Harry Potter Rollespillet 103 :O

Meyhama:
*hever øyenbryne*
*fnyser lett*
- Regel nummer 2.
- Ikke lyv
*hører Adrians smertehyl*
*vugger rolig på den nå skrikende Isabella*

Saybia:
*så vant med å behage, nesten glemt hvordan det er selv*
*rødmer svakt av behandlingen*
*kjenner tunga hans leker seg*
*stønner svakt*
*kjenner ilinger igjennom kroppen*

IM: Meyhama e ei hyggelig dama elle ka ?

Christine;
*Kniper øynene igjen*
*Kan ikke se ham pines*
- Tenk på barnet .. !
- Hun trenger moren sin !!!

Lucy:
-Mhm..
*smiler varmt opp mot ham*
-Takk.
*klemmer seg inntil ham*

Adrian:
*spenner hele kroppen*
-JEG LYVER IKKE!!
-Det er sant!
*hører barneskrikene*
*klarer ikke stenge alle lydene ute*
*dermed ikke smerten heller*
-Ta meg, la dem gå!

Abraxas:
*stryker fingrene på innsiden av låret hennes*
*vet hvordan å glede damene*

Meyhama:
- Nei.
- Usant
*snur seg mot Christine*
- Et barn trenger ikke moren sin, det er moren som trenger barnet.
- Barnet trenger bare en mor... samme hvem.
*smiler lurt*
- Så.... kort og enkelt sagt.
- Oppfør deg og du får leve.
- Du er gift med Adjek, og hans kone er.... svært...dårlig..
*tar tanget fra Adrian og mot Christine*

Saybia:
*stønner lavt*
*lar ham få full tilgang*
*prøver å glemme*

Enya:
*åpner øynene sakte*
*ser opp på to ansikter over seg*
*kjenner hjertet dunker hardt mot brystet*
- Ather... Lumen..!!
*stirrer på dem*
- ATHER!! LUMEN!!!
*klemmer dem mot seg*
*hikser av glede*
- Dere lever..!!

Jonathan;
*Kysser henne mykt*
- Jeg har funnet litt mat til deg og .. om det kunne friste .. ?
*Nikker mot nattbordet*

Christine;
*Kniper øynene igjen*
*Hører smerteskriket hans*
*Klarer snart ikke mer*
*Nødt å gi seg*
*Orker ikke mer smerte*
- Jeg beklager for min oppførsel .. Meyhama ..
*Hikster*
*Ser tårevått opp på Adrian*

Lumén;
*Med på klemmen*
*Kniper øynene igjen*
*Glad for å være tilbake*

Meyhama:
*rynker pannen mot Christine*
*hever øyenbryne*
- Virkelig...?
*kald*
- Vel.... ord er ord... handling er handling
* lar tanga ta for seg alle fingrene på høyre hånd*

Enya:
*hikser inntil sønnene*
- Ååh..
*stivner til*
- Hvordan kom dere tilbake?
- Hvor er Carlos og Therana?
*ser opp på dem*

Adrian:
*hører Christine gir seg*
*lukker øynene i skuffelse*

Lucy:
-Ikke sulten ..
-Men takk likevel.
*smiler svakt mot ham*
*lar øynene gli igjen*
-Hvor er Emilie?

Abraxas:
*dukker opp igjen fra mellom bena hennes når det går for henne*
*hever et bryn lurt*
-Nå?
-Slutter du med babyvitsene nå?

IM: natta!

Christine;
*Skriker ut i smerte*
*Ber om nåde, men slipper ikke unna*
*Skriker seg til svime*
*Har uendelig vondt*

Jonathan;
- Hun sover ..
- Klokken er mye ..
*Smiler skeivt*

IM: HAHA noen må på skolen (:

Saybia:
*Stønner høyt*
*bøyer ryggen opp mot taket*
*skjelvinger igjennom hele kroppen*
- Åhh..!!!!
*ser ned på luringen mellom bena*
- Åh, herregud....
- jeg elsker deg.!!
*flirer svakt*
*helt kjørt*

Adjek:
*sitter ved Christines side når hun våkner*
*nekter å se på henne*

Imogen:
*lurer seg inn på soverommet*
*overlykkelig*
- Åh..
*ser ut mot vinduet*
- Carlos, Therana.. hvor er dere..?
*hvisker*

Christine;
*Ser i veggen*
*Utmattet og utslitt*
*Ser hun er blitt flyttet på igjen*
*Hoster blodig*

Adjek:
*ofrer henne ikke et blikk*
- Regel nummer 1...?
*sitter ventende*

Therana:
*får ikke sove*
*alt for varmt for henne*
*svetter seg fordervet*
*går rolig ut av rommet og ned mot hagene*
*må få luft*

Christine;
*Lukker øynene*
- Adjek ..
*Stille*

Adjek:
- Regel nummer 1 Christine....
- hva er den...?
- Tro meg, Meyhama har mer å gå på
*ser hardt ned på henne*

Therana:
*setter seg i rosehagen*
*trekker duften inn*
*smiler svakt*
*savner sårt roseduften fra hagene bak borga*
*hikser svakt*
*vil sårt hjem*

Christine;
*Hoster*
*Mumler ut*

Xander;
*Ute på tokt*
*Har sett at Therana er ute*

Adjek:
- Og regel nummer 2...?
*iskald i stemmen*
*sitter klar med drømmepulver om hun skulle finne på noe*
*stirrer i veggen*

Therana:
*iført en gjennomsiktig nattkjole*
*irritert over hele situasjonen*
*utrolig glad men også sårt at Carlos er der*
*aldeles ikke meningen å dra ham ned i driten*
*mistet håpet, visste at hun måtte bli*
*i sjokk over å oppdage at faren lever, og at han er som han er*
*lukker øynene og legger hodet i fanget*

Christine;
- Ingen løyner ..
*Lukker øynene*
*Hikster tørt*

Xander;
*Sniker seg bakfra*
*Skal ta igjen*
*Legger en hånd over munn, og en over øyne*
- Ikke en lyd ... !

Adjek:
- Og hva.... med drap...
*Ser ned på henne*
*så stiv i stemmen at det blir kunstig*
*så mye hat gjemt under skjegget*
- Hm...?
*iskald*

Therana:
*stykker til, mildt sagt*
*skriker alt hun har mot hånda hans*
*kjenner igjen stemmen*
*prøver å komme seg opp, men allerede nede, klarer ikke spenne eller slå ham*

Christine;
*Hikster ukontrollert*
- Adjek .. vær så snill ..

Xander;
- En skitten liten tøs du ..
*Alvorlig*
- Jeg ble aldri ferdig med å vise hva man gjorde om man ikke adlød ..
*Freser lavt*

Adjek:
- Jeg er en mann med et stort hjerte.. det skal du vite Christine.
*legger hånda si rolig på kinnet hennes*
- Jeg tror du forstår mer nå.....
*hever øyenbryne svakt, spørrende*
- Vil det gjenta seg... i noen form..?

Therana:
*skjelver over hele kroppen, ikke på grunn av kulde*
*prøver å rive seg fra ham, men kjenner han strammer til over ansiktet så det gjør vondt*
*hikser sårt*
*blir dratt med*

Christine;
*Rister fortvilet på hodet*
- Nei .. aldri ..
*Hikster*

Xander;
*Drar henne med inn*
*Sørget for at Ter befinner seg laaaangt unna*

Adjek:
*Ser ned på henne*
*nikker etter henne*
- Godt...
*slipper kinnet hennes*
- Du prøve å frarøve meg min kone.... Adrians mor.... Isabells bestemor.
*kald*
- Tenk før du handler....
- Hadde det ikke vært for at du er min kone hadde du vært drept nå.

Therana:
*prøver å velte nok ting, lage nok støy til at noen hører dem*
*men kjenner ikke landskapet slik han gjør*
*blir ledet lett nedover*
*kjenner den kalde sanden mot bena*
*hikser*
*prøver å dra seg fra ham*

Christine;
- Lever hun .. ?
*Hikster*
*Ser i veggen*

Xander;
*Hard om grepet*
*Viser henne ikke nåde*
*Funnet noen leketøy fra Meyhama's hvite celle*
*Dytter henne ned i sanddynen*

Adjek:
- Selvfølgelig.
*Ser ned på henne*
*rynker pannen*
- Ja Isabell...selvfølgelig, hva tror du om oss?
*iskald i stemmen*
- At vi er barnemordere?

Therana:
*faller hardt ned i sand*
*kjenner han slipper tak*
*skal til å ta kraft og løpe, men kjenner bena er faste*
*snur seg og ser over skulderen, desperat*
*hikser*
*ser han holder noe som reflekterer i månelyset*
- Nei..!
- Værsåsnill!!!
*hikser hysterisk*
- Værsåsnill!!!

Christine;
- Delia ..
*Svelger*
- Jeg mente Delia.

Xander;
*Biter kjeven sammen*
*Hevngjerrig*
- Snill har jeg vært nok .. !!!
*Freser*
*Drar frem en hammer*