Harry Potter Rollespill nr 81

Will:
*hun sovnet igjen, for så og våkne*
*Synne har kontroll*
*sitter våken*
*skal ikke sovne*

Thomas:
-Hvor har du vært?
*hever brynene*

Elisabeth:
*Ser på ham*
-Du ville ha meg ut, og nå vil du vite hvor jeg har vært..?
*hever øyenbryne*
-Jeg trodde du var likegyldig
*kjenner ennå smaken av Robin*
*og vet at karamellsausen ennå sitter på kroppen*
*vil ikke gå for nærme Thomas*

Thomas:
*freser*
-Jeg sa aldri at du måtte gå ut, Elisabeth
-Hvor har du vært, spurte jeg?
*ikke blid*

Elisabeth:
*Ser på ham hvor rasende han er*
*Svelger*
*for første gang, skeptisk*
*rynker pannen*
-Ute...
*tar et skritt tilbake*

Thomas:
-Ute..
*nikker ironisk*
-Ute hvor?!
-Vet du hvor bekymret jeg var?!!
-Tea spurte etter deg!

Elisabeth:
*svelger*
*Ser på ham*
-Jeg skal gå opp til henne!
*oppgitt i stemmen*
*går mot trappa*
*Sender ham et kjapt blikk*

Thomas:
*ser på ryggen hennes*
-Var du hos ham?
*vet hun vet hvem han mener*

Elisabeth:
*kjenner karamellen mellom tungertuppene*
*klemmer hånda sammen*
*Svelger*
-Nei
*nøler med svaret*

Thomas:
*ser lenge på henne*
*kjenner henne*
*hun lurer ikke ham*
*men nikker*
*vært gift i knapt en uke, og hun har vært utro allerede*

Elisabeth:
*Ser på ham*
*Svelger*
*klarer hverken å gå opp, eller gå ned*
*Ser ned på trappetrinnet*
*puster fort*
*blinker bort tårene*
-Jeg trodde du skulle forlate meg

Thomas:
*fnyser*
-For noe min far gjorde?
-Nå er det vel heller du som har forlatt meg, Elisabeth

Elisabeth:
*Ser seg over skulderen, et såret blikk, ned på ham*
*Skjønner at det året, med så mye arbeid, og håp,bare var bortkastet*
*skjelver*
*kjenner skuffede tårer renner ned ansiktet*
*går opp trappen*

Thomas:
*hører hun går videre oppover*
*hadde trodd hun skulle si noe*
*protestere*
*alltid tenkt at hun kun var hos ham, fordi Robin var vekk*
*viste seg at han hadde rett*
*svelger hardt*

Elisabeth:
*ser inn til datteren*
*Ser hun sover*
*svelger hardt*
*lukker øynene*
*sukker*
*forvirret og deprimert*
*Snur seg*
*går ned igjen til Thomas*
*klarer ikke se på ham*

IM: middag!

Thomas:
*satt seg ned i sofaen*
-Drar du igjen?
*hever et bryn*

Elisabeth:
*Svelger hardt*
*Ser på ham*
-Er det det du ønsker..?
*alvorlig*

Thomas:
-Mine ønsker har ikke hindret deg før.
*rolig og småkjølig*
*men vil ikke at hun skal dra*

Elisabeth:
*Ser på ham*
*ser vekk*
*Svelger hardt*
*lukker øynene*
*vet ikke hva hun skal si*

Thomas:
-Men jeg vil vite hvorfor

Elisabeth:
*svelger hardt*
*Ser på ham*
-Hvorfor...hvorfor alt bare går til helvette?
*hånlig snev i stemmen*
*men blodig alvor*

Thomas:
-Nei.
-Hvorfor du ligger med ham!
-Hvis noen har gjort livet ditt til et helvete, så er det ham, Elisabeth!
*fatter ikke at hun skjønner det*

Elisabeth:
*Svelger hardt*
-Han har gitt meg en sønn
*Ser på ham*
-Han elsker meg på en måte som....
*har ikke ord for det*
*kjenner tempen stiger*
-Og hvem er du egentlig!?
-Sitter der og dømmer meg og mitt liv!

Thomas:
-[b]JEG[b] er den som bryr meg om deg!
-Han bare bruker deg!

Elisabeth:
-Hvordan vet du det?!
*skriker*
-Du vet ingenting!!
*hikser svakt*
*prøver å roe seg*
-Du vet ikke hvordan det er...det vet Robin
*kjenner en tåre renner ned kinnet*
*tørker den irritert bort*

Thomas:
-Men hvordan i helvete mener du at jeg skal forstå alt som foregår inni hodet ditt?!
-Du snakker aldri til meg, jeg kan ikke bare gjette!