Harry Potter Rollespillet 104 haha

Jonathan;
- La meg ..
*Står rolig bak henne*
*Hjelper henne av med et plagg om gangen*

Lucy:
*kjenner knappene på siden av skjørtet kneppes opp*
*smiler spakt mot ham over skulderen*
-Jon ..
*usikker på om de bør gjøre dette nå*

Jonathan;
- Shh ..
*Lar seg ikke stanse*
*Knepper dem alle opp før han starter på blusen hennes*

Lucy:
*snur hodet tilbake igjen*
*samler håret over den ene skulderen*
*biter seg hardt i leppa*
*har vanskelig for å si nei, rett og slett fordi hun vet at han er så god*
-Mm.. Jonathan.

Jonathan;
*Smiler svakt*
*Fører hånden elegant over magen hennes og nedover*
*Er dristig*

Lucy:
*legger hånden over hans og dytter den vennlig bort*
-Vær vennlig ..
*snur seg mot ektemannen sin*
*smiler fort, sårt*

Jonathan;
*Trekker henne nærmere*
*Danser stille, rolig, sakte*
*Kysser nakken hennes forsiktig*

Lucy:
*sukker svakt*
-Du misforstår..
*beveger seg rolig med ham*
*fanget i armene hans*

Jonathan;
*Smiler svakt,skeivt*
- Hvordan kan jeg ?

Lucy:
*snur seg mot ham i armene hans*
*kysser kinnet hans fort*
-Hva nøyaktig ble vi enig om ..?

Jonathan;
- At du vant .. ?
*Smiler matt*
*Fører den ene hånden over bak delen hennes*
- Vi prater ikke mer om det ..
*Forsegler det med et kyss*

Lucy:
*mumler*
-Jeg føler virkelig vi burde det ..
*blir presset inntil brystkassen hans*
*men stopper ham ikke*

Jonathan;
- Jeg gir meg ikke, Lucy ..
*Puster tyngre*
*Skyver henne med seg mot sengen*

Lucy:
*kjenner leggene treffer senga og blir tvunget bakover og ned på den*
-Jon. Stopp. Dette er dumt.
*lener seg opp ved hjelp av albuene*

Jonathan;
*Sukker stille*
- Jeg har ikke mer og si om den saken.
*Slipper henne og reiser seg*
*Går rundt på den andre siden av sengen og setter seg*

Lucy:
*drar hendene gjennom håret*
*kjenner pusten går tungt og merker at kroppen ikke er fornøyd med at hun avbrøt, mens at hodet derimot er veldig stolt*
-Hva har hendt med oss..?
-Hvordan ble vi dette kjeftende, kranglende paret ?

Jonathan;
- Det skjer med alle, gjør det ikke ?
*Skuler over skulderen*
- Folk sier, gjør ting de ikke mener ..
- Jeg elsker deg Lucy .. ingenting vil forandre det
- Uansett hvor mye vi skulle krangle !

Lucy:
*går gjennom en ekstrem vanskelig tid*
*har det ikke lett noen av dem*
*kryper under dynen og smyger seg inntil ham*
*smiler varmt mot ham*
-Jeg elsker deg også ..

Jonathan;
*Legger seg ned og trekker henne inntil seg*
*Kysser henne mykt*
- Unnskyld, for å være vanskelig.

Lucy:
-Du er unnskyldt.
*smiler ertent opp til ham*
*snur over til alvorlig igjen*
-Emilie har mye fra deg, du ser det bare ikke.

Jonathan;
- Beklageligvis ..
*Sukker stille*
*Smiler skeivt*

Lucy:
-Duu ..
*sender ham et strengt blikk*
*kan virkelig oppføre seg som moren hans inniblant*

Jonathan;
- Ikke se slikt på meg ..
*Legger hånden over øynene hennes*
*Ler hest*

Lucy:
*himler med øynene*
-Like barnslig ..
*drar hånden hans bort og legger den rundt seg istedet*

Jonathan;
*går over til å kysse henne*
- like romantisk ..?
*stønner svakt*