Harry Potter Rollespillet 111!!

Odessa:
*hater å se datteren slik*
*men vet at ektemannen har rett, har ikke noe annet valg enn å mene at han har rett*
*presser hendene hardt sammen*
*ser stille mot vinduet*

Lucy:
*kommer seg inn og går nedover gangene*
-Jeg vet det ..
*smiler svakt*
-Stort og vakkert.

Lewis;
- Hva nøyaktig gjorde du med Zekiye ?
*Hever det ene øyenbrynet*

Christine;
*Smiler svakt*
*Beundrer håndtverket demmes*

Larissa:
*sitter med hendene rundt Sencarios og hodet lent mot skulderen hans*
*fryktelig lei av å ikke gjøre noe*
*hører skritt utenfor døra*
*retter seg forsiktig opp*
*ser den går opp, og ser til sin overraskelse søsteren og datteren komme inn*
-Christine..?

Christine;
*Smiler varmt, etterlengtet*
*Stormer inn og i foreldrenes armer*
*Klemmer dem hardt*
*Sier ikke stort*

Nadya:
*prøver å leve opp til foreldrenes forventninger*
*har intet valg*

Ter:
*hever øyenbryne svakt*
*smiler lurt*
- Gav henne en lærepenge

Larissa:
*klemmer datteren hardt mot seg*
*sender Lucy et varmt og takknemlig blikk*
-Hva har skjedd ?!
*stråler ned mot eldste datteren*

Odessa:
*syns hun ser en bevegelse ute i hagen*
*rynker pannen svakt*
*trekker fort for gardinene*
-Er du ferdig, Nadya?

Lewis;
- Jeg antar jeg ikke vil høre resten ..
*Himler med øynene*
- Nic dro etter henne tydeligvis.
- Endte opp som en forskremt liten hare !
- Hun prøvde vistnok å drepe ham
*Smiler skeivt*
- Vil du gjøre noe vil du ?

Christine;
- Jeg og Adrian ble sendt til London .. !
- Der var det jo ingen av dere å se
- Så vi dro til Lucy
*Snur seg mot tanta*
- Hun førte meg hit ..

Larissa:
-Hadde vi bare visst det ..
*klemmer hardt om hånden hennes*
*titter over skulderen hennes*
-Hvor er Adrian nå? Og Isabell?

Christine;
- Adrian er i London
- Og Isabell .. vell .. jeg hadde håpet at du viste noe ..
*Ser forsiktig opp på henne*

Larissa:
*blir trist i blikket*
-Beklager, vennen.
-Det vet jeg ingenting om.

Christine;
*Nikker kort*
- Selvfølgelig ikke ..
*Sliper henne forsiktig*
*Prøver desperat og holde motet oppe*

Larissa:
*tar hendene hennes og setter seg ned i sofaen*
-Hva har hendt?

Christine;
- Ikke stort annet enn at vi er uønsket i Syria ..
- Hvor Isabell mest sansynlig befinner seg ..
*Biter seg i leppa*

IM; brb om en time eller 2. Må sove litt (a)

Larissa:
-Åh ..
*sukker svakt*
-Det .. er ikke bra.
*ser fort bak på Sencario også over på datteren*
-Er det noe vi kan gjøre?

IM: ahahaha, oki!

Nadya:
*kommer ut fra baderommet*
*ser blek ut der hun står i solsteken*
*snufser svakt*
- Ja, mamma...
*går sakte mot henne*

Ter:
*hever øyenbryne kaldt*
- Vil du at jeg skal ta henne hit igjen?
*humrer lurt*
- Åå, Lewis.
- Jeg er ingen hund du kan plystre på når du havner i trøbbel

Odessa:
*smiler spakt*
*går sakte mot henne*
*stryker håret hennes bort fra pannen*
-Du kommer til å bli så vakker ..

Nadya:
*hikser svakt*
*biter seg hardt i lippa*
- De dreper ham nå mamma...
*kjenner tårene siler igjen*
- Og her står jeg!

Odessa:
*rister sakte på hodet*
-De dreper ham ikke ..
-Uansett er det ikke noe du skal tenke på, kjære.
*tørker bort tårene hennes*
-Slutt nå .. værsåsnill.

Nadya:
*hikser*
*Ser bedende på moren*
- Tror du ikke?
*hviskende*
*bedende*
*hennes eneste styrke, håpet om at han lever*

Therana:
*klarer ikke være der lengre*
*løper ned i oppholdsrommet*
*Ser en lyshåret mann sitter i sofanen*
- Carlos..!
*gråtende*

Odessa:
*må bare fortelle henne det*
*ser ingen annen utvei*
*stryker henne over kinnene*
*kysser pannen hennes*
-Slapp av ..
-Sett deg ned.
*begynner rolig å gjøre henne klar*

Carlos:
*reiser seg fort opp når han ser søsteren*
*Får henne inn i armene*
-Therana ?
*rynker pannen svakt*
-Hva står på?

Nadya:
*vet det kan være løyn*
*men velger å dro den*
*synker ned som hun får beskjed om*
*tørker tårene*
*stryker seg sakte over magen*
*hikser tårt*

Therana:
*klemmer seg inntil broren*
*gråter skremt inn i armene hans*
- Har Lewis gått forbi her..?
*skjelven i stemmen*

Odessa:
*følger bevegelsene hennes*
*forstår hvordan hun har det*
*senker blikket*
-Det er for det beste, Nadya ..

Carlos:
*rister stille på hodet*
-Ikke som jeg har sett .. hva er det?
*Trekker henne forsiktig fra seg*
*ser henne ned i øynene*
-Hvor er Theodin?

Nadya:
- Jeg vet det...
*hvisker*
- Jeg vet det er det lureste...
*lukker øynene*
*lar henne stelle henne opp*

Therana:
*Stivner*
" HELVETTE! "
- Mamma har han...
*river seg løs fra broren og styrter opp på barnerommet*
*leter febriskt etter sønnen*
*Ser han sover i vuggen med Imogens tvillinger*
*puster rolig ut*
*så nervevrak at tårnene siler på vei ned til Carlos igjen*
- Han lå og sov.

Odessa:
*presser leppene hardt sammen*
*får på henne kjolen og satt opp håret hennes i stillhet*
-Du er nydelig ..

Carlos:
*går fort etter henne*
*møter henne i trappen*
*smiler forsiktig, men bekymret*
-Du ser sliten ut ..
*holder armene ut for henne*

Nadya:
*prøver virkelig å holde tårene borte*
*men kjenner de renner konstant*
*ser trist på moren i brudekjolen*
- Du sa denne dagen kom til å bli fantastisk....
*hikser sårt i hånda*

IM: Alle sippe sjå meg i dag x) unntatt meg, BIFF!

Therana:
*svelger hardt*
*har ingen å åpne seg for, men stoler på broren*
*forteller ham om hva hun hørte om Nicholas og Zekiye, Ter og Lewis*
*livredd for hva dette betyr*