Harry Potter Rollespillet 97

Will:
*hører hun står bak ham*
*svelger knallhardt*
*klemmer om sine egne hender*
-Jeg skjønner deg ikke..
-Ikke i det hele tatt
-Jeg kan ikke snakke med deg når du har satt opp denne dumme veggen!
-En sarkastisk, kald vegg som skjuler deg totalt!
-Jeg vet ikke om jeg kjenner deg en gang.

Noah:
*klemmer hardt, hardt om hendene hennes*
*kjenner alt er bare et eneste stort rot*
-Jeg trenger tid
*leter etter blikket hennes*

Leon:
*nikker rolig*
*ser ned på stenen*
"One to go.."
-Ned gangen og inn fjerde døra til høyre
-Der er ledig.

Elisabeth:
*Ser kaldt på ryggen hans*
*lukker øynene*
*kjenner en liten del av muren sprikker og faller*
*presser den på plass igjen*
*åpner dem brått*
- Nei.
- Det er sånn det er.
*matt tone i stemmen*

Enya:
*trekker hendene sakte mot seg*
*Ser fort opp på ham*
- Du skal få tid..
*stille*
- Jeg låner Imogens leilighet...
*ser ned igjen*

Thobias:
*nikker takknemmelig*
*snur seg og forsvinner ut*
*så sliten at han snart sovner stående*
*vondt nedentil*
*ikke så enkel denne*

Saybia:
*ligger og halvsover*
*venter på at noe skal skje, noen skal komme*
*men vet ikke hvem*

Will:
*snur seg mot henne*
*flammer i blikket*
-Det er ikke bare sånn det er!!
-Det kan endres!
*kommer brått på sønnen som ligger og sover*
*trekker pusten*
*snakker med lavere stemme*
-Jeg er lei av dette spillet

Noah:
*kjenner den overraskende smerten stikker i magen når han går*
*som biter ham innenifra når døra går igjen*

Leon:
*legger stenen i lommen*
*reiser seg og slenger på seg kappen*
*går rolig nedover gangen, utover*
*skal ta seg en tur til England*

Elisabeth:
*viker ikke blikket fra hans*
*hever øyenbryne kaldt*
- Javel.
- Hva vil du gjøre med det?
*lager det til hans problem*
* et tomt rom innvendig*

Enya:
*immiverer i en tåke full av mørke og tårer*
*kommer sge på en eller annen måte frem til leiligheten og inn*
*siger ned i sofanen*
*stirrer i veggen*
*kjenner krampetrekninger i magen av skuffelse*

Will:
*kjenner nevene knyttes automatisk*
*svelger hardt for å svelge ned brølet*
- Jeg vet ikke
-Er du villig til å ofre noe for meg for en gangs skyld..?

Noah:
*kjenner han virkelig ikke orker være her*
*dryler hendene inn i veggen*
*lener pannen til den*
*svelger tungt*

Leon:
*tar seg inn i Abraxas leilighet*
*ser de begge sover*
*slår på lyset på full styrke*
*drar irritert fra gardinene*
*står ved vinduet og venter*

Elisabeth:
*ser lenge på ham*
- Har jeg ikke ofret kroppen min i 9 måneder for en sønn?
*kald*
- Og ofrer jeg meg ikke nå ved å bære deg et nytt barn?

Therana:
*kommer ned trappene*
*skvetter til*
- Helvette da, hvis du vil ha vinduer så bestill heller.....
*holder seg for pannen*

Imogen:
*rynker pannen*
*reagerer ikke med en gang*
*venter halveis på at det er moren*
*skvetter himmelhøyt når hun ser hvem det egentlig er*
- Xas..!!
- Leon!!

Will:
*stopper helt opp*
*stirrer på henne*
*ante det ikke*
-Det burde ikke være et offer!
-Sønnen vår er ikke et offer!!
-Ei heller dette barnet!
*freser*
*går rasende opp til sønnen*

Noah:
*snur seg sakte*
*ser rådvillt på Therana*
-Hun er gravid..
*tynn i stemmen*

Leon:
*ser Abraxas også omsider våkner til*
-Dere har ikke akkurat hastverk ser jeg
*kald*
-Jeg har ventet og vært tolmodig
-Nå er det slutt
*holder opp stenen*
-Thobias har gjort halve jobben for dere, enda dere er to og han er en.

Elisabeth:
*står igjen i den falske stua*
*lukker øynene sakte*
*får en skjelving igjennom hele kroppen*
*nødt til å komme seg bort*
*men vet ikke hvor*
*og ikke hvem hun skal åpne seg for*
*stoler ikke på noen, i det hele tatt, lengre*
*fått tilitten til medmenneskene ødelagt av eldste sønnen den kvelden*

Therana:
*rynker pannen*
- Hæ...?
- Veggen?
*ser på den*
*går opp for henne hva han snakker om*
*smiler svakt*
- Kult..!
- Gratulerer da, pappa!

Imogen:
- Han har lagt temmelig mange hindringer i veien for oss!!!
*stirrer på stenen*
*rynker pannen hardt*
" Den har jo vært hos mamma..!! "
" Er alt bra med dem ?! "
*løfter blikket mot Leon*
- Vi har prøvd..! Virkelig..!
" Det kan da ikke være stenen........ "

Noah:
*ser strengt på henne*
-Ikke kall meg det
*iskald*
*lukker øynene og lener seg inntil veggen*
-Faen.. faen..
*mumler*

Leon:
-Virkelig ?
*kald*
-For mine kilder sier ikke det samme
*ser på dem*
*legger hodet på skakke*
-Jeg forventet mer fra dere..
*legger staven fra den ene hånden til den andre*

Therana:
*blir stram i maska*
- Hvor er mamma...?
*går mot ham*
*Ser fort inn på kjøkkenet*
- Noah.......?
*streng i stemmen*

Imogen:
*har ikke ord*
*bare frykt for hva som kommer*
*skjelver på lippene når hun presser ut en siste bønn*
- Jeg vet hvor usynlighetskappa er!!

Noah:
*lukker øynene*
-Dro til Imogen..
*kommer på hvor dumt det var*
*han som burde dratt*
*svelger tungt*

Leon:
*stopper opp*
*smiler lurt*
*vinker på henne*
-Kom hit.

Therana:
*Ser ned på ham*
*biter seg svakt i lippa*
*men sikker på hva hun gjør*
*setter seg på huk forann ham*
*legger hendene på kneet hans*
- Hey...du..
- Hva er det du er redd for?

Imogen:
*sender broren et kjapt blikk*
*biter kjeven sammen*
*reiser seg nølende*
*tar et skritt mot Leon*
*skjelver så at hun har problemer med å gå*

Noah:
*ser på henne*
*rister svakt på hodet*
-Jeg kommer ikke til å klare det
-Den stakkars ungen..
*lukker øynene*
-Jeg skjønner ikke hva Enya vil ha en unge med meg for!
*ser opp i taket*
-Jeg kommer til å fucke opp den ungens liv om jeg skal ha ansvar for den...

Abraxas:
*ser etter Imogen*
*rolig uttapå*
*svelger tungt*

Leon:
*tar et forsiktig tak om haken hennes*
-Du tror du vet hvor kappa er
*rolig*
-Har du visst det hele tiden?

Therana:
*stirrer på ham*
*sjokkert over at han har sånne tanker om seg selv*
*måper bare*
- Den stakkars ungen?
- Hallo! Du er den kuleste kisen på planeten!!! Hvem vil ikke ha deg til far?!
- Kunne jeg ha valgt ville jeg iallefall hatt deg!
*oppriktig*
*klemmer om knerna hans*
- Mamma lærer deg hu, herregud, bleier er ingen problem!
*må nesten le over at han tar det så tungt*
*og for en så dårlig grunn, sett fra hennes øyne*

Imogen:
*kjenner tennene klaprer*
*svelger hardt*
*rister svakt på hodet*
- Nei...

Noah:
*rister på hodet av henne*
*syns hun tar for lett på det*
-Det er en unge, ikke et leketøy!
*dårlige erfaringen fra tidligere*
*ser opp på henne*
-Jeg kan ikke

Leon:
-Åh..
-Så du bare sa noe nå, for en nødløsning?
*kald*
*klemmer hardere*

Therana:
- Noah..
*klemmer om knerna hans*
*faller ned på den ene rumpeballen*
- Mamma lager ikke barn m....
" Ok feil...."
- Er det så unaturlig å få barn da?
*legger hodet svakt på skakke*
- Dere elsker hverandre..!
- Mamma har endelig funnet deg!
*kjenner panikken stiger for å miste ham*
- Det blir jo ikke bare deg alene .
- Mamma er jo her..og vi er jo her
*smiler svakt*
- Noah, jeg har ingen tvil om at du kommer til å bli en perfekt far..!

Imogen:
*har ingen idé om hvor kappen er*
*kjenner blikket hans borer seg inn i hennes*
*gisper og prøver å rive seg løs*
*kjenner tårene renner av smerte og frykt*
- Værsåsnill

Noah:
-Det er helt unaturlig!
-Du er vant til å ha småkrabater om deg hele tiden!
-Jeg er ikke det!
*lukker øynene tungt*
*ser på henne igjen*
-Jeg er kanskje en ålreit stefar.. men det er det!
-Hvor jeg kommer fra, er det ikke stas med sånt som dette
-Tvers om
*alvorlig*
*klemmer om armene sine*
*føler seg passe dum som klarer å snakke med dette til Therana, og ikke Enya*

Leon:
*skjønner hun ikke vet*
*dytter henne fra seg*
*ser så mot Abraxas*
*staven i hånda inni kappen*
*alvorlig*
-Og du?
-Like blank som din søster her?
*kjølig*
*får ikke svar*
*retter staven mot ham*
-Dere fikk et lett oppdrag
-Dere er to!
*alvorlig sint*
-Dere burde klart dette
*freser*

Therana:
*Ser alvorlig på ham*
*legger hodet på knerna hans*
*ser opp på ham*
- Alle får pappa panikk... Det er jo en første gang for alle.
- Du er ikke i piratland nå...du vet det?
- Hvorfor ikke bare tenke på hva du vil og ikke hva alle andre vil si?
*rynker pannen svakt*

Imogen:
- Hvordan skal vi vite ?!
*hikser*
- Bestefar fortalte aldri noenting til oss om dødstalismanene!!!
- Xas er en Malfang!!!
*begynner å bli desperat*
- Thobias er sønn av Robin, kanskje han visste noe!!!
- Værsåsnill...!!!

Noah:
-Det der ikke det..!
-Det.. jeg vil ikke det!
-Jeg vil ikke ha barn!
*ser på henne*
*rister tvert på hodet*
*reiser seg opp og går over gulvet*
*fram og tilbake*
*Drar hendene over ansiktet*

Leon:
-Om det er sånn dere vil ha det..
*smiler surt*
-Om dere virkelig ikke har nok guts..
-Skal jeg la dere slippe
-Men tro om igjen, det blir ikke gratis
*forsvinner ut døra*

Therana:
*reiser seg sakte opp*
*svelger hardt*
- Du....
- Kanskje du skulle legge deg inn på et hotell..?
- Komme deg bort herfra?
*biter seg hardt i lippa*
- Tenke litt....?

Imogen:
*stirrer etter ham*
*hikser til*
*ser forvirret på Abraxas*
*kjenner armene hans rundt seg*
- Mamma....! Han går etter dem!!

Noah:
- Ja ...
*svelger hardt*
*ser opp i taket*
*folder hendene bak hodet*
-Be Enya dra hjem igjen..
-Du burde være her med henne..
*stille*

Abraxas:
*klemmer om Imogen*
*ser bare etter ham*
*ser stille ned på henne*

Therana:
*nikker stille*
- Jeg kan prøve..
*biter seg i lippa*
*ser på den plagede sjelen*
- Kan du ikke sette deg ned..?
- Jeg får vondt av å se på deg..

Imogen:
*reiser seg brått*
- Leiligheten min..
*Ser fort opp på ham*
- Hva om...
*styrter mot døra*
*river tryllestaven frem fra kappa*

Elisabeth:
*skjønner Will kommer til å bli oppe hele natten*
*legger seg ned foran peisen*
*takler ikke engang tanken på å nærme seg soverommet*
*hikser svakt*

Noah:
*Rister på hodet*
-Jeg kan ikke sitte nå
*fortsetter å gå*
*svelger hardt*
*drar hendene over ansiktet igjen*

Leon:
*drar opp døra til Imogens leilighet*
*ser inn på Enya*
*går rolig inn*
*alvorlig*
-Enya

Will:
*sovnet vedsiden av sønnen*
*orket ikke gå nde igjen til henne*

Abraxas:
*går fort etter henne*
*griper tak i henne når hun immiverer*

Therana:
*går fort mot ham*
*legger hendene på kinnene hans*
- Det går bra, ok?!
- Det kommer til å gå bra uansett hva dere to kommer frem til!
*lurer på om hun snakker til en vegg, eller om det synker inn*
- Mamma forlater deg ikke.

Enya:
*hikser svakt*
*rynker pannen brått*
- Noah...?
*snur seg*
*stirrer fryktinngytende på Leon*

Imogen:
*immiverer til morens hus*
*antar det er her han vil slå til først*
*løper inn inngangsdøra med Xas rett i hælene*
- MAMMA!!! ANA!!! ATHER!!! LUMEN!!!?
*kommer dundrende inn i stua*
*hikser av lettelse når hun ser skikkelsene på gulvet*

Noah:
-Jeg er ikke redd for det.
*legger hendene over hennes*
*dytter dem vennlig bort*
-Jeg er redd jeg muligens forlater henne
*hører stemmer*
*snur seg fort*
*ser Imogen og Abraxas*
*ser forskende på dem*

Abraxas:
-Er Enya her?!
*ser han rynker pannen og rister på hodet*
-Nei..

Leon:
*smiler kaldt*
*låser døra med et vusj med staven*
*nikker mot magen hennes*
-Gratulerer..
-Du må være svært stolt
*går mot henne, et skritt om gangen*