Harry Potter Rollespillet 98

Imogen:
- Jeg har en flaske vodka, og en leilighet, men trenger en bror til!
*gliser*
- Kom a!!
*flirer mot ham*
*strekker ut hånda*

Thobias:
- Henry... visste han om det?
*alvorlig*

Abraxas:
*ser fort mot soveromsdøra*
*antar hun kommer til å sove en del til*
*hun var tross alt ute hele natta*
-Bare en flaske?
-Tror du trenger minst to
*flirer og forsvinner ut på kjøkkenet*

Carlos:
*gnir seg i tinningen*
-Galehus..
*mumler*

Leon:
-Jeg fortalte ham det aldri
*synker ned i stolen bak pulten*
-Men selvfølgelig..
-Han kan ha visst om det.

Imogen:
*ler høyt*
- Weee!

Therana:
*kommer tumblene ut av soverommet*
- Party?
*myser inn mot dem*

Thobias:
- Han var tydelig informert om det.
- Og så sagt videre til Kiye.
- Det ville nå jeg si er den mest logiske løsningen

Abraxas:
*kommer ut igjen*
*rister på hodet mot Therana*
-Ikke for småbarn under 17!
*gliser*

Leon:
-Ja..
*ser mot vinduet*
*smalner øynene smått*
-Det høres logisk ut.
*sukker tungt*
-Ja.

Therana:
- HAHA!!
- Jeg er 17 tenk!!!!
*geiper til ham*
*ser mot søsteren*
*gliser*
*ser brått Carlos*
- HEY!
*hopper over sofanen og i armene på helbroren*

Thobias:
*Ser opp på ham*
*alvorlig*
- Du tror ikke saybia har tipset?
*rynker pannen*

Abraxas:
*ser ut som om han må tenke litt*
*banner lavt*
-Helvete heller
*dytter flasken inn i Carlos' hånd*
*går for å finne jakken sin*

Carlos:
*passer på å holde flasken vekk så den ikke knuser i Theranas klem*
-Hei !
*overrasket over hvor stor gjensynsgleden er blant søstrene i dag*
*klemmer henne igjen*
-Hvorfor er du her?

Leon:
-Nei.
*rister på hodet*
-Hun visste ingenting om det, og du så hvor redd hun var i dag
*tenkende*
-Hvorfor vil Zekiye ha dem?
*skjønner det fortsatt ikke*

Thobias:
- Fordi Zekiye er ei manipulerende bitch, og det har hun alltid vært
*kald*
- Men ja, en kan spørre.....
*tenkende*
- Men Henry er død....right?
*fått med seg overaskende mye hva?*

Therana:
*stråler*
*tross alt ikke sett ham på lenge!*
*og savner en ansvarlig voksen i livet*
- Jeg bare... var her!
*gliser*

Imogen:
- Sikkert like greit, mamma og Noah skal vel feire godt i kveld tenker jeg!
*flirer*
- Øve seg til bryllupsnatta!

Therana:
*stivner*
*stirrer på Imogen*
- Hva...?

Leon:
*nikker sakte*
-Henry er død
*ser fort på ham*
*rynker pannen svakt*
*reiser seg og går sakte mot vinduet*
-Hvem har fortalt det til deg?

Carlos:
*ser fort på Imogen*
-Imogen! Æsj!
*sukker og ser på Therana*
-Har ikke Imogen sagt det til deg ennå?
-Overraskende..
-Mamma og Noah skal gifte seg

Thobias:
*smiler lurt*
- Den samme informanten som har fortalt det til Zekiye tydeligvis....
*dryppende av sarkasme i stemmen*
*ser han snirkler seg rundt*

Therana:
-Å.....
*blir veldig stille*
*ser fort på Xas*
*svelger hardt*

Abraxas:
*ser fort på Therana*
*og deretter de andre*
-Ah, jeg har ikke sagt det ennå nei!
-Imogen er forelsket i Enyas nå tydeligvis forlovede

Leon:
*følger ham med det like kalde blikket*
-Er det du som..?

Emma;
*Våkner av sollyset som kiler henne i ansiktet*
*Spretter opp og gjør sin daglige rutine*
- GOD MORGEN !!
*Hopper og spretter i senga*

Zekiye;
*Stønner*
- Nicholas ..

Bian;
*Leter etter moren*
*Først hos Leon*
*Går rett inn*

Therana:
*måper mot Abraxas*
*tårer i øynene*
*hører det blir veldig stille*

Imogen:
*stirrer fra den ene til den andre*
*Ser ned på søsteren*
- Serriøst Ana !?
*skjønner brått hvorfor det var så vanskelig mellom Noah og Enya*

Nicholas:
*ingen respons*

Thobias:
- Vel
*hører døra går opp*
*snur seg brått*
*ser sakte på Leon*
*hever øyenbryne*

Abraxas:
*trekker bare på skuldrene*
-Bedre å få det overstått nå hva?
*smiler fort*
*ser Carlos står lamslått*
*tar flasken fra ham før den deiser i gulvet*

Leon:
*ser lenge på Thobias*
*snur seg mot døra*
*ser sønnen*
-Bian
*hever brynene overrasket*
-Hva gjør du her?

Therana:
*står med tårer i øynene*
*stirrer på Xas*
- ...Du...lovte!

Imogen:
*snur søsteren mot seg*
- Er det sant?
*kald*
- Er det du som har laget en helvettes sjau hjemme mellom mamma og Noah !?
*freser*
- Helvette Ana, du kan ikke leke deg....THERANA!
*ser hun styrter inn på badet*
*står og måper etter henne*

Zekiye;
*Hører datteren fremdeles ikke gir seg*
*Sukker*
- Emma vær snill ..
- Gå ned så kommer vi snart ..

Emma;
*Spretter på foreldrene før hun løper ned*

Zekiye;
*Snur seg mot Nicholas*
- Nic .. ?
- Nicholas ??
*Legger hånden sin på skulderen hans*

Bian;
- Jeg lette etter mor ..
*Ser fra Thobias til faren*
- Vet du hvor hun er ?

Nicholas:
*ligger kald og urørlig*

Thobias:
*sitter rolig*
*stille*
*smiler bare surt*
*tenker brått på sine egne barn*

Carlos:
*løper etter Imogen*
-Hey, jeg tar det!
-Etter hva jeg nettopp hørte, høres ikke du akkurat støttende ut
*dytter henne unna*
*banker på baderomsdøra*
-Therana?

Leon:
-Sist jeg så henne var hun i dagligstua
*alvorlig*
-Let der du

Synne:
*fått hjelp til å selge huset*
*kjøpt et mindre, enetasjes*
*kan ikke ta seg opp trapper lenger*

Zekiye;
*Hører ham puste*
- Nicholas !
*Rister i ham*
- Kan du gå ned ??

Bian;
*Nikker stille*
- Hva gjør dere ??
*Kommer lengre inn i rommet*

Leon:
-Vi diskuterer .... manneting
*ikke flink med barn*

Nicholas:
*ligger ennå urørlig*
*ok, puster da -.-*

Therana:
*låst døra*
*synker ned inntil døra*
*gråter mot knerna*
*hikser høyt*

Imogen:
*Snur seg mot Abraxas*
- Og du din... hvor lenge har du visst om dette da?!
*kjenner det koker i henne*

Zekiye;
*Setter seg halvveis opp i senga*
- Kjære .. ?
*Rister i ham*
- Nicholas !!!

Bian;
- Hvilke manneting ??

Nicholas:
*ligger urørlig xD!*
*mohoahahha!*

Thobias:
*Snur seg mot ham*
- Dude
*blunker lurt*
- Gå og se etter moren din
- Hun leter sikkert etter deg

Carlos:
-Ana, jeg er ikke sint ..!
-Lås opp, vær så snill
*banker på igjen*
-Ana!
*sukker tungt*

Abraxas:
-Ikke få dette til å handle om meg!
-Hun sa det i går kveld
*går mot døra*
-Du kan få en sup hvis det hjelper!
*får et drepende blikk av Carlos*
*trekker seg rolig unna*

Leon:
*ser på Bian*
*sukker tungt ut*

Imogen:
*svelger hardt*
*dytter Abraxas bort også*
- Herregud har du drukket før eller ?!
*ser hissig på ham*
*banker også på*
- Ana, lås opp
*matt i stemmen*
- Du....
*hører hun gråter innenforbi*
- Var det vits å si det høyt da!?
*Ser surt på Abraxas*

Abraxas:
-Unnskyld, unnskyld!
-Jeg visste ikke hun ville ta såå på vei!
*himler med øynene*
-Ana, unnskyld!
-Jeg mente det ikke!

Carlos:
*ser iskaldt på dem begge*
-Kan dere gå?
-Jeg skal snakke med henne
*freser svakt*