Harry Potter Rollespillet 97

Will:
*får Thobias opp igjen*
*ser han er helt borte*
*ser healerene som først sto i sjokk kommer strømmende på*
*slipper stesønnen og lar dem ta ham med*
*sukker tungt*

Larissa:
*ser etter barnebarnet*
*svelger tungt*
*ser på datteren igjen*
*tørker kinnene hennes*
-Christine...
-Vil du ikke holde det en gang?
*redd hun gjør en stor feil*

Noah:
*smiler svakt*
-Mm...

Thobias:
*et stygt brannsår på halve ansiktet*
*blir bært bort*
*kjenner ingenting, helt borte*

Enya:
*smiler svakt tilbake*
- La oss sove
*lukker øynenen sakte*

Therana:
*smiler lurt*
- Det vil du nok skal du se
*vifter med håret*

Nicholas:
- Japp
*gleder seg virkelig til desserten*

Will:
*ser etter ham*
*griper tryllestaven og immiverer hjem*
*antar Elisabeth er interessert i å høre dette*

Noah:
*hører den smått skuffede tonen*
-Har du lyst på barn nå?
*drar dynen ordentlig rundt seg*
*ser ned på henne*

Elisabeth:
*sitter ned knoklene på hendene i munnen*
*suger stille på dem*
*stirrer inn i peisen*
*hører den tunge pusten til ungene*
*sitter og vugger om seg selv*

Enya:
- Vel...
- Imogen og Carlos har flyttet ut av redet, og Ana er jo 17 nå!
- Tvillingene skal jo tilbake på skolen og da... da blir det jo bare du og meg..
- Hadde det ikke vært hærlig å hatt en liten krabat til?
- En som bare er min og din?
*ser opp på ham*
*virkelig tenkt på dette lenge*

Will:
*ser inn i stuen*
-Elisabeth..
*får ikke respons*
*går stille og setter seg vedsiden av*
-Elisabeth
*legger en hånd på kneet hennes*

Noah:
*trekker på skuldrene*
*hører dette er planlagt nøye*
- Hadde det ikke vært deilig å bare være meg og deg?
-Du har hatt unger siden du var sytten..!
-Er det ikke okay å stoppe nå?

Elisabeth:
*hører ikke at han kommer*
*skvetter og hviner til når han rører kneet hennes*
*hikser livredd*
*klemmer om seg selv*
*vet hva han kommer for å si*
*vet om ubrytlighetsløftet mellom Thobias og Oliver*

Enya:
- Jeg er så vant med det..
*smiler svakt*
*sukker*
- Will snakket om lille Norwan... kjente bare verpesjuken tok til ...

Will:
-Jeg tror han er ok
-Han..jeg aner ikke hvorfor..tok rennafart og hoppet ut vinduet
-Jeg fikk tak i ham, og healerene tar seg av ham nå
*lav stemme*
*vil ikke at ungene skal høre*

Noah:
-Bare tenk..
-Søvnløse netter, bleieskift, skriking..
*rynker på nesa*
*rister på hodet*
-Og kanskje om et par års tid kommer det barnebarn?
-Enya, jeg tror ikke det er noen god idé

Elisabeth:
*stivner*
*Ser opp på ham*
*kjenner lettelsens tårer renner ut*
*klemmer seg inntil krampeaktig inntil Will*
*sender takkebønn til Oliver*
- Ungen min lever..!

Enya:
- Det har aldri skadet meg å ha en lillesøster på 5...
*ser alvorlig på ham*
- Nei, ok..!
*trasig*
- Greit, da... blir det ikke da..
*ser ned på dyna*

Will:
*klemmer om henne*
-Så så...
*smiler svakt*
*aldri sett henne så redd før*
*glad han endelig fikk sett at hun også har følelser*

Noah:
*sukker tungt*
-Jeg kan selvfølgelig ikke hindre deg, jeg bare sier at..
-Da er ikke jeg rett mann

Elisabeth:
*hikser inntil halsen hans*
- O...Oliver...han tilga..
*klemmer ham hardt*
*smiler stort*
- Oliver, om du hører meg nå!
- Takk gud..!!
*gråter ut følelsene i armene hans*

Enya:
- Jeg vil ikke ha barn med noen andre enn deg
*ser opp på ham*
- Selvfølgelig ikke med noen andre

Will:
*stryker henne over ryggen*
*stopper sakte*
-Hvem er Oliver?
*rynker pannen*
*ser ned på henne*

Noah:
*skjønner ikke hvorfor hun skulle ønske det*
*sukker tungt*
*gnir seg i øynene med håndflatene*

Elisabeth:
*hikser*
- Xn... til Lucy
*klemmer seg inntil ham*
- Synnes far
*prøver å samle seg, men klarer det ikke*
- Han tok ubrytlighetsløfte på Thoby, så synne og han skulle være sammen bestandig.. GALSKAP!
- Men så ...var det bare en trussel...likevel
*snufser*
*klemmer seg inntil samboeren*

Enya:
*lukker øynene*
*gjesper svakt*
*ligger stille, later som hun sovnet*

Will:
*har ikke fått det med seg*
*klemmer fremdeles om henne*
-Ah..
*ser skjorten hans begynner å bli våt*
*smiler svakt*
-Jeg har aldri sett deg gråte sånn

Noah:
*ser ned på henne*
*svelger tungt*
*reiser seg sakte opp fra sengen*
*trekker på seg pysjbuksen*
*lukker døren stille etter seg*
*går ned i stuen*

Elisabeth:
*hikser*
*synes ikke det er noe morsomt*
- Jeg trodde han var død Will
*klemmer seg inntil ham*
- Jeg kunne ikke stanse ham...for da ville han dø
*gråter inntil skulderen hans*
*bena over lårene hans*
*prøver å tørke tårene som renner*

Therana:
*kommer susende inn døra*
*nynner på en sang*
*går rundt og rundt seg selv*
*gliser*
- MmmmmmMMmmm Hey..!
*smiler bedøvt til Noah*

Imogen:
*går lengre inn i leiligheten*
*hører en gnagelyd, som ei rotte*
*åpner døra inn til badet brått*
*setter i et skrik*

Will:
-Ja..
-Unnskyld, det er bare..
*skjuler smilet*
*legger ansiktet ned i håret hennes*
*blir brått alvorlig*
*syns det er forferdelig at hun bare lot ham holde på*
*sier ingenting om det*

Noah:
-Hallo
*sitter seg ned i sofaen*
*slår på tven*
-Alt bra?
*lener seg tilbake*

Abraxas:
*kvepper selv når han hører skriket*
*snur seg fort*
*stirrer på henne*
-Imogen !

Elisabeth:
*vet han ser annerledes på det*
*føler anger, men kunne ikke*
- Ville du drept ditt eget barn....?
*klemmer seg inntil ham*
- Barnet du selv har født, fostret alene og vært mor for i 22 år?
*hikser svakt*
- Du hadde gjort akkuratt som meg.... ikke døm meg Will

Therana:
*bare gliser tilbake*
*merker ikke hans deprimerte humør*
*hopper over sofaryggen og ned ved siden av ham*
*lener hodet på skulderen hans*
- Han er så nydelig..!!
*stirrer forelsket ut i lufta*

Imogen:
*griper et håndkle og ruller det til en strimle*
*går mot ham og slår*
- Hva.... gjør...du....her....!??!!?
*rød i ansiktet*

Will:
*sukker tungt*
-Det vet du jeg ikke kunne gjort
*alvorlig*
*men liker ikke Thobias så mye at det gjør noe*
*uenig med ham i så og si alt*
-Så.. hysj nå.. kunne fylt en bøtte med alle disse tårene

Noah:
*zapper videre*
-Å, takk, jeg vet det
*himler med øynene*
*ikke i humør til å høre på hennes vås nå*

Abraxas:
*beskytter seg med hendene*
-Nei, Mogen, stopp !
-Au!!

Elisabeth:
*lukker øynene*
*presser tilbake de siste tårene*
*ikke grått på årevis*
*kjenner seg så trett og lettet etterpå*
- Hvordan gikk det med Synne..?
*kjenner klumpen i magen vokser*

Therana:
- Lewis heter han..!
- Spiller el gitar!!
*fniser*
*Ser fort på ham*
*rynker pannen*
*vinker foran ansiktet hans*
- Zombie check!
- Ah, he´s working!
*flirer av det sure utrykket hun får i svar*

Imogen:
*slipper håndkle ned på gulvet*
*presset ham i et hjørne*
- Hva gjør du her !?

Will:
*vet ikke om han bør fortelle det eller ikke*
*ser seg fort over skulderen mot ungene*
*ser de sover alle tre*
-Jeg vet ikke hva som hendte, Thobias sa hun falt ut vinduet.
*snakker sakte*
-Helearne sa at hun mest sannsynlig ikke vil kunne gå igjen

Noah:
*gjesper stort*
*ser bare på tven*
*dytter hånda hennes unna*
*ikke i snakkemodus*

Abraxas:
*ser hun er sinna*
-Jeg..ingenting!
*rynker pannen*
*presser henne unna veien*
*går fort mot døren*

Elisabeth:
*stirrer på ham*
*vil ikke tro det han sier*
*rynker pannen sakte*
*får ikke frem et ord*
*stirrer ut i lufta*

Therana:
- Har det skjedd noe eller?
*rynker pannen svakt*
- Du ser så... Noah er det noe?
*legger hodet på skakke*
*prøver å granske ansiktet hans*

Imogen:
*løfter staven og smeller døra igjen*
*tar den opp mot halsen hans*
- Hva gjør du her?
*iskald*
*hever øyenbryne*

Will:
-Så.. ja..
-Jeg vil anta at det ikke går så allverdens
*klemmer stille om henne*
-Hvordan er du?
-Går det bra?

Frodo:
*ligger helt musestille*
*rynker pannen hardt*
*kjenner en ekkel følelse sprer seg i magen*

Noah:
*vifter henne bort med hånda*
-Vær stille, jeg prøver å følge med
*irritert tonefall*

Abraxas:
*slår armene ut i lufta*
*sukker irritert*
-Jeg skulle se hvor langt du hadde komt
*har selv ikke kommet det spøtt langt*
*sliter*

Elisabeth:
*stille*
- Det går bra...sånn sett..
*klemmer sge inntil den våte skulderen hans*
- Å herregud...
*legger hånda forann ansiktet*
- Vi må finne Lucy..

Therana:
*rynker pannen*
- Følge med på hvalenes parringsdans?
*ser dumt på ham*
- Øh, prøver du å hente inspirasjon eller noe?
*flirer svakt*

Imogen:
- Fant du noe?
*spydig i tonen*

Will:
*stryker henne over pannen*
*nikker stille*
*kan ikke la være å klandre henne i sitt stille sinn*
*hadde kjeftet henne huden full om det var hans barn*
*svelger tungt*

Noah:
-Therana, vær så snill?
*ser surt på henne*
-Gå og legg deg, klokka er mye

Abraxas:
*alvorlig*
-Nei
-Ingenting
*slår bort staven hennes*

Elisabeth:
*svelger hardt*
- Hun... jeg vet hvor hun bor...
*reiser seg sakte*
*sjangler svakt*
- Vi må dra...

Therana:
*ser lenge på ham*
- Er det mamma....?
*stille*

Imogen:
- Var det da vits å ramponere hele leiligheten min !?
*tramper ham surt på foten*

Will:
-ER du sikke på at vi burde dra nå?
*rynker pannen*
-Vi kan ikke bare gå fra ungene!

Noah:
*sukker oppgitt*
*slår av tven*
*reiser seg og går opp igjen trappen*
*nytter ikke å sitte der*

Abraxas:
*skjuler smerten i foten*
-Jeg hadde ikke fått noe bedre svar om jeg spurte deg
*hever brynene*
-Kan jeg få gå nå?