Harry Potter Rollespillet 97

Elisabeth:
- Jeg burde virkelig ikke..
*rister fort på hodet*
- Men værsågod...go ahead
*smiler svakt til henne*

Enya:
*ser lenge på ham*
*går fort bort til ham*
*legger armene rundt nakken hans*
*kysser kinnet hans fort*
*holder om ham*

Therana:
*står utenfor og lytter*
*svelger hardt*
*føler seg som en komplett idiot*
*lurer seg opp på rommet*

Saybia:
- Mitt og..
*kysser ham heftigere*
- Ungene...
*har ikke tid til å finne rom*

Synne:
*smiler takknemlig*
*forsvinner inn på kjøkkenet*
-Hvordan går det med deg og William?
*roper inn i stuen*

Noah:
*klemmer om henne*
-Unnskyld.
-Det var ikke meningen at du skulle føle det slik
*hvisker mot øret hennes*

Leon:
*lenge siden han har følt det slik*
*klarer ikke stoppe*
*tar hintet, og løfter henne opp på skrivebordet*
*lener seg over henne*
*kysser henne hett*

Elisabeth:
*tenkende*
- Mine forhold er alltid turbulente...
- Og det har ikke skjedd noe på en stund..
- Så jeg kjeder meg faktisk litt..
*Ser etter henne*

Enya:
- Du kunne ikke vite
*hvisker tilbake*
*klemmer om ham*
- Og jeg...kjenner Ana bedre enn deg...
- Hvordan skulle du vite...?
*smiler svakt*
*ser opp på ham*
*kysser ham mykt*

Saybia:
*river av ham skjorta*
*åpner buksa og kaster den av*
*desperat etter å føle ham ved seg , inni seg*
*kjenner pusten blir tyngre og tyngre*

Synne:
*kommer ut igjen med vinglasset i hånda*
*flirer*
*dumper ned i sofaen*
-Er det ikke da det kalles stabilt?
*legger haken i hånda*

Noah:
*kysser henne igjen*
-Hvor hadde jeg vært uten deg?
*smiler mykt*
*stryker henne over håret*

Leon:
*smiler svakt av hasten hennes*
*tar seg god tid*
*kysser henne nedover halsen*
*lirker av henne plagg for plagg*
*stryker tungen rundt brystene*

Elisabeth:
- Hvis ikke kjærligheten er en berg og dalbane, hva er da vits med å gå på tivoli?
*ser på henne*
*smiler fort*
- Du da...?
- Har du en elsker gjemt bak gardinene?

Enya:
*smiler svakt*
*legger armene om ham igjen*
*klemmer seg inntil kroppen hans*
*føler seg så liten og trygg*

Saybia:
*kan ikke annet enn å nyte berøringene hans*
*stønner svakt*
- Åh, Leon..!

Synne:
*smiler lurt*
-Det hadde vært noe..
*nipper til vinen*
*sukker tungt*
-Nei, dessverre.

Noah:
*nyter å ha henne i armene sine*
-Du har ikke endret mening altså?
-Du holder deg hos meg?
-William virket nokså ... hva skal jeg si.. glad for å se deg

Leon:
*kysser henne rolig på innsiden av lårene*
*puster tungt når hun sier navnet hans*

Jonathan;
*Ser lenge på datteren før han ser opp på Lucy*
*Vender hodet litt bort når han nikker*
- Det og annet .....

Lucy:
-Hva?
*legger hånden til kinnet hans*
*alvorlig*
-Hva da, Jon..?

Jonathan;
*Rister stille på hodet*
- Du må tro meg .. jeg vet ikke ..
- Det er som dem .. manipulerer meg .. !
*Ser fortvilet på henne*

Elisabeth:
- Det skaper virkelig spenning skal jeg si deg!
*flirer*
*ser fort på vinen*
*motstår foreløbig*
- Jeg har hatt nok av dem
*rister håpløst på hodet*
*alvorlig*
- Oj.... ja.. der følte jeg meg litt...tøs

Enya:
*legger hendene på kinnene hans*
*smiler varmt*
- Nei, Noah det er deg jeg vil ha!!
*kysser ham mykt*
*ler lett*
- Det var bare ..godt å snakke med ham igjen.
- Ikke gå og hate hverandre

Saybia:
*like før hun overtar styringen*
- Kom igjen...! Leon...!
*må nesten le av sin egen utolmodighet*

Emma;
- Ny bok !!
*Klatrer ned fra fanget og løper for å finne*

Zekiye;
- Nei ikke mer nå Emma, gå å les for Sophie
*Trekker bena opp til seg*
*Drar aftenprofeten frem*

Sophie;
*Sur uansett*
*Går med Emma og leker*

Lucy:
-Jeg forstår ikke..
*rynker pannen*
*ser opp på ham*
-Hvem?

Synne:
*flirer svakt*
*rister på hodet*
-Du er nå iallefall åpen om det
-I motsetning til din sønn
*sukker*
*ser ned i glasset*
*snurrer innholdet rundt i glasset*
- Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre.

Noah:
*smiler ned mot henne*
-Det var godt å høre
*klemmer henne*
*kysser leppene hennes igjen*

Leon:
*stryker henne tenkende over låret*
*retter seg opp*
*klemmer om hendene hennes*
*satser på at døra er låst*
*presser seg tungt inn i henne*

Jonathan;
- Jeg vet ikke ..
*Hvisker nesten*

Lucy:
*ser ham inn i øynene*
*svelger tungt*
-Jon..
-Hva er det du sier?

Jonathan;
- Lucy ..
*Klemmer om sprinklene*
*Ser på henne*
- Du er nødt å finne ut av det ..

Lucy:
- Jeg..
-Jonathan, ikke snakk i gåter!
*legger hendene sine over hans*
-Snakk til meg
*senker stemmen*
-Hva er det som foregår?

Jonathan;
- Jeg har gått i en felle ..
*Ser på henne*
- Men jeg vet ikke hvordan jeg kommer meg ut ..

Elisabeth:
*legger hodet svakt på skakke*
- Vel...
- Han har vært veldig åpen om det til meg.
*ser på henne*
- Han møtte Imogen et par ganger
*Ser det gjør vondt for Synne å høre dette*
*men mener det er best hun vet ALT*
- De koste seg... han ventet til hun sovnet, før han ransakte huset etter dop.
- Han fant det, og tok det.
- Så forlot han Imogen når han var ferdig.
*stille*
- Han sa...at dere hadde hatt noen medisiner i huset.. noen han fant litt for fristende..?
*rynker pannen svakt*
- Dine...p piller?

Enya:
*legger hånda bak i det korte håret hans*
*klemmer lippene sine mot hans*
*lukker øynene*
*slipper dem sakte*
- Unnskyld for at det har vært så mye alt annet og så lite meg og deg i det siste
*hvisker*

Saybia:
*stønner høyt*
*legger hodet bakover*
*hyperventilerer*
*prøver å få kontroll igjen*

Lucy:
- Hva har de gjort deg?!
-Hva har de sagt?
*kan ikke gjøre noe hvis hun ikke har noe som helst å gå etter*
-Hvem er det?

Synne:
*lukker øynene smertefullt igjen*
*presser leppene sammen*
-Jeg forstår det simpelthen ikke..
-Han skjønner ikke hvor mye det skader familien
*rister stille på hodet*
*klemmer hardt om vinglasset*
*ser på henne igjen*
*tørre øyne*
-Hvorfor sier han det til deg..?

Noah:
*smiler svakt*
*klemmer pannen sin inntil hennes*
-Det er i orden
-Ingen skade skjedd
*hvisker tilbake*
-Det er tid nok til å ta det igjen
*smiler*

Jonathan;
- Den jenta Lucy .. !
- Det må være henne !
*Svelger*
- Lucy, gå til mitt kontor, du vil finne mappa hennes der ..
- Les den.
*Alvorlig*

Lucy:
-Vil det forandre noe ?
-Hvis jeg hjelper deg, slipper de deg ut?
*klemmer hardt om hendene hans*

Jonathan;
*Trekker på skuldrene*
- Jeg vet ikke .. men det er en kjangs og ta ..
*Ser på henne*

Elisabeth:
*legger hendene alvorlig sammen på fanget*
- Jeg er moren hans.
- En mor viser vel alltid et barn kjærlighet
*smiler svakt*
- Og jeg har virkelig vært ute og kjørt før.
*meget stille*
- Han er vel livredd for å dele tankene med deg.

Enya:
*smiler svakt*
*nikker*
- Ting må bare ordnes..
*kysser ham*
- men ikke i kveld
*smiler lurt*
*stryker ham over lippa*

Lucy:
*hører vakten sier de må gå*
*ser seg fort over skulderen*
-Jeg vet ikke, Jonathan.
-Jeg .. får se hva jeg får til.

Synne:
-Han har brutt løftene sine så mange ganger
-Han kan ikke forvente å få tilliten min tilbake så lett
*bestemt tone*
-Jeg klarer meg på egenhånd

Noah:
*humrer lavt*
*kysser fingeren hennes og deretter leppene*
-Jeg elsker deg

Jonathan;
- Jeg vet du får det til .. !
*Kysser hånden hennes*
*Blir dratt ifra*

Emilie;
- Pappa !!
*Strekker hendene inn til ham*