Harry Potter Rollespillet 103 :O

Imogen:
*smeller til ham med den andre*
*kjenner det koker innvendig*
- Du planla kidnappingen av søsknene mine!!
*holder fingeren mot ham*
- Tro meg, dette skal du få angre!
*truende i stemmen*

Therana:
*klemmer seg inntil ham*
*hikser*
- Det... det er ...farfar er der oppe..!

Enya:
*ikke tilstede*
*i sjokk*

Sencario:
*gråter stille inn i håret på Larissa*
*klemmer hardt om henne*

Lucy:
*ser fort ned på Emilie*
-Nei, ikke helt..
*ser opp på ham igjen*
*smiler svakt*
*ser mot vinduet*
-Om .. om vi kommer oss tilbake til England..
-Vil de følge etter oss?
*stille*

Carlos:
*blir helt stille*
-Therana?
-Hvordan kan du vite det?
*rynket panne*

Noah:
*hjelper henne inn på rommet*
*pakker henne inn i dynen*
-Jeg er straks tilbake..
*går for å hente noe beroligende*

Larissa:
-Datteren vår ..
*hikser høyere når hun sier det selv*
*som om det blir mer reelt når noen av dem får sagt det*

Xander;
*Oppvakt*
*Holder et godt grep om begge armene hennes*
- Du vet ikke hvem du kjimser med Imogen ..
*Går truende mot henne*
*Presser henne opp mot veggen*
*Alvorlig*
- Du vil angre om du prøver deg på noe.

Jonathan;
*Smiler svakt, trist*
- Jeg beklager kjære ..
- Jeg beklager alt dette jeg har påført deg ..

Therana:
- Det var han som kom og hentet meg
*hikser*
- Han snakket om oss som barnebarn!
- Sa han hadde sett deg!!
*klemmer seg tett inntil broren*
*kjenner Ather stryker henne på ryggen*
- De skal ta oss med bort herfra

Enya:
*blir liggende og stirre *

Sencario:
*hikser sårt*
*for vondt til å takle*

Imogen:
*snur ansiktet bort fra ham*
*kjenner kroppen hans truende mot sin*
*kniper øynene hardt sammen*
*vet han mener det*

Lucy:
*snur seg mot ham igjen*
*smiler spakt*
*rister på hodet*
-Det eneste som betyr noe er at du er uskyldig.
-Resten skal vi klare å takle.

Carlos:
*rynker pannen hardt*
-Bort?
-Hva mener du, bort?
*en isende kald følelse i magen*

Noah:
*kommer tilbake igjen*
*setter seg ned på sengekanten*
-Sett deg opp.
*setter et glass med vann i hånden på henne*

Therana:
- Draconiz land...
*skjelver svakt*
*kan se konturene av brødrene nå*
*rynker pannen hardt*
- Christine...?

Enya:
*gjør som han sier*
*helt borte*

Noah:
-Sånn ja..
*legger pillene i den andre hånden hennes*
-Ta disse.
-Det vil hjelpe.
*rolig når alle andre ikke er det*

Carlos:
*legger hodet i hendene*
-Det er ikke mulig ..!
*hisser fortvilt*

IM: brb mat

Enya:
*ser usikker på ham*
*men heller pillene inn likevel*
*lukker øynene og legger hodet mot skulderen hans*

Therana:
*stirrer mot en kvinnelig skikkelse lengre inne*

Xander;
*Hører barna*
*Sukker*
*Slipper henne*
*Går til vinduet*

Christine;
*Sitter forskremt i et hjørne*
*Freser mot alle som nærmer seg*
*Vil ikke gi fra seg datteren*

Jonathan;
*Nikker bestemt*
*Med på den*

Imogen:
*snur seg instinktivt mot tvillingene*
*kjenner han gir slipp*
*skynder seg bort for å ta vare på ungene*
*skuler på ham*

Therana:
- Christine, er du ok?!
*myser mot henne*

Xander;
- Ikke finn på noe tull.
*Skuler på henne*
- Og ikke forlat rommet.
*Alvorlig*
*Går ut derifra*
*Skal gå runden*

Christine;
*Svarer ikke*
*Sitter og vugger datteren*
*Får henne ikke til å slutte å gråte*

Noah:
*holder om henne*
-Såså ..
-Det blir bedre nå.
*merker hun blir døsigere*

Carlos:
*rynker pannen*
*ser fremdeles ingenting*
*mistet brillene sine på veien*

Lucy:
*merker han er lite samarbeidsvillig*
*sukker svakt*
-Ok .. hvis vi bare hadde kommet oss bort dit.
*ser langt mot andre enden av byen*
*biter seg hardt i leppa*
-Urealistisk ..

Imogen:
*freser etter at han går*
*kjenner Liz biter henne i brystet*
- Au..
*Ser ned på det lille barnet*
- Er faren din stygg hmm?
*skuler mot døra*
*har sin egen lille teori om at han er faren*
*husker ingenting*
*vet ingenting*

Therana:
*myser*
- Christine?
*hører ingenting*

Enya:
*lar ham dulle med henne*
*vet hun snart kommer til å sovne om hun vil eller ikke*

Noah:
*kysser pannen hennes*
*legger merke til en duft av henne*
*som lukter veldig maskulin mannesvette*
*rynker pannen svakt*

Synne:
*sitter på kne i hagen*
*tok Sallys råd*
*kjenner svetten siler ned i ansiktet*

Enya:
*helt døset bort*
*stønner svakt*
*siger i armene hans*

Thobias:
*står bak ryggen hennes*
*vet ikke om han skal kremte eller ei*
*setter seg bare ned og kaster oppi røttene hun har lagt fra seg i en kurv*
*hipster på den*

Therana:
*hører brått en stemme igjennom mørket*
*en ung mannestemme*
*merker Christine klynker mer til*
*får beskjed om å komme ut*

Noah:
*ser hun glipper med øynene*
*stryker henne over pannen*
-Bare sov ..
*ser hun gjør det også*
*smiler svakt*
*vet hun trenger det*

Synne:
*legger ikke merke til ham i begynnelsen*
*står på alle fire og river opp ugress*
*innser dette kan ta veldig lang tid*
*setter seg ned på knærne*
*puster tungt ut*
*hører bevegelser bak seg*
*snur fort på hodet*
*stivner til*

Thobias:
*stykker til når hun stykker*
*stanser midt i bevegelsen*
*vet ikke hva han skal si, forholder seg derfor taus*
*prøver seg på et kort ,kort smil*

Enya:
*klarer ikke holde øynene oppe lengre*
*sovner helt av*

Synne:
*trekker av seg hanskene*
-Hva vil du?
*legger hendene på lårene*
*reiser seg sakte opp*

Noah:
*legger henne ned i sengen*
-God natt..
*sukker svakt*

Jonathan;
*Smiler skeivt*
*Ser i hennes retning*
*Nikker*
- Vi klarer det
- Trenger bare litt tid ..
*Smiler tappert*

Christine;
*Må tvinges*
*Får igjen på den harde måten*

Thobias:
*senker blikket fort*
*sukker tungt*
- Jeg....
- Tilgi meg..
- Jeg vil ikke unnskylde meg.
- Det var helt for jævlig mot dere alle sammen
*ser sakte, redd opp på henne*
- Jeg kan ikke annet enn å ..
*trekker på skuldrene*

Nicholas:
*sitter og vugger på sønnen sin*
*aldri vært så stolt*
*Ser over på Zekiye*
*smiler lurt*
- Du er så nydelig
- La oss lage flere..!

Therana:
*fikk beskjed om å ta ungen fra henne, med kniv mot strupen*
*går ut til barnefaren med den*
*freser rasende mot Adrian*
- Jeg håper du brekker alle bena i kroppen din!

Lucy:
-Jeg tror ikke vi har så mye tid, Jonathan!
*sukker tungt*
-Før eller senere kommer de til å oppdage at du ikke er der!
*er bare fryktelig redd*

Synne:
*ser lenge på ham*
*sukker oppgitt av det uskyldige blikket*
-Du trenger hjelp, Thobias!
-Jeg vet jo aldri hvordan du vil reagere på noe som helst!

Thobias:
- Jeg vet det...
*stille*
*hever hånda*
- Jeg vet det...
*prøver å få kontroll før hun brøler ut*
- Unnskyld.
- Men... hvor skal jeg få hjelp her?

Synne:
*trekker stille på skuldrene*
*presser leppene hardt sammen*
*lukker øynene*
-Jeg er redd for deg.
-For hva du kan gjøre.

Adrian:
*tar imot barnet*
-Ikke skyt budbringeren.
*ser bare kaldt på henne*
-Gå tilbake til de andre.

Zekiye;
- Hah .. !
- Du kan jo tro ..
*Smiler skeivt*
*Drar hånden over håret til datteren*
*Akkurat fått henne til og sovne*

Jonathan;
*Nikker*
*Vet at livet fra nå av blir bare en evig flukt*
*Om dem bare kommer seg derifra*
- Gå i forvegen.
- Jeg vet om en annen vei for meg.
*Ser på Lucy*
*Smiler varmt*
- Vi klarer dette .. !

Christine;
*Rådvill*
*Prøver og rive seg løs*
*Roper på datteren*

Lucy:
*nøler
*liker ikke å måtte skille lag*
*bøyer seg opp og kysser ham*
-Jeg elsker deg.
*alvorlig*
-Kom, Emilie.
*snur seg mot stedatteren*
*rekker ut hånden med henne*