Harry Potter Rollespillet 98

Zekiye;
*Hikster*
- Jeg ber deg ikke om å bli med tilbake
- Men !
- Tro meg på mitt ord, og at jeg ikke ønsket harme !!

Nicholas:
*Ser ned på avisa*
*stirrer ned i ansiktet hennes*
*ser sakte opp på henne*
- Vel.
- Bravo.
*kald*
- Ta imot den stående applausen...... skuespillet er over

Zekiye;
*Biter seg hardt i lippa*
*Vender kinnet til*
*Lukker øynene*
- Jeg viste du ikke ville forstå ...

Nicholas:
*stirrer på henne*
- At du.....
*klarer ikke finne de rette ordene*
- Du burde vite bedre.
*kald*
- Hvordan kan jeg forstå hat og mord?!

Zekiye;
- De er urette menn Nicholas .. !
*Sliten i stemmen*
- Slike menn .. slike skapninger burde aldri ... !
*Får ikke sagt det*
*Prater aldri om det*
*Gjør bare jobben sin*

Nicholas:
- Slike gomper....
*Ser hardt på henne*
- Har du tenkt på at du er forlovet med en?!
- Eller gjør det deg ingenting det !?
*kjenner skuffelsen blusser opp*

Zekiye;
- Det er ikke det jeg prater om ..
*Får seg ikke til å se på ham*

Nicholas:
- Neivel.
*iskald*
- Hva er det snakk om nå !?!?
*brøler mot henne*

Lewis;
- Nicholas ..
*Ser på ham*
*Like alvorlig*

Zekiye;
*Hikster*
- Du er ikke som dem !!
*Ser opp og inn i øynene hans*
*Prøver å få kontakt*

Nicholas:
*stirrer på henne*
- Du burde sitte i Azkaban Zekiye....
- Få en sjel!
*går mot døra*

Zekiye;
- I forhold til visse andre har jeg en hel
- Og ikke en som er delt i to ..
*Står med ryggen til*
*Måtte få det ut*

Nicholas:
*Snur seg mot Lewis*
*må få støtte*
- Er du....
- Zekiye. Det er over.
*svelger hardt*
*føler seg som en hjelpeløs andunge *

Lewis;
*Rynker pannen*
- Nicholas ??!
*Ser fra Zekiye til ham igjen*

Zekiye;
*Snur seg mot Nicholas*
*Hovne øyne*
*Immiverer hjem før Nicholas kommer seg dit*

Nicholas:
*immiverer etter*
*skal ha tak i Emma før henne*

Zekiye;
*Sender Emma med barnepiken ved flumpulver*
*Totalt knust*
*Fikk sendt med dem en lapp*
*Håper Kristy forstår*
*Hører døra blir slått opp akkurat i det de forsvinner*
*Kjenner kulden løper over ryggen*

Nicholas:
- Hvor er Emma....
*går mot henne*
- Zekiye....
*iskald*

Zekiye;
*Har staven sin klar i tilfelle*
- Jeg vet ikke
*Står med ryggen til*

Nicholas:
- DIN JÆVLA MORDER!!!!!!!!!!
- HVOR ER DATTERA MI!!?!?
*brøler mot ryggen hennes*
*aldri vært så redd*

Zekiye;
*Hater å bli ropet til*
*Er både redd og sint selv*
- Hun blir passet på til at du har roet deg Nic
*Snur seg mot ham*
*Har staven i hånden*

Nicholas:
- Hvor faen er hun ........?
*ignorerer staven for øyeblikket*
- Har Fern henne ?!
*skriker ennå*

Zekiye;
*Rister på hodet*
- Nei
- Jeg vet ikke hvor Fern befinner seg en gang.

Nicholas:
*Stirrer inn i de mørke øynene hennes*
- Hva faen tror du du er?!
*freser*

Zekiye;
*Svarer ham ikke*
*Ser bare på ham*
*Rister på hodet*

Nicholas:
- Nei si meg, hva trir du du er!?
- Hvor mange har du drept!??
*gir seg ikke*

Zekiye;
*Er trent opp til å ikke gjøre det hun heller*
*Men Nicholas gjør det ikke lett for henne*
- Det spiller ingen rolle Nic !