Harry Potter Rollespillet 103 :O

Lucy:
*hører dunket*
*ser hun ligger på bakken*
*og at dissen fortsatt har stor fart*
-Emilie!
*fort nede vedsiden av henne*
*snur henne over på ryggen*
-Går det bra med deg?

Emilie;
*Tar seg til kneet*
*Fremdeles i sjokk*
*Fikk pusten slått ut av seg*

Lucy:
-Kneet?
-Er det der det gjør vondt?
*svelger hardt*
*stryker henne over pannen*
-Kan du stå?

Emilie;
*Hikster etter pusten*
*Nikker*

Lucy:
-Okei ..
*biter seg hardt i leppa*
*reiser seg og hjelper henne opp*
-Går det bra med deg?

Emilie;
*Rister på hodet*
*Klager seg over kneet*
- Au aua uau ..

Lucy:
-Ok, dette går ikke ..
*ser seg fort om*
*kan fremdeles se Xanders rygg*
*lukker øynene tungt*
-Er du sikker på du ikke klarer å gå?

Emilie;
- Hent pappaaa ..
*Hikster sårt*
*Gnir seg øye*

Lucy:
*svelger hardt*
-Jeg lar deg ikke bli igjen her alene, om det er det du tror.
*holder Emilie oppe*
*snur seg*
-Xander!!

Emilie;
*Hikster*
- Det gjør så vooont .. !!

Xander;
*Hører henne*
*Snur seg*
- Jaa ?!

Lucy:
-Ssj, bare slapp av ..
-Det blir verre om du gjør noe ut av det.
*snur seg tilbake*
-Hjelp!

Emilie;
*Hikster*
*Tror hun skal død*

Xander;
*Kommer gående tilbake*
*Ser hva som har hendt*
*Smiler skeivt*
- Slapp av .. det er bare skrubbsår
*Tar tak i kneet hennes*
*Vrir litt på det*
- Ingenting som er brekt

Lucy:
*trekker et lettet pust*
*smiler fort mot Emilie*
-Ser du?
-Det er ikke så ille.

Emilie;
*Hyler til når han vrir kneet hennes*
*Slår etter ham*

Xander;
*Smiler skeivt*
- Bare litt blå og øm
- Det vil gå over.

Lucy:
*stryker henne over kinnet*
-Slapp av.
-Hører du? Ingenting knukket eller forsuet.
-Det går fint!
*presterer et svakt smil*
*blir rent skjelven og nervøs når Xander er der*
-La oss gå tilbake til pappa nå, hm?

Xander;
- Finn en ispose likevel
- Så slipper hun og bli som en ballong
*Reiser seg opp*

Emilie;
*Hikster bare*

Lucy:
*hjelper Emilie opp*
*ser fort på ham*
*tar 'takk'-et i seg*
*begynner å gå med stedatteren i armen*
*hører hun ynker seg*

IM: gratulerer med dagen - dobbelt opp! seiar mot rosenborg i går (WOOW!) og 17. mai i dag! håpar ikke dokkar tar helt av som disse guttene http://www.tv2underholdning.no/torsdagkveld/aarets-heftigste-russeknuter-3487510.html
ehe. vertfall, kos dokkar!

Emilie;
*Snufser*
*Studerer hendene sine etter at bakken angrep henne*

Xander;
*Ser på dem når dem prøver seg opp bakken*
*Rister bare lett på hodet*
- La meg
*Løfter Emilie opp *
*Bærer henne inn*

Adjek:
*snur seg fort mot døra*
*himler svakt med øynene*
- Ja Adrian...?
*Kald i stemmen*

Therana:
*åpner sakte øynene*
*rynker pannen svakt*
- Carlos...
*kjenner tårene renner*
*klemmer seg inntil ham*

Ter:
*holder om datteren*
*stryker henne rolig over ryggen*
*visste ikke at barna var her*
*kjenner sinnet koker i ham*

Christine;
*Er med Adjek?*
*Plutselig inne igjen*

Adjek:
*snur seg irritert mot sønnen*
*skulle til å representere konene for hverandre*
*freser surt*
- Ja.....?

Christine;
*Nervøs*
*Ser bedende på Adrian*

Therana:
*hikser inntil den løse trøyta til broren*
*husker ikke helt hva som har skjedd*
*utrolig forvirret og svimmel*
*kjenner sterke armer klemmer henne inntil seg*
*hulker sårt mot skulderen*
*sprerrer opp øynene*
*stivner*
*kjenner lukta av mannen*
*kjenner den ikke igjen*
*ser sakte opp på mannens ansikt*
*svimler for henne, klarer ikke fiske ned navnet*

Ter:
*Ser ned på datteren*
*hverken ler eller gråter, helt rolig og avbalansert*
*visste at dette ville komme*
*sier ikke et ord*
*legger hodet svakt på skakke*
*studerer datterens ansikt*
*smiler svakt, flir i den ene munnviken*
- Ana mi
*fnyser svakt*
- Du er så lik Ana mi....
*stryker henne sakte over pannen, ser hun er livredd*
*redd hun skal svime av igjen av sjokket*
*kjenner igjen tårer mot skulderen*
*antar det verste sjokket er over*
- Therana..?
*klemmer hardt om henne*
*får ikke den samme responsen igjen*
*smiler stramt over skulderen hennes*

Therana:
*trekker pusten dypere, fortere*
*kjennes som om hodet skal eksplodere*
*kjenner hver muskel strammes, hver pore skrike*
*vet hvem denne mannen er*
*trodde han var død*

Lucy:
*ser fort, forskremt på ham*
-Nei, nei, jeg kan ta henne!
*ser han bare går*
*går fort etter*
*svelger hardt*
-Værsåsnill, sett henne ned..!

Adrian:
*ser lenge på dem*
*kan se faren er irritert*
-Det er Ter ..
-Han har Therana.