg
- Jeg vil bare hjelpe deg...
*sår i stemmen*

Saybia:
- Hva med ham..?
*kald*
- Det er du som er faren, aldri hørt om et barn med to biologiske fedre, har du det?!
*kjenner redselen og skeptisen hennes erstattes med sinne*

Tom:
-Kristy...
*bedende og lengtende i stemmen*
*har savnet dem så*
-Værsåsnill..gi meg en sjanse til..

Synne:
-Jeg vet det..
-Jeg vet du ikke...
*svelger hardt*
*tvinger blikket oppover*
*holder det på haken hans*
-Men...
*lukker øynene*
*klarer ikke møte blikket hans*

Leon:
-Det var ikke det jeg mente
*åpner øynene igjen*
*ser inn i veggen*
*oppgitt*
*ser på henne igjen*

Kristy:
*Snur seg kaldt mot ham*
- Har jeg noe valg !?
*matt i stemmen*
*går inn på kjøkknet*
*Ser og lukter det totale kaoset*
*støtter seg til kjøkkensbenken*
*presser øynene igjen*

Thobias:
*stille*
- Tilgi meg
- Jeg lover
- Det er over nå..!!
*tar et siste skritt mot henne*
*Så nær at han kjenner pusten hennes mot halsen*
*men rører henne ikke*

Saybia:
- Det var ingenting mellom meg og Thobias.
- Når skal du skjønne det..?
*matt og oppgitt i stemmen*

Sophie;
*Er tidenes sliten og kvalm*
*Ikke vandt til immivering og magi så lenge de har vært i Frankrike*
*Ligger stille på gulvet*
*Skraper neglene i gulvet*
*Helt ødelagt etter morens ørefik, synet av faren, og immiveringa*

Zekiye;
*Står utenfor porten*
*Synes det tok faren veldig lang tid*
*Har en underlig følelse av noe ikke stemmer*
*Strekker hånden forsiktig ut mot eiendommen*
*Merker ingenting lengre*
*Går lengre inn*
*Hever det ene øyenbrynet*
*Forstår at de er dratt*
- Faen ta deg ..

Jonathan;
- Jeg er straks tilbake
*Kysser henne*
*Stryker samtidig en mild hånd over kinnet hennes*
*Smiler*
- Elsker deg

Tom:
*ser på ryggen hennes*
*presser leppene sammen*
*er ikke noen flink kokk eller vaskemann*
*ser på støvet som ligger som et tykt lag over hele huset*
*sier ikke et ord*
*snur seg, og får øye på Sophie på gulvet*
*setter seg ned vedsidenav henne*
-Soph..
*stryker en hånd over håret*

Synne:
*lar blikket gli nedover igjen*
*ser på halsen, brystkassen og hendene hans*
*lukker øynene hardt igjen*
-Kan du få meg vekk herfra...?
*stille*

Leon:
*hever brynene mot henne*
-ikke det, nei?
*tror ikke på henne*
-Vel, jeg har bedre ting å ta meg til enn å høre på deg, Saybia.
-Så om du kunne være så snill å gå?

Lucy:
-Elsker deg
*smiler tilbake og gir hånden hans et fort trykk*
*snur seg mot datteren hans*
-Lykke til da!
*smiler til henne*

Sophie;
*Svarer ham ikke*
*Er i sin egen verden*

Jonathan;
*Smiler*
- Jeg er straks tilbake
*Stjeler et kyss til fra Lucy før han går ut*

Lucy:
*hører døra går igjen, og er plutselig alene i det svære huset*

Tom:
-Sophie?
*rynker pannen*
*hjelper henne opp i sittende stilling*

Sophie;
*Legger hodet forsiktig inntil faren*
*Hvisker*
- Jeg vil ikke tilbake ......