Harry Potter Rollespillet 98

Daniel;
*Smiler*
- Ingenting å takke for ..
*Shaker den tilbake*
*Slipper henne forsiktig*
- Du vet hvor du finner meg
*Blunker hyggelig*
*Snur seg og går videre*

Zekiye;
*Jett om*
*Gikk ikke så bra på jobb heller*
*Mistet flere av sine*
*Ingen som vil si hvor Fern er*
*Om hun ikke var irritert nok*
*Kommer rolig hjem igjen*
*Synes det er tungvint å komme seg til og fra jobb*
*Nødt å finne seg en ny stav asap*
*Går inn i stua og finner Nicholas sovende*
- Sove gjør vi i senga !
*Irritert undertone*
*Setter over på en annen kanal*
*Ser han er våken*
*Setter blikket i ham*

Nicholas:
*åpner øynene sakte*
*ser opp på henne*
*hever øyenbryne*
*legger armene rundt nakken*
- Hm?
*kald*

Kristy:
*ser etter ham*
*smiler svakt*
*går rolig ut fra kaféen*
*en smule lettere*

Zekiye;
- Ikke prøv deg en gang !!
*Vender seg mot tv'en*

Sophie;
*Tripper frem og tilbake*
*Rastløs*
*Synes moren brukte lang tid*

Nicholas:
*ser kaldt på henne*
*fnyser svakt*
- Flott det
*ser på Tven likt*

Zekiye;
- Vil du forklare hva som plager deg ??
*Mer og mer irritert*
*Ser ikke på ham en gang*

Nicholas:
- Ja, tenk , en god del!
*kald*
*snur seg mot henne*
*setter seg opp*
*lener albuene på knerna *
- Så, hvem var den søtingen i parken?
*hever øyenbryne*

Zekiye;
*Kokte over*
- NICHOLAS !!!
*Som at hele huset eksploderte*
*Reiser seg og går ut mot ytterdøra*
*Til sin lille trygge plass*
*Orker bare ikke mer av anklagelsene hans*
*Kan bare ikke navngi Fern*

Lucy:
*smiler skjevt*
*kysser ham fort*
-Vil du jeg skal prate med henne?

Will:
*ser at hun sovner*
*smiler stille*
*blir liggende*

Norwan:
*ser forskremt opp på søsteren*
-Men Thobias!
-Var det noe farlig?
*svelger hardt*

Nicholas:
*reiser seg fort og traver etter*
- Hvis du bare sier meg hvem det er så er jo saken over!!!!
*brøler etter henne*
- Du skjuler noe!!!!!
*griper tak i henne*

Imogen:
*hikser stille*
- Bli....bli her vennen
*stryker ham kjapt over hodet*
*går skjelvent mot soverommet til faren*
*banker fort på*

Norwan:
*ser etter henne*
-Men..!
*vil ikke væer alene om det er noe skummelt*
*går stille etter*

Will:
*myser mot lysstripa*
*ser det er Imogen*
*nikker stille*
*slipper Elisabeth forsiktig*
*går rolig ut og lukker døra bak seg*
-Hva er det?
*ser sønnen strekker opp armene*
*løfter ham opp*

Imogen:
*trekker bort fra døra*
*ser opp på broren*
*hikser svakt*
- Th.....
*ser inn lystripa*
*ser ansiktet til stemoren*
- Thobias.

Will:
*rynker pannen hardt*
*hipser på Norwan*
-Hva.. er han er?
*ser fort mot stuen*

Jonathan;
*Trekker på skuldrene*
- Det er opp til deg ..
*Smiler spakt*
- Om du mener det vil bedre saken

Zekiye;
- Du går ikke glipp av stort ved at jeg ikke sier det !!
*Løfter på krokka*
*Dagens andre betyr som oftest aldri noe bra*
- Så kutt ut !!

Imogen:
*rister fort på hodet*
*svelger hardt*
- Jeg .... jeg hørte om det med Synne..
*biter seg hardt i lippa*
*løfter blikket mot halvbroren*
- Jeg fikk panikk!!
- Han var i parken..

Nicholas:
- Hvorfor sier du ikke noe da?!?!?!
*går opp i ansiktet hennes*
- Hva er problemet!?

Zekiye;
*Svarer ham ikke*
*Vender ryggen mot ham*
*Rasende*
*Tenner opp*

Lewis;
*Fikk et megakult brev av Therana*
*Sjokket, flau, men også kåt*

Nicholas:
- Jeg forstår deg ikke lenger...
*Ser på ryggen hennes*
- Vi skulle ikke ha hemmeligheter for hverandre..
*blir taus*
*kjenner den sure svien i nesen*
- Jeg forstår ikke poenget lengre.

Therana:
*veldig "lur" syns hun*
*latt sinnet og skuffelsen forsvinne*
*kjenner ennå den lille gnisten*

Zekiye;
- Du gikk med på at jobben min var min jobb.
- Jeg synes ikke at du skal forandre på det nå .. !
*Kald*

Lewis;
*Dukker kanskje opp en dag*

Nicholas:
- Jeg snakker ikke om jobben din Zekiye!!
- Og hva faen kan være så forbanna hemmelig med den jobben din!?
*freser*
- En jævla sekretær!

Therana:
*sover søtt*

Zekiye;
*Fordi Ims digger det, og det ikke passer IRL*
*Snapper for henne*
*Snur seg og slår til*
*Tramper nærmest inn*

Nicholas:
*blir stående ute i regnet*
*kjenner kinnet brenner mot vannet*
*lukker øynene sakte*
*tramper fort inn etter henne*
- Jeg og Emma drar.
*kald*

Zekiye;
- Prøv deg og det blir det siste du gjør.
*Grav alvorlig*
*Går runden fra stua til kjøkkenet*

Nicholas:
- Tro meg
*ser etter henne*
*fortsetter opp trappa*

Zekiye;
*Trodde selvfølgelig aldri at han hadde guts*
*Men hører han er på vei opp trappa*
- NICHOLAS !!
*Løper etter*

Nicholas:
*har ikke tenkt å gi seg denne gangen*
*går opp mot barnerommet*
*ignorerer forloveden skrikende bak seg*

Zekiye;
*Kommer løpende opp og stenger for barneværelset*
- Du har ingen rett Nicholas !
- Hun er min, og blir værende her !!