Harry Potter Rollespillet 97

Will:
*kjenner søvnen holder på å ta ham*
*hører det knaker i kjeven når han gjesper*
-Elsker deg..
*sovner fort og stille*

Abraxas:
*rister stille på hodet*
-Vo..
*biter seg i leppa og ser seg fort til siden*
*ser nedover gangen*
-Voldemort var også ute etter dem..for lenge siden.
-Han fant ikke alle..

Elisabeth:
*smiler svakt*
*setter seg over i senga hans*
*stryker ham over pannen*
*stryker den andre hånda over ryggen hans*
- Elsker deg og...

Therana:
*stirrer på ham*
- Hva skjer hvis man samler alle sammen.....?
*stille*
*kjenner det fryser til nedover ryggen hennes*

Noah:
*hører på klisset fra den andre senga*
*reiser seg*
*trekker forhenget for mellom dem*
*sukker tungt*
*synker ned på krakken vedsidenav sengen igjen*

Abraxas:
-Jeg er ikke sikker, men det kan umulig være bra
*stille en stund*
*ser sakte opp på henne*
-Er du redd?

Healer:
*kommer inn på rommet*
*rynker pannen over opphenget*
*går til Noah*
*nikker fort til ham*
- Er du hennes nærmeste pårørende?

Therana:
*stille*
- Ja.
*ser opp på ham*
- Jeg tror Noah skal gå fra mamma...
*hvisker*
- Hva om det er han som..........?

Noah:
*reiser seg fort*
-Jeg er kjærsten hennes, ja
*livredd for dårlige nyheter*
*klemmer hardt om sengestolpen*

Abraxas:
*rynker pannen svakt*
-Som...?

Healeren:
*rekker ham hånda*
*håndhilser på ham*
- Vel....
- Du var sikkert klar over at ...
*leser i papirene*
- Frøken Venster, var med barn...?
*Ser alvorlig opp på ham*

Therana:
*svelger hardt*
*skotter fort på rommet*
- Han snakket veldig om at... som om han ennå tilhørte piratene..
- Jeg vet ikke, det er bare noe som skremmer meg litt....
*Ser opp på ham*

Noah:
*puster tungt ut*
*ser ned på Enya*
-Ja.. ja det visste jeg
*lukker øynene*
-Er det dødt?
*kjenner en uggen følelse i magen*
*trenger ikke spørre*
*vet det er borte*

Abraxas:
*trekker sakte på skuldrene*
-Jeg kjenner ham ikke så godt
*ser alvorlig på henne*
-Tror du virkelig det er sånn?

Healeren:
*nikker bekreftende*
- Ja, det er....borte
- Var ikke levninger igjen en gang.
*rynker pannen smalt*
- Forgiftet med asoragift
- Vet du hva som kan ha forårsaket dette?
*alvorlig*

Elisabeth:
*sitter og lytter*
*stille*
*lukker øynene hardt*

Therana:
- Jeg vet virkelig ikke.....
*biter seg i lippa*
- Litt misstenkelig, synes du ikke...?

Noah:
*kjenner tårene presser på bak øynene*
*rister på hodet*
*åpner øynene, tørre*
-Nei, jeg har ingen anelse..
*ser ned på Enya*
*svelger hardt*
*lurer på om hun vet det*

Abraxas:
-Kanskje..
*ser på henne*
-Men det stemmer ikke at 'en gang pirat, alltid pirat'
*rister på hodet*
-Folk kan forandre seg

Healeren:
*alvorlig*
*nikker*
- Det samme gjelder din mann
*snur seg mot Elisabeth*
- Nøyaktig samme gift.
- Veldig misstenkelig.

Elisabeth:
- De drakk av samme kjele...
- Jeg drev med å lage eleksirer i går, og de har tydeligvis drukket ut av den....
- De har nok hatt en liten....affære
*ser på Noah*
*håper han forstår det bare er bløff*

Therana:
*trekker på skuldrene*
- Ikke vet jeg....
*stille*
*Ser ned på hendene sine*

Noah:
*stivner svakt*
*ser fort på Elisabeth*
*ser blikket hennes*
*synker lett sammen*
*ser fort på healeren*
*ser ned på Enya*
*svelger tungt*
-Jeg visste det..

Abraxas:
-Tror du ikke det?
-Tror du man en den samme hele livet?

Elisabeth:
*kjenner ikke Noah, klarer ikke lese om han gikk på den eller ei*
*Svelger hardt*
*Ser opp på healeren*
- Det er nok meg dessverre
- Jeg burde rengjort mer

Healeren:
- Et uhell er et uhell
*alvorlig*
*nikker*
- De blir nok liggende en liten uke så giften forsvinner skikkelig fra dem

Therana:
*smiler svakt*
*Ser opp på ham*
- I bunn og grunn ja..

Noah:
*nikker alvorlig*
-Ja. selvfølgelig
*stille*
*ser opp på healeren*
-Takk..

Abraxas:
*rister på hodet*
*uenig*
-Det høres veldig ulogisk ut
-Mennesker kan forandre en

Elisabeth:
*Ser han går ut*
*lukker døra kjapt etter ham*
*sukker irritert*
- Ja det skulle nå bare mangle at et dusin svartespanere skulle spankulere rundt!
*freser ransende*
- Helvette heller.

Therana:
- Ingen jeg noensinne har møtt.
*Ser på ham*
*bestemt i sin sak*

Noah:
*klemmer om Enyas hånd*
*gnir seg i pannen med den andre*
-Åh fy faen
-Har ikke denne familien nok drama å ta av?
*føler seg rådløs og alene*
*derfor irritert*
*ikke vant til dette*

Abraxas:
*smiler skjevt*
-Da har du vært uheldig.

Elisabeth:
*stille*
- Men nå har Leon feilet
*kald*
- Vi vet hva han er ute etter, og vi må få tak i dem før ham
*går mot gangen*
*river opp døra*
- Xas inn hit
*iskald i stemmen*

Therana:
*stille*
*livredd Elisabeth*
*synes utrolig synd i Xas som har henne som stemor*

Abraxas:
*reiser seg sakte*
*går inn til dem*
*lukker døra etter seg*
-Jeg vet hva du skal spørre om
*ser alvorlig på Elisabeth*
-Men jeg aner ikke hvor de er

Elisabeth:
- Hvilken var det han ville at dere skulle finne?
*alvorlig*
- Hvem andre er involverte?
*skikkelig avhør*

Abraxas:
-Stenen og kappen
-Etter hva jeg forsto var det de han manglet
*dødsalvorlig*
*biter seg i leppa*
-Men..da han kom til oss sa han at Thobias hadde allerede gjort halve jobben.
-Så jeg antar det bare mangler en.
*trekker på skuldrene*
-Jeg vetikke

Elisabeth:
*blir likblek når sønnens navn nevnes*
*siger ned på madrassen til Will*
*stirrer stivt forann seg*
- Så det er der han er...
*Ser sakte opp på dem*
- Da er vi nødt til å finne kappen.

Abraxas:
*ler lett*
*tror først det er en spøk*
*ser hun er like alvorlig*
-Tuller du?
-Det er ikke bare å finne kappen!
-Hvem vet hvor den er?

Elisabeth:
*Smiler svakt*
- Tror du jeg er dum Abraxas...?
*rolig i stemmen*
*kjenner raseriet bygger seg opp*
*nødt til å ta det ut over noen*
- I motsetning til visse andre har jeg fått utdelt fra oven noe å bruke tankene mine til!
*kald*

Abraxas:
*skjønner ikke hvorfor hun er så forbanna nå*
*ser rart på henne*
-Men hvis du vet hvor du er, så dra og finn den da for helvete!
*himler med øynene*

Emma;
- Unnsjuld ..
*Ser skyldbetinget ned*

Zekiye;
- Du har hørt at stenen er funnet ?
- Og det av frekkefanden selv ??
*Hever det ene øyenbrynet*

Elisabeth:
- Nei det er ditt oppdrag
*kald*
*ser over på Noah*
- Er pirater like overtroiske som jeg har hørt?
*alvorlig*
*setter på seg en veldig streng kommandørtone når hun skal gjøre noe*

Nicholas:
*Smiler svakt til datteren*
- Hvordan kan pappa være sur på noe så søtt som deg?
*flirer svakt*

Fern:
- JEg har hørt nyheten
*nesten trist*
- Vi har dårlig tid Zekiye