Harry Potter Rollespillet 111!!

Christine;
*Dras med inn på kjøkkenet*
*Kjenner matlukta river i nesen*
*Skjærer en usynlig grimase*
*Setter seg forsiktig ned*

Jonathan;
- Nå, forsyn dere
- Jeg kommer snart tilbake
*Tar brettet med seg og går opp*

Adrian:
*rynker på nesa av lukten som slås mot dem*
*men vil ikke være uhøflig heller, så later som ingenting*
*setter seg taust ned*

Lucy:
*ligger og bare stirrer opp i taket*
*hører skritt mot døra*
*snur hodet bort og ser mot vinduet*

Jonathan;
*Ingen mester kokk*
*Latt Lucy stå for matlagingen de siste 4 årene*
- Skatt .. ?
*Setter brettet på nattbordet*
- Hvordan går det med deg .. ?
*Stryker henne varsomt over kinnet*

Christine;
*Kjenner kvalmen fremdeles sitter i*
- Unnskyld .. !
*Reiser seg og haster ut på badet nok en gang*

Emilie;
- Ville jeg også ha gjort ..
*Pirker fremdeles i maten*
*Smiler lurt til Adrian*

Lucy:
*smiler så tappert hun kan*
-Jeg er så trett.. men jeg får ikke sove.
*holder en hånd til magen sin under dynen*

Adrian:
*smiler fort tilbake*
*forstår ikke hva som går av Christine*
*hever gaffelen og ser ned på tallerkenen*
*hører magen rumler høyt, men får seg ikke til å spise det som ligger der likevel*

Jonathan;
*Smiler svakt*
- Vil du at jeg skal finne noe å sove på til deg .. ?
*Studerer henne*
*Vet hun ikke har blitt noe bedre*
*Kunne krysset fingrene i evigheter*
*Men likevel være like langt*

Christine;
*Blir sitende ute på badet en stund*
*Tar sin tid*

Emilie;
- Hvor er du ifra ?
*Ser opp på Adrian*
*Som ser helt fraværende ut*

Lucy:
*trekker genserermene ned over hendene*
-Nei ..
*samme svar hver gang*
*ser stille over mot vinduet igjen*

Adrian:
-Langt vekke herfra.
*pirker kun i maten*
*rynker svakt på nesa*

Jonathan;
- Skatt .. jeg ..
- Kan du ikke være så snill å prate med meg ?
*Legger hodet på skakke*
*Vet ikke lengre hva han skal si til henne*
*Strekker seg etter hånden hennes*

Emilie;
- Det er egentlig jeg også .. !
*Smiler*
- Eller, mamma var .. !

Lucy:
*trekker hånden til seg*
*svelger hardt*
*klemmer om sine egne hender*
-Hva vil du jeg skal si..?

Adrian:
-Åh? Stilig.
*stikker gaffelen inn i munnen*
*prøver å ikke tygge før han svelger*

Jonathan;
*Trekker på skuldrene*
- Hva som helst ?!
- Ikke steng deg inne slik som du gjør nå ..
*Sukker stille*
*Ser ned i fanget sitt*
- Jeg savner deg
*Ser på henne*
- Emilie også ..

Emilie;
- Hun var en Draconiz .. !
*Putter gaffelen i munnen*

Lucy:
*presser leppene hardt sammen*
-Jeg... jeg kan ikke, Jonathan.
*trekker bena opp til seg*
-Det er for vanskelig.

Adrian:
*Rett før han spytter ut maten*
-Hva ?
*ser sjokkert på henne*

Jonathan;
- Du kan ikke bli her for evig .. !
*Strekker seg etter armen hennes*
*Lar henne ikke trekke seg unna denne gangen*
- Hører du !?

Emilie;
*Flirer bare*
*Klemmer for nesen og tar nok en bit av maten*
*Skjærer en grimas*

Lucy:
*slår plutselig totalt om*
*snur seg og stirrer på ham med rasende øyne*
-Jeg mistet det barnet fordi du absolutt måtte dra meg bort fra alveriket, Jonathan.
-Du som er lege burde være klar over at immivering ikke er bra for barnet !!

Adrian:
*stirrer bare sjokkert på henne*
-Er du Draconiz ?

Jonathan;
*Ser på henne*
*Ims innser at hun har meget rett?!*
*Så det han og*
*Men trodde ikke det var det*
*Får seg ikke til å si noe*

Emilie;
- Ja !
*Nikker*
- Du og ?
*Legger hodet på skakke*
*Synes hun har sett ham før*

Lucy:
*fikk det endelig ut*
*klar over at det var langt unse beltestedet*
*svelger tungt og ser bort igjen*

Adrian:
*ver ikke hva han skal si nå lenger*
*kremter svakt*
-Eh ja, jeg er nok det.

Jonathan;
*Nikker kort*
- Ja .. jeg ..
*Slipper henne*
- Maten står der ..
*Reiser seg og går rolig ut*
*Lukker døren forsiktig etter seg*
*Lukker øynene*

Emilie;
- Kult !
- Jakter dem på deg og ??
*Skyver maten fra seg*
*Synes han var mer interesang*

Lucy:
*stryker hendene over ansiktet*
*puster tungt ut*
*føler seg mye lettere om hjertet, men har ikke tid til å tenke på hvordan Jonathan føler seg*
*ser over på maten*
*svelger hardt og snur seg bort igjen*

Adrian:
-Vel, ikke akkurat.
*smiler fort*
*ikke så bekvem med å snakke om det*

Jonathan;
*Går ned til de andre*
*Later som ingenting*
- Nå smakte maten ?
*Setter opp et smil*
- Hvor er Christine forresten ?
*Ser seg om*

Emilie;
- Hun likte ikke maten .. !
*Ler*

Adrian:
*ser seg over skulderen etter henne*
*rynker pannen svakt*
*ser fort på Emilie*
-Nei, hun føler seg ikke helt pigg.
*smiler fort*

Jonathan;
*Nikker*
*Setter frem en boks sjokoladepålegg til datteren*
*Vet at maten hans stinker*

Emilie;
*Hiver seg over den*

Adrian:
*skyver stolen fra og reiser seg opp*
-Jeg må bare se om alt er i orden.
*forsivnner inn for å se etter Christine*

Enya:
*setter seg rolig ned ved siden av Lewis*
*smiler prøvende*
- Du må unnskylde henne.....
- Jeg tror det endelig har klikket for henne..
*studerer ham med en mors øyne*
- Du har det ikke godt hva..?

IM: Enya <3

Ter:
*keep on going!*

Thobias:
- Hun gikk og la seg... migrene..
- Tåler dårlig varmen og sola her..
*smiler svakt*
*går rolig inn med henne*

Nadya:
*ser forferdet på ham*

Synne:
*kjenner håndflatene er klamme*
*prøver å ikke virke like nervøs som hun er*
*setter seg sakte ned*
-Ah ..

Abraxas:
*sukker svakt*
*rekker ut hånda mot henne*
-La oss gå ..

Thobias:
- ja.... Vi flytter nok om ikke så lenge litt lengre nord...
*smiler svakt*
*ser rolig på henne*
*kremter svakt*
*vet ikke hva han skal si heller*

Nadya:
*reiser seg sakte*
*rister svakt på hodet*
*sier noe kryptisk på syrisk*
*går rolig med ham*

Synne:
*ser fort opp*
-Hvor da ?
*vil helst vite hvor hun har ham*

Abraxas:
*tar ikke hånden hennes denne gangen*
*føler han sa noe skikkelig idiotisk*
*går i stillhet*

Thobias:
*trekker på skuldrene*
- Kina... tibet..
*smiler svakt*
- Hvem vet hvor vi ender... sannsynligvis her.. det er så fredelig
*kan se hun er nervøs*
- Jeg har lenge ventet på å... kunne snakke normalt med deg igjen Synne...
*smiler prøvende*

Nadya:
*merker han ikke griper etter hånda*
*gjør ikke noe forsøk på å ta hans heller*
*går sakte oppover*
*sukker svakt*
- Så....