Harry Potter Rollespillet 97

Lewis;
*Smiler*
- Nei gå nå å legg deg ..
- Jeg må opp tidelig i morgen, så jeg må ta natt

Christine;
*Nikker stille*
*Smiler svalt*
- Unnskyld ..

Emilie;
*Rister stille på hodet*
- Du er hele tiden opptatt !!
- Enten med de andre barna eller pappa !

Enya:
- En båt...
- Så kan vi seile avgårde, kaptein
*blunker lurt*
*Smiler svakt*
*klemmer om hånda hans*

Therana:
*Ser overassket på ham*
- Ok..!
*tar hånda hans*
*forsvinner ut med ham*

Sencario:
*klemmer Larissa inntil seg*
*Ser ned på datteren*
*smiler svakt*
- Det gjør ingenting!

Nicholas:
- Ja, beklager
*blunker*
- God natt
*forsvinner fra peisen*

Lucy:
-Er det sånn du føler det..
*sukker svakt*
*stryker henne over kinnet*
-Jeg beklager vennen
-Det har vært mye i det siste

Noah:
-Ay ay..
*smiler skjevt*
*glad hun har fått humøret tilbake*
-Prøv å sov litt nå hva
*klemmer om hånda*

Abraxas:
*immiverer hjem til seg*

Larissa:
*svelger tungt*
-Hvordan føler du deg, vennen..?

Enya:
*ser opp på ham*
-M...
- Du og...
*lukker øynene*
*sovner momentant*

Therana:
*blir med*
* Lizzi hadde aldri tatt med seg Therana hjem xD!!*

Christine;
- Hvor er det .. ?
*Ser på dem*
*Liten i stemmen*

Lewis;
- God natt ..
*Forlater ildstedet*

Zekiye;
*Fremdeles våken*
*Får ikke sove*
*Ligger og ser på den tomme plassen*

Emilie;
*Nikker stille*
*Biter seg i lippa*
*Klarer ikke å se på henne*
*Svelger gråten*

Sencario:
- Barnet....
- Søstrene tok seg av det..
*ser usikkert på Larissa*

Nicholas:
*blir sittende en god stund til*
*lukker øynene*
*går og legger seg på sofanen*

Christine;
*Nikker stille*
*Kjenner tårene kommer pressene på*
*Biter seg i lippa*
- Ta vare på det for meg, vil dere ....?

Zekiye;
*Klarer ikke mer*
*Reiser seg og tuller morgenkåpen rundt seg*
*Går stille ned*
- Nicholas .. ?

Noah:
*sovner etter en stund*
*med hodet på sengekanten*

Abraxas:
*kjenner vel ikke Therana så godt lenger*
-Kjøkken dit
-Bad dit
*peker og forklarer*
*vil bare gå og legge seg*

Larissa:
*ser fort på Sencario*
*rynker pannen svakt*
-Christine...

Lucy:
*legger armene rundt stedatteren*
*klemmer henne hardt*
-Kjære deg..

Sencario:
*ser ned på henne*
*nikker stille*
- Mens du er på Galtvort
*stryker henne over kinnet*

Nicholas:
*hører hun kommer ned*
*lukker øynene*
*sukker tungt*
-ja..?

Therana:
- Ja, det ser jeg...
*smiler svakt*
*ser opp på ham*
- Sofanen din så god ut
*smiler prøvende*
*plutselig veldig beskjeden*

Sencario:
*Ser ned på datteren*
*alvorlig*

Christine;
*Smiler svakt*
*Lukker øynene*
*Slokner stille ut*

Emilie;
*Klemmer henne tilbake*
*Hikster stille*
*Kniper øynene igjen*
*Aldri hatt en mor som Lucy*

Zekiye;
- Kommer du ikke opp .. ?
*Står i trappa*

Abraxas:
-Sov..hvis du vil
*trekker på skuldrene*
-Samme for meg
-Jeg turer hvertfall og legger meg
*spenner av seg skoene på vei mot soverommet*

Lucy:
*trekker henne stille fra seg*
*smiler mot henne*
*tørker kinnene hennes*
-Så så..
-Det går fint

Larissa:
*klemmer hardt om ektemannen*
*svelger tungt*
*vet ikke en gang om den lille er en jente eller gutt*

Emilie;
*Tørker dem bort med håndbaken*
*Nikker stille*
- Jeg skal gå ..

Nicholas:
- Sofanen er god den.....
*stille*
*ligger der han ligger*

Therana:
*nikker stille*
*Ser etter ham*
*Ser ned på sofanen*
*setter seg rolig ned*
*lukker øynene*

Sencario:
*stille*
*går med kona nedover*

Lucy:
*kysser henne fort i håret før hun reiser seg*
-God natt, vennen
*ser på henne som en datter*
*forstår ikke hvor Emilie tar det hun sier fra*
*aldri milslikt henne*
*går ned i stuen igjen*

Larissa:
*glad hun har bestemt seg for å ikke adoptere det bort*
*går stille bortover*
*helt knyst*

Sencario:
*stille*
*går nedover med henne*
- Hva skal vi gjøre...?

Therana:
*blir liggende og tenke en stund*
*rynker pannen svakt*
*synes det er så alt for stille*
*klemmer om teppet*

Imogen:
*sitter hjemme med Norwan*
*sukker tungt*
*vurderer å vekke ham og bare dra på sykehuset*

Saybia:
*sitter med Bian*
*smiler svakt*
- Vil du møte søsknene dine i dag?
*klart å komme litt og litt nærmere ham for hver dag*

Zekiye;
- Kan du ikke være snill og komme opp .. ?
- Det er varmere der oppe ..
*Går lengre inn*
- Kjære .. ?

Bian;
*Nikker stille*
- Det kan jeg sikkert ..
*Smiler svakt*

Emilie;
*Går rett og legger seg*

Jonathan;
*Smiler til Lucy*
*Vært og hentet vin til dem*
- Nå, sover dem ?

Larissa:
-Hvilke alternativer har vi?
*ser fort opp på ham*
-Vi tar med oss ungen hjem
-Vi tar oss av den
*alvorlig*

Lucy:
*setter seg rett ned i sofaen*
*bøyer seg fram og løfter opp det ene vinglasset*
-Ja, de sover
*smiler mykt opp mot ham*

Sencario:
*stille*
*nikker*
- Ja...
- Kenan får en lillebror / søster
*smiler svakt*
- Ikke store forskjellen
*vet det er en enorm forskjell*

Nicholas:
*setter seg opp*
*ser lenge på henne*
*reiser seg sakte*
*går rolig mot henne*

Saybia:
*smiler svakt*
*reiser seg opp*
- De er her nede og leker

Larissa:
*sukker svakt*
-Nei..
*ser opp på ham*
*legger hodet på skakke*
-Alt i orden med deg?

Jonathan;
*Smiler og nikker*
*Kysser henne mykt*
- Skål, for deg, og for at du har stått på ..

Zekiye;
*Står og ser på ham*
*Smiler kort, men svakt*
- Takk ..

Bian;
*Nikker*
*Reiser seg*
*Går etter henne*

Sencario:
- Det begynner å komme seg
*stille*
- Off...
*ser ned på henne*
- Og hva med deg?

Nicholas:
*stille*
*smiler matt*
- Dette her er siste gang...

Saybia:
*legger armen rundt sønnen*
*kan ikke la være å se på halsen hans, arrene etter gjeldene*
- Ikke enebarn lenger nei
*smiler svakt*
*går nedover*
*Ser Leon kommer mot dem*
*iskald*

Lucy:
*smiler blygt*
*Rister på hodet*
-Mest for at du er hjemme igjen

Larissa:
-Begynner å gå inn på meg...
*stille*
*klemmer om ham*
*sukker tungt*
-Jeg vet ikke..
-Det går fint.

Sencario:
- Da er vi enige iallefall
*stille*
- Vi takler dette bedre når ungene er på skolen
*smiler svakt*
*ser på henne*
*stryker henne over pannen*

Therana:
*reiser seg forsiktig opp*
*ser inn til Xas*
*smiler svakt*
*går inn på kjøkkenet for å lage til noe mat*

Larissa:
*smiler skjevt*
-Vi gjør vel det
*legger armene rundt ham*
-Hva skal vi si til familien?
-Til barna?

Abraxas:
*ligger og durer høylytt*

Sencario:
- Sannheten....merkelig nok er det som oftes den som er enklest å leve med....
*ser ned på henne*
*smiler matt*
*sukker tungt*

Therana:
*styrer på på kjøkkenet*
*fikk skrekkelig lyst på noe veldig søtt*
*som eggedosis*