Harry Potter Rollespillet 103 :O

Therana:
*kjenner det våte håret klistrer seg til ryggen*
*vurderer kjangsen for å stikke av*
*men kommer brått på Xander*
*synes i den sammenhengen Adrian er en engel*

Saybia:
" Hvis han lager en lyd... stuper han over meg "
" Hvis jeg ligger i ro.... tar han meg uansett "
*bestemmer seg for å ligge så stille hun klarer*

Adrian:
*kommer ut igjen med kakkerlakken i et papir*
*slipper den ut døren*
-Sånn ja, løp du lille venn.
*flirer svakt*
*snur seg mot Threana igjen*
-Føler du deg tryggere?
*legger armene i kors*

Leon:
*sukker tungt og legger seg over på ryggen*
*drar hendene gjennom håret*
*tror hun virkelig sover*
-Herregud, hva holder du på med .. ?
*mumler*

Therana:
*stirrer på ham*
- Du lot den gå!?
- HALLO!
- Hva om den kommer tilbake!!!!
- Kakelakker er ikke dumme!! De har hjernen i raua!!!
*klemmer hardt om dyna*
- Og døra er åpen....
*rynker pannen hardt*

Saybia:
*tørr så vidt puste*
*livredd for at han skal merke noe som helst til liv*
*rynker pannen svakt*

Adrian:
*lukker døren*
*sukker*
-Du er håpløs.

Leon:
*så eiesyk at det mørkner for ham av og til*
*så lei av å ikke ha kontroll*
*trekker hendene over ansiktet*
-Faen ..

Therana:
- Håpløs...?
- Unnskyld meg?
- Det er dette stedet som er fylt med kakkelakker....av alle slag.
*hever øyenbryne svakt*

Saybia:
" Angrer han...!? "
*åpner øynene forsiktig*
*ser opp på den lille mannen ved siden av henne*
*ikke sett ham så sårbar før*

Adrian:
-Auch.
*flirer*
*setter seg ned på sengekanten igjen*

Leon:
*slenger bena utenfor sengen*
*lener albuene på lårene*
*gnir hendene i ansiktet*
-Faen..
*banner lavt igjen og igjen*

Therana:
*ser rolig over på ham*
- Så... dette er ikke din idé?
- Du er ikke en bortskjemt ,kåt pappagutt?
*hever øyenbryen svakt*
*men ikke kald i stemmen, bare nygjerrig*

Saybia:
*kjenner tårene renner*
" Han er ikke laget av sten ....after all "
*hikser svakt*

Adrian:
*hever brynene skyhøyt*
*kan ikke tro hun sier det uten den ironiske tonen*
-Trodde du virkelig det?

Leon:
*hører et hiks*
*Tar seg kjapt sammen*
*snur seg fort*
-Saybia?

Therana:
- Ja...?
*hever øyenbryne høyt*
- Hallo...
*smiler svakt*

Saybia:
*klyver opp på fanget hans*
*hikser mot skulderen hans*
*orker ikke dette mer*

Adrian:
*brått alvorlig*
-Jeg har ikke noe som helst fornøyelse av å gifte meg med en totalt fremmed.
-Vi er i samme båt her, Therana.

Leon:
*svelger hardt*
*legger hodet ned i håret hennes*
*lukker øynene tungt*
-Tilgi meg...

Therana:
- Samma det om vi er gift....
- Bare... ja... ligg i den delen av senga
*nikker mot der han sitter*
- Jeg trenger ikke bli smelt på tjukka.

Saybia:
*hikser mot halsen hans*
*klemmer seg hardt hardt inntil ham*
- Ungene hørte det Leon..!
*hvisker*
- De hørte det..!

Adrian:
*smiler svakt*
-Det trenger du ikke å tenke på. Ingen ektefeller deler rom her.
-Du får eget værelse.
*legger seg ned på sengen*
*trekker hendene over ansiktet*
-Aahr, jeg hater dette !

Leon:
*kniper øynene igjen*
*må ha henne av fanget sitt*
*reiser seg og går fort i andre enden av rommet*
*er ikke noe han kan si for å gjøre det bedre*
*biter kjeven hardt sammen*

Therana:
*ser ned på ham*
*rynker pannen*
-Å... da så..
*sitter med dyna tett rundt seg*
*svelger hardt*

Synitha:
*åpner døra forsiktig*
*Ser inn i tussemørket*
*kjenner den lette silke nattkjolen leker med trekken langs bena hennes*
*lukker døra bak seg*
*går sakte mot senga*

Saybia:
*brått alene i senga*
*stivner til*
*klemmer hardt om madrassen*
*forstår ikke*

Adrian:
-Far er .. oppsatt på tanken å få et av dine barn inn i familien.
-Han mener du er så kraftig, at barna dine ..
*retter seg selv*
-Våre vil bli mektige. Han mener det vil bli et friskt tilskudd i familien.
*ser irritert opp på henne*
-Er ikke det det største tullet du noensinne har hørt?

Carlos:
*ligger våken og får ikke sove*
*ligger og ser mot vinduet*
*hører brått lyder*
*rynker pannen*
-Hallo ?

Leon:
-Unnskyld, Saybia, jeg ..
*biter seg hardt i leppa*
*står med ryggen mot henne*
*drar hendene over ansiktet*
*kan ikke se på henne nå*

Therana:
- Hallo..
- Har du sett magen min?
*klapper seg over magen*
- Hallo, aldri vært så kraftig hele mitt liv...
*flirer svakt*
*blir brått alvorlig*
- Vel.. ja.. for dumt til å kommentere...

Synthia:
*smiler svakt mot ham*
- Hei.....
*hendene nedover hoftene*
*fortsetter å gå rolig mot ham*

Saybia:
*kjenner tårene siler ned kinnene*
*men et lite håp tennes*
- Værsåsnill...Leon...

Adrian:
*trekker på skuldrene*
-Bra for meg at jeg ikke har for mye av de genene.
-Eller for deg for den saks skyld..
*ser mot magen hennes*
-Så .. hvem er barnet sitt?

Carlos:
*setter seg opp i sengen*
-Du kom..
*smiler svakt*

Leon:
-Jeg er lei for alt dette, Bia.
*snur seg og ser desperat mot henne*
-Jeg har alltid elsket deg, men nå har det bare..
*rister på hodet*
-Unnskyld

Therana:
*ser fort på ham*
*smiler svakt*
*virkelig lettet*
- Du kunne jo plutselig være ...impotent...
- Nei du har jo knulla kusina mi ja...
*myser på ham*
*blir svært stille*
- Det er mitt barn.

Synitha:
*smiler svakt*
*stryker håret bak øret*
*setter seg ned i senga*
*ser over på ham*
* s- ar <3*

Saybia:
*lukker øynene*
*nikker tungt*
- Hvorfor er du så redd...?
- Hvorfor all denne smerten?

Adrian:
*rynker på pannen av hvordan hun snakker*
-Du er svært primitiv i språket ditt.
-"Knuller" ?
*hever et bryn*

Carlos:
*Bøyer seg frem*
-Jeg beklager om jeg var veldig frempå ista..
-Det var ikke meningen.
-Det er bare lenge siden jeg har møtt en så vakker kvinne.
*stryker hånden over hennes*

Leon:
-Jeg vet ikke, Saybia, av og til bare forsvinner det helt ..!
*desperat tone*
-Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.
-Hjelp meg ..

Therana:
- oj, beklager, em..... samkomst... passe snobbete for deg?
*hever øyenbryne mot ham*
*legger seg ned i senga*

Synitha:
- Det..
- Det er jeg som skal beklage...
*klemmer om hånda hans*
- Slik jeg tok på vei..
*smiler svakt*
- Det er bare... det er lenge siden... noen ... har vært...om i det hele tatt som deg
*smiler lurt*

Saybia:
*svelger hardt*
*klemmer om madrassen*
- Hvorfor... hva er det du... værsåsnill... hjelp deg selv..!

Adrian:
*ser opp i taket*
*studerer mønstrene i det*
-Om du hadde gitt meg en sjans, så ville du oppdaget at jeg ikke er så ille.

Carlos:
-Det kan jeg ikke forestille meg.
*legger den andre hånden til kinnet hennes*
*stryker over*
*smiler varmt*
*ikke sikker på hvor hun er rede til å gå*

Leon:
*endelig innsett det selv*
-Jeg drar i natt..
-Jeg kommer ikke til å plage dere mer.
*snur seg bort fra henne*

Therana:
- Vi får et langt seig ekteskap på å bli kjent..
*legger seg med ryggen mot ham*
*gretten, utrolig trett*

Synitha:
*smiler rolig ned til ham*
- Natt en... vi bare rører...
- Natt to... vi smaker...
- Natt tre... vi spiser..
*setter seg tettere inntil ham*
*stryker ham over ansiktet med nesen sin*

Saybia:
*føler seg lettet, men tom*
*Ser opp på ham*
- Hvor....?
*brått kvass*

Adrian:
*lukker øynene*
-Ja ..
*sukker*
*skjønte at det ikke funket å snakke med faren*
*betyr ikke at han ikke gir opp*
*skal prøve igjen senere*

Carlos:
*sukker lett*
-Jeg har ikke noe imot det..
*stryker henne sakte over huden*
-Du er jo iskald.
*hvisker*

Leon:
-Tilbake til Cuba.
*alvorlig*
*trodde hun ville være gladere*

Therana:
- Adrian....
*biter seg usikkert i lippa*
- Hvordan.. er... Ter...?
*spriker med tærna*

Synthia:
*smiler svakt*
- Det gjør ikke noe... du varmer.
*setter seg inntil ham*
*stryker hånda igjennom håret hans*

Saybia:
- Men.....
- Hvordan...?
- Jeg trodde dere... du har jo ingen der..?
*ser fortvilt opp på ham*
" Hva skal jeg si til ungene.."

Adrian:
-Ter ?
*hever brynene*
-Har ikke merket noe stort til ham før nå egentlig.
-Holder seg mest til sitt.. Hadde ikke så mye å vise frem før dere kom hit.

Carlos:
*stryker nesen sin over hennes*
*har ikke møtt noen han har klikket så bra med på så kort tid*
*møter hendene hennes med sine*
*vikler fingrene sine inn i hennes*

Leon:
-Men det er langt nok borte.
*alvorlig*
-Jeg skal høre om det er noe jeg kan gjøre for å få dere bort herfra..

Therana:
- M...
*stille*
*snur seg mot ham*
- Han...
*biter seg i lippa*
- Er det liksom... normalt å...være litt.... mer...direkte her?
- Sånn...
*svelger hardt*
- Kroppslig?

Synthia:
*klemmer om hendene hans*
*smiler svakt*
*hvisker mot huden hans*
- Carlos..

Saybia:
- Det vet du det ikke er....
- Da hadde de sent oss allerede...?
*blir stille*
*lukker øynene*