Harry Potter Rollespill nr 81

Lucy:
-Ja, du har sagt det et par ganger nå, så jeg tror jeg har skjønt det!
*irritert*
-Kan du ikke bare la det gå?!

Synne:
*sukker*
*legger hodet i hendene*
*ser opp mot Nilus*

Thomas:
-Nei..
-Vi er her på grunn av deg.

Thobias:
*Ser fra Thomas til Elisabeth*
*alvorlig*
*rynker pannen*
-Er jeg blitt utvist eller noe?
-Er Synne gravid?

Elisabeth:
*Ser på ham*
*Svelger hardt*
*Ser seg rundt*
-Thoby..
*går mot ham*
*Ser opp på ham*
*litt lavere nå*
*tar hendene på kinnene hans*
*Ser inn i øynene hans*
-Røyker du Maihujana?

Thobias:
*Stirrer moren i øyene*
*svelger hardt*

Thomas:
*hører ikke noe svar*
*antar det betydde ja*
*svelger*
*drar en hånd over ansiktet*

Oliver;
- Ok, greit.
*Nikker*
*drar frem aften profeten igjen*

IM; Marijuhana faktisk

Lucy:
*ser avisen kommer opp foran øynene hans igjen*
*irritert*
*snur seg*
*går ut av stuen*

Oliver;
*Skuler over avsisen*
*Sukker*
*Legger avisa ifra seg*

Lucy:
*lukker døra til stuen hardt igjen etter seg*
*syns han bør være moden nok til å la det gå*

IM: Ja eg får kje t å skriva d xD!!

Elisabeth:
*står med tårer i øynene*
*Ser på ham*
*gjør noe, som hun ikke har gjordt med ham siden han var veldig liten*
*klapsker til ham med håndflaten*

Thobias:
*stønner av smerte*

Thomas:
*hører klapset*
*og deretter Thobias*
*stille*
*sier ikke noe*

Elisabeth:
*Ser på ham*
*Ser sjokket i ansiktet hans*
-Hvordan våger du..?
*iskald*

Thobias:
*Ser på henne*
*svelger hardt*
*ser på Thomas*
*lukker øynene*

Thomas:
*alvorlig*
-Hvor er det?

Thobias:
-Synne kastet det i vannet.
-Det er ikke mer
*alvorlig*
*åpner øynene*

Elisabeth:
-Det er alltids mer
*alvorlig*

Thomas:
*sukker*
-Godt...
*hører hva Elisabeth sier*
*rynker pannen svakt*

Thobias:
*Ser på henne*
-Mamma, det er ikke mer
*alvorlig*
*nesten desperat i stemmen*

Elisabeth:
*Ser på ham*
-Hvis du har mer, får du ikke komme hjem
*iskald*

Thomas:
-Elisabeth, hør på gutten
-Han har ikke mer
*rolig*
*matt i stemmen*

Elisabeth:
*blir stille*
*men ser likevel granskende på Thobias*
*hever øyenbryne*

Thobias:
*kjenner hjertet slår hardere enn normalt*
-Det...det er ikke mer mamma
*ser henne i øynene*

Thomas:
-Men vi skal ikke høre noe mer om dette fra deg.
-Er det forstått?

Thobias:
*Ser på dem*
*svelger*
-Ja...
*veldig stille*
*merkelig blek*

Thomas:
*nikker kort*
-Godt.
*småkjølig*

Thobias:
*svelger hardt*
*Ser ned i bakken*

Elisabeth:
*Ser på ham*
-Jeg forstår deg ikke..
*tårer i øynene*
-Du vet hva det..gjør med en person, og du
*lukker øynene*
*kjenner tårene renner*
-Vil du ende opp som meg?
*hikser svakt*

Thobias:
*Ser på moren*
*kjenner samvittigheten renner over når hun gråter*
*Ser ned*

Thomas:
*hører Elisabeth gråter nå*
*sukker*
-Du vet konsekvensene av dette hvis du fortsetter.

Thobias:
*Ser på dem*
*svelger hardt*
*klarer ikke se moren gråte*
*snur ryggen til*
*går fort mot fangekjelleren*

Thomas:
*hører skrittene hans forsvinner*
*og Elisabeth som fremdeles gråter*
*sukker tungt*

Elisabeth:
*hikser*
*glad at det ikke er friminutt*
*svelger hardt*
*snur seg*
*klemmer seg inntil Thomas*

Thomas:
*rynker pannen*
*svelger*
*legger armene forsiktig rundt henne*
-Det ordner seg nok