Galtvort- år 1000

Gudrik:
-Vi to skal ta en liten prat når vi kommer hjem.
*kjenner han ikke er så veldig sint*
*mest skuffet*

Wulfric:
- Ylavine..!
*blir dratt , bokstavelig talt, med av faren*
*har ingen kjangs*

Salazar:
*lukker døra bak dem*
*snur seg nådeløst mot datteren*
*så uendelig rasende og hatefull på henne*

Ylvaine;
*Hikster sårt*
- Far, jeg ...
- Unnskyld !!
- Det skjedde ingenting .. !
- Jeg lover ... !!

Gudrik:
-Jeg har ikke ord til å forklare hvor skuffet jeg er over deg nå, Wulfric.
*alvorlig*
*går bortover den brolagte veien*
*holder et godt tak om sønnens arm*

Wulfric:
*svelger hardt*
*sier ikke et eneste ord*
*holder blikket nede*

Salazar:
*ser kaldt på henne*
*lukker øynene*
*åpner dem etter en stund*
- Ikke kall meg Far.
- Du er ikke min datter
*tar tryllestaven hennes*
*knekker den i to*

Ylvaine;
*Gisper*
*Ser staven falle i to enkle biter og treffer gulvet*
*Føler livet plutselig ble uutholdelig*
*Kjenner tårene kommer pressende på*
- Far jeg .. !
*Biter hardt i lippa*

Salazar:
*Ser ned på henne*
- For....
*hever staven*
- Glemiarum.
*ser hun fykr i veggen*
- Du skal ikke huske mitt navn, din mors, eller ditt etternavn.
*fester en sonde på henne*
*immiverer hjem*

Gudrik:
*immiverer med ham hjem*
*tar fra ham tryllestaven*
*sender ham rett opp på rommet sitt sammen med en av tjenerene*
*tar ingen sjanser*
*skal snakke med ham senere*

Wulfric:
*vet ikke hva han forventer seg*
*svelger hardt*
*sitter inne på rommet*
*ser tjeneren står i øyenkroken*

IM; Altså, auch !! :O

Ylvaine;
*Ligger inntil veggen*
*Lammslått og urørlig*
*Vet verken opp eller ned*
*Husker ei heller dem som betyr noe*

Ophelia;
*Hører Salazar kommer hjem*
- Sal ?!
*Kommer ham løpende imøte*
- Fant du henne ?

Arabella;
*Så sønnen komme*
*Alvorlig*
*Fatter ikke at han kunne skuffe dem slik*
*Sukker*
- Kjære ..
*Går inn i stua*
- Vi er ikke for strenge nå .. ?

Salazar:
*Ser på kona*
*vet hun kommer til å knekke nakken hans for dette*
- Ja.
- Skrevende med Wulfric mellom bena.
*kald*

Ophelia;
- Hvaa ?!
- Hvor da ?!
- Og .. hvor er hun ?!!
*Ser etter ham*
*Rynker pannen*

Gudrik:
-Han må lære seg hvem som er sjefen!
-Og at han ikke bare kan gjøre hva han vil.
*setter seg tvert ned*

Arabella;
*Nikker stillie*
- Hvor fant dere dem .. ?
*Ser bort på ham*

Salazar:
*Ser alvorlig på henne*
- I Irland.
- Hun er der ennå
*setter seg ned i stolen*

Ophelia;
- Irland ?!
- Og hun er der fremdeles ?!!
*Stirrer med vantro på henne*
- Herregud ...
- Hun er bare 16 år !!

Gudrik:
-Irland..av alle steder.
*rister oppgitt på hodet*
-Ikke vet jeg hva ...
*sukker*
-De er jo bare barn!

Arabella;
*Nikker stille*
*Smiler skeivt*
- Husker du da vi dro til Irland ... ?
*Ser ned på hendene sine*
- Vi kan ikke ha vært mye eldre

Gudrik:
*vet hun har rett*
-Det er irrelevant.
*reiser seg*
-Wulfric er forlovet!

Wulfric:
*hører foreldrenes krangel nedenfra*
*lukker øynene*
*rasende på alt og alle*

Salazar:
*setter seg ned*
-Ja.
*ser opp på kona*
*fnyser*
- Ja, hva skulle jeg gjøre da?!
- Dra henne med tilbake?!

Arabella;
*Nikker stille*
- Men det var du og .... ?
*Ser bort på ham*

Ophelia;
- Ja selvfølgelig skulle du det !!
- Hvordan skal hun nå klare seg ?!!

Salazar:
*folder hendene i fanget*
*sukker tungt*
- Ikke mitt problem.
*ser opp på henne*

Gudrik:
*sukker tungt*
-Arabella!
*reiser seg og går mot vinduet*

IM: brbbbbb mat

Ophelia;
- Sal !!
*Ser skrekk sjokket på ham*
- Hun er dattera di !

Arabella;
- Det nytter ikke å fornekte det ..
*Ser etter ham*

Salazar:
*lukker øynene*
- JAVEL!
*reiser seg*
- Kom da..!
*griper tak i armen hennes*
*løper nedover mot porten*