Harry Potter Rollespillet 103 :O

Christine;
*Trekker seg bakover i mørket*
- Man leker ikke med en mors følelser ..
*Forsvinner mot døren*

Adrian:
*står som forstenet i døråpningen*
*hindrer Christine i å komme seg ut*
*ser moren i en blodpøl, bundet til en stol*
-Hva har du gjort..?

Christine;
*Stykker til*
*Prøver å komme seg forbi ham*
- Hun gjorde det selv .. !
- Det var ikke min feil .. !

Adrian:
*griper tak om Christines arm*
*slenger henne inn igjen i rommet*
*smeller igjen døren og låser*
-Hun er bundet til en stol!!
*kneler ned ved moren*
*legger to fingre til halsen hennes*
-Faen..
*ser ned på saksen som stikker ut*
*frysninger nedover ryggen*
-Hva har du gjort?

Christine;
*Smiler svakt, groteskt, og uten medlidenhet*
- Er hun død .. ?
*Titter opp på ham*

Adrian:
*snur seg sakte mot henne*
-Hva .. har du.. gjort?!!
*haler henne opp og smeller henne inn i veggen*

Christine;
*Smeller i veggen*
*Klynker*
*Siger ned*
*Svarer ham ikke*
*Ser bare bort på den døende moren hans*
*Med et svakt smil om munnen*

Adrian:
*haler henne opp nok en gang*
*for å slå henne igjen*
*og gir seg ikke med det første*
-Hvordan våger du..!?

Christine;
*Får seg en på tygga*
*Stønner*
*Skjuler ansiktet i hendene*
- Hun fortjente det .. !
*Freser*
- HUN LURTE MEG !!

Adrian:
*aldri hatt et godt forhold til faren*
*alltid gått til moren om det var noe*
-Er du klar over hva du har gjort?!
*dryler henne inn i veggen nok en gang*

Christine;
*Slår hodet hardt i veggen*
*Mister pusten for et øyeblikk*
*Prøver å sige ned*
*Såre kinn, og blodig munn*
- Ikke nok ..
*Biter kjeven sammen*
*Ser det er bevegelser der borte*

Adrian:
*hører svake stønn fra stolen*
*lar Christine slippe*
*snur seg mot moren*
*kneler ned ved henne igjen*
*legger hendene ved brystet hennes*
*lukker øynene og prøver å konsentrere seg*
*kjenner vibreringene flyger gjennom hendene og ser at skjelvingene blir mindre*

Christine;
*Prøver å reise seg*
*Men gjør det forgjeves*
*Skuler bort på Adrian og Delia*
- Det vil ikke nytte Adrian .. !!!!

Adrian:
*hører redselen i stemmen hennes*
*kjenner armene begynner å riste når han har holdt på en stund*
-Kom igjen, mor..

Christine;
- Hun har tapt .. !
*Livredd for hva som vil skje om hun overlever*
*Presser leppene sammen skjelvende*
*Ser seg rundt etter noe å kaste etter Adrian*
*Finner bare en nedrevet vase*
*Drefser den mot dem*

Adrian:
*hører hun begynner å trekke pusten*
*legger hånden om sakseskaftet*
*trekker den rolig ut mens han holder den andre hånden beroligende mot såret*
-Sånn..
*sukker lett*

Christine;
*Bommet*
*Men hører lyden tydelig av Delia*
*Vet at det vil få konsekvenser for seg selv*
*Prøver fortvilet på nytt og komme seg på bena*
*Krabbe unna i det minste*

Adrian:
*løfter henne opp mens hun ennå er litt omtåket*
*legger moren ned i sengen i hjørnet*
*snur seg mot Christine*
-Hvor har du tenkt deg?
*all verdens alvor i ansiktet sitt*

Christine;
- Ingen steder ..
*Så han låste døren*
*Rettet seg dermed mot våpenlageret, badet*
*Ser mot sengen hvor Delia ligger*
*Og så tilbake igjen*

Adrian:
*liker ikke hennes flakkende blikk*
-Kom hit.
*ikke sikker på hva han skal gjøre med henne*

Christine;
*Rister på hodet*
- Nei ..
*Tar kjangsen og samler styrken*
*Krabber alt hun orker inn på badet*
*Skyver døren igjen etter seg*

Adrian:
*tar tak om dørhåndtaket akkurat i det døren smeller igjen*
*prøver å hale den opp, men kjenner døren er låst*
-Christine!!
-Åpne med en gang!

Christine;
*Svarer ham ikke*
*Ser etter mulige utveier*
*Haler seg opp med dørhåndtaket*
*Går haltende mot vasken*
*Åpner alle skuffer og skap som er å finne*
*Etter et siste desperat forsøk på å drepe gjengen*

Adrian:
-CHRISTINE!
*hører hun romsterer der inne*
-Jeg gir deg en sjanse før jeg kommer inn!
-Åpne den døren!

Christine;
*Stenger ham ute*
*Lytter ikke*
*Finner en spiss neglefil*
*Sitt siste forsøk*