Harry Potter Rollespillet 101!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Zekiye;
*Kniper øynene igjen*
*Biter seg i lippa*
*Hører han forsvinner ut av rommet*
- .. unnskyld Nic ..

Carlos:
*klemmer og hysjer svakt på henne*
*hører noen bak seg, men at de forsvinner etter en stund*
*holder om søsteren*

Lucy:
*smiler oppgitt*
*fletter hendene sine inn i Jonathans*
*legger dem rundt magen sin*
-Jeg kan se at du har blå lepper herfra, kjære!

Jonathan;
*Hummrer*

Emilie;
*Dukker opp igjen*
- Nehei .. !
*Tar en dukkert igjen*

Jonathan;
*Plystrer høyt*
*Ser Emilie kommer på flekken*

Emilie;
*Blitt noe blå på leppene*
*Biter seg i lippa på veien opp på altanen*
- Litt kaldt da ..

Lucy:
*presser leppene sammen*
-Litt kanskje
-Gå inn og varm deg
*nikker mot terrassedøren*
*smiler varmt mot henne*
*prøver å fungere som en morsrolle for henne, men får ingenting igjen*

Emilie;
*Trekker håndkledet bedre om seg*
*Nyser på veien inn*

Jonathan;
*Hummrer kort*
- Sånt kan det gå ..
*Kysser Lucy nok en gang*
- Hva sier du ?
- Siste mann utti er et råttent egg ?
*Ser ned på henne*

Nicholas:
*skjønner ingenting*
*går og får Emma i seng*

Imogen:
*hikser inntil skuldera hans*
- Sønnen min er her et sted..!
*klemmer om broren*
*vet knapt hva hun synes*
*vet at når hun trår i land på piratøya, kommer hun til å slite voldsomt*

Lucy:
*ser opp på ham med et smil om leppene*
*zipper ned glidelåsen og tråkker ut av kjolen*
-Ser ut som om det blir deg!
*klatrer opp på rekkverket og stuper uti*

Carlos:
*stryker henne over ryggen*
-Hva er du redd for?
*ser alvorlig ned på henne*

Imogen:
*hikser svakt*
- At han...at han ligner på meg..!
*Ser opp på ham*
- At jeg ser han virkelig er...min!
*hvisker*

Thobias:
*står ute på dekk og stirrer ut mot horisonten*
*stille*
*venter på stormen*

Carlos:
*nikker stille*
*holder armene tett om henne*
-Er du redd han skal gjenkjenne deg?

Synne:
*vært inne og sjekket til ungene*
*glad de sover tross alt som skjer*
*ser Thobias står rolig alene*
*går mot ham*
*stryker en hånd over skulderen hans*
-Går det bra?

Imogen:
*snufser*
- Han er vel.. han er vel seks år nå
- Det er så lenge siden jeg så ham sist
*hvisker stille*
- Hva om...hva om..!?

Thobias:
*stille*
*snur blikket trett mot henne*
- Dette kommer til å bli et helvette..
*tar hånda hennes*
- Jeg kommer til å såre deg

Carlos:
-Seks år ..
-Jeg tror nok ikke han kommer til å forstå
*klemmer om henne*
*legger hodet over hennes*

Synne:
*rynker pannen svakt*
*ser undrende opp på ham*
-Hva mener du?

Imogen:
*hikser inntil brystkassen hans*
*stille*
- Og...han.....
*skjelven i stemmen*
- Pirater forstår ikke forskjell på nei og kom ann!

Thobias:
*ser ned på henne*
*svelger hardt*
*vet ikke helt hva han skal si*
*føler seg så motløs*
- Det flyter av....
*trekker svakt på skuldrene*

Carlos:
*ser fort ned på henne*
*rynker pannen hardt*
-Jeg skal ikke la ham gjøre deg noe, Imogen, det lover jeg!

Synne:
-Thobias, jeg forstår ikke..
*legger hendene på kinnene hans*
-Jeg elsker deg
-Snakk til meg
*svelger hardt*
-Hva ..?

Imogen:
*smiler tappert opp til ham*
*vet han kommer til å ha nok med deg selv, og ta vare på Thea*
*rister svakt på hodet*
*klemmer hardt om ham*
*lukker øynene*
*stille en stund*
- Tror du de....henter de andre nå?
- Mamma og de...

Thobias:
*ser henne inn i øynene*
- Det flyter av alkohol, dop og damer..
*hvisker*
- Jeg kommer til å såre deg

Carlos:
*trekker på skuldrene*
-JEg vet ikke
-Jeg vet ingenting, og det gjør meg gal
*sukker tungt*

Synne:
*ser lenge opp på ham*
*stryker ham sakte over kinnet*
-Bare sånn som det..?
-Gir du opp så lett?
*store tårer i øynene*
*tok mye av henne å ta ham tilbake*

Imogen:
*snufser svakt*
*prøver å ta seg sammen*
*har to barn å ta vare på, kan ikke bare gi helt opp nå*
- La oss håpe de ikke blir dratt med i dette
*hvisker*

Thobias:
- Du aner ikke hvordan det er
*hvisker*
*kjenner sinnet småkoker langt bak i bevisstheten*

Therana:
*åpner øynene sakte*
*rynker pannen svakt*
*kan ikke huske hvor hun er*

Carlos:
*nikker seg enig*
*ser seg rundt på det store skipet*
-Det er det samme skipet..
*stille*

Synne:
-Nei, jeg vet ikke det!
*klemmer om ansiktet hans*
-Derfor må du fortelle meg, snakke til meg!
*øynene fulle av tårer*

Abraxas:
*sitter ved henne*
*sitter og leser avisen for tredje gang*
*venter på at hun skal våkne*

Imogen:
*stille*
*nikker enig*
*sukker tungt*
*hører døtrene våkner til*
*smiler fort til Carlos og forsvinner fort *

Thobias:
- Jeg gjør jo det!
*hvisker tilbake*
*svelger hardt*

Therana:
*smiler svakt*
*lukker øynene*
*ligger og vil ikke virkelig våkne*
*så uendelig sliten*

Carlos:
*smiler svakt etter henne*
*går for å finne Thea*

Synne:
-Hvorfor har du så lite tro på deg selv?
-Du må ikke ha andre, du må ikke dope deg!
-Hvorfor?
*ser skjelvent opp på ham*
-Du er sterk nok til å stå imot

Abraxas:
*legger ifra seg avisen på armlenet*
*stryker henne over håret*
-Therana..?

Thobias:
- Det er ikke bare å stoppe...
*hvisker*
*lukker øynene*
*skubber henne forsiktig bort fra seg*

Therana:
*smiler svakt*
-Mmm...
*åpner det ene øyet*
*ser opp på ham*

Saybia:
*står brått ved enden av Leons seng*
*smiler lurt*
- Leon...

Synne:
*ser på ryggen hans mens tårene strømmer*
-Så gjør det for meg!
-Gjør det for barna!
-Vær sterk for oss, Thobias!
*hører stemmen knekker*

Abraxas:
*smiler svakt*
-Du har sovet lenge..

Leon:
*sover med et øye åpent og staven i hånden*
*setter seg fort opp*
*ser lenge på kona*
*hever brynene*
-Ser man det.

Thobias:
*drar hendene over ansiktet*
*puster tungt inn i hendene*
*vet hvordan disse gutta er, hadde ikke tenkt å dra med seg Synne og ungene*
*vet det er bedre å gå fra dem nå, på en skikkelig måte*
*sier ingenting*

Therana:
- Ja, jeg var trøtt...
*ser opp på ham*
- Alt ok...?

Saybia:
*har en tynn gjennomsiktig kjole på seg*
*hever øyenbryne*
*kryper opp i senga, nedover mot ham*
- Mmm....

Synne:
*får ingen repsons*
-Alt dette.. jeg har gått gjennom et helvete pga deg!
-Gjennom alle disse årene har du såret og forlatt meg gang på gang
*prøver å holde stemmen stødig*
-Dette er siste gang.
*presser leppene hardt sammen*
*snur seg og går tilbake til barna*
*kjenner tårene bare triller*

Abraxas:
*nikker*
-Enn så lenge..
-De andre sover ennå
-Du må være sulten..?
*reiser seg og ser ned på henne*

Leon:
*heiser seg opp i sittende stilling*
-Hva er det du vil?
*uttrykksløs*
*kan lese henne som en åpen bok*
*vet når hun spiller*

Jonathan;
*Måper*
*Trodde ikke hun turte*
- Ehm, ey, det der er juks !
*Sliter med buksebeltet*
*Får til slutt ALT av seg, og hopper utti*
*PLASK*

Zekiye;
*Kommer seg vaklende ut av senga*
*Prøver og fokusere, men ser dobbelt av alt*
*Lister seg mot vinduet*
*Får åpnet det helt*
*Nødt å komme seg ut og finne staven sin*

Lucy:
*stryker vannet ut av øynene*
*måper når hun sr ham*
-Jonathan!
*ser fort mot terrassen*
*håper ikke Emilie ser på*
*snur seg boort når han hopper*
*ler høyt og snur seg mot ham*
-Galning!