Harry Potter Rollespillet 111!!

Christine;
- Klart ..
*Smiler varmt*
*Rekker ham datteren*

Jonathan;
- Vel jeg ..
*Presset opp i et hjørne*
- Jeg vet ikke, Lucy ..
- Jeg vet ærlig talt ikke ..
*Sukker stille*

Sencario:
*Stille*
*ser ned på henne*
- ja selvfølgelig
*alvorlig*

Therana:
*livredd for å se Lewis igjen*
*bekymrer seg for om han ligger død på standa eller hva som har skjedd med ham*
*vet ikke at faren slo ham ned*

Enya:
*stille*
*virkelig bekymret*

Adrian:
*får henne inn i armene sine*
*smiler varmt ned mot den lille piken*
-Som jeg har savnet deg ..

Lucy:
*svelger hardt og ser ned på hendene sine*
-Jeg vil ikke om ikke du vil ..
-Da er det ikke vits.

Larissa:
*nikker kort*
-Fint ..
*svelger hardt*
*ser seg fort rundt*
-Med en gang .. ?

Noah:
*kysser pannen hennes forsiktig*
-Hun er iallefall her ..

Sencario:
- Vel..
*trekker svakt på skuldrene*
- Ja... vi kan kanskje det.
*Ser etter Sina*
- Burde vi ikke gi beskjed?

Enya:
"Inntil videre"
*sukker tungt*
- Ja..
*smiler fort opp mot Noah*
*får barnebarnet i armen*
*Ser Therana synker ned i sofanen med Theodin*

Larissa:
*ser fort opp på ham og rynker pannen svakt*
-Hva om vi ikke kommer tilbake?
-Hun må bli med, Cario.
-Jeg henter henne.
*forsvinner opp mot rommene*

Noah:
*setter seg forsiktig ned han og*
*vet ikke helt hva han skal si*

Sencario:
*sukker tungt*
*hadde ikke helt tenkt så langt*
*lite ivrig på å dra tilbake til trollmannverden*
*legger fort en hånda på Theranas skulder*
- Godt å se deg igjen
*smiler varmt*
*kysser tinningen hennes fort*
*Ser Larissa og Sina kommer ned*

Therana:
*så utrolig lettet over at onkelen kommer og snakker med henne*
*vet han ikke er typen til å ta parti*
*smiler fort,takknemmelig til ham*
*holder Theodin tett inntil seg*
*sukker tungt, utmattet*
*smiler trist til Noah*

Sina:
*hørte Therana var tilbake*
*smiler forsiktig mot henne*
*ser så opp på moren*
-Hvor er Christine egentlig?

Larissa:
-Hos tante Lucy.
*trekker opp staven, og står ventende på Sencario*

Synne:
*latt ungene løpe for å utforske det nye huset*
*ser seg forsiktig om*
*svelger hardt*
-Fremdeles veldig slitt ..
*ser stille på Mormorio*
*aner ikke hva han tenker om alt dette*

Sencario:
*Snur seg mot datteren og Larissa*
- Ja...
- Det skal bli...
*sier ikke mer*
*ikke helt på godfot med Jonathan om jeg husker rett*
*ser fort mot Enya og de andre*
- Vel... vi sees snart igjen
- Lykke til.
*immiverer*

Mormorio:
*går igjennom huset med armene på ryggen og nynner svakt på en sang*
- Jo.. men.. det går jo ann å fikse opp.
- Jeg mener.. det meste er jo av sten, så det er jo solid
*smiler fort mot henne*

Enya:
*siger ned ved siden av Therana etter å ha tatt farvel med broren og familien*
*legger forsiktig armen på skulderen hennes*
- Ana... hva har skjedd?

Therana:
*stirrer ned på sønnen*
*sukker svakt*
- Litt mye....
*virkelig sliten*
- Ja, jeg er gravid... og jeg tror ikke det er Lewis sitt...
*lukker øynene hardt*
- Samme kan det være...
*Ser kaldt bort*
- Han vil ikke ha det likevel...

Enya:
*stryker henne forsiktig over ryggen*
*rynker pannen svakt*
*overasket over at datteren virker så rolig og følelsesløs*
*liker det virkelig ikke*
- Vil du ha det da...?
*medfølelende i blikket*

Therana:
*får tårer i øynene*
- Hva jeg vil eller ei teller ikke så veldig, gjør det vel?
*kald*
*reiser seg brått*
*klemmer Theodin tett inntil seg*
*går rolig bort fra Noah og Enya*
- Jeg legger meg...
*Ser fort bak på dem*
*går opp mot soverommet hun delte med Lewis*

Synne:
*smiler svakt tilbake*
-Jo ..
*biter seg i leppa*
-Det er det.
*ser fremdeles klare spor etter oldeforeldrene rundt om*

Noah:
-Ana ..
*reiser seg fort*
*men lar henne gå*
*sukker tungt og ser ned mot Enya*
*trekker sakte på skuldrene*
-Skal jeg .. ?

Mormorio:
- Vi har masse av tid
*snur seg mot henne*
- Dette fikser vi
*smiler prøvende*
*men ser det virkelig blir litt av en jobb*
*rynker pannen hardt*
- Er det.... alvelagt?!
*snur seg mot henne*

Enya:
*ser sårt etter datteren*
*Ser fort på ham*
*nikker sakte*
- Du er den eneste som når inn til henne...

Synne:
*trekker sakte på skuldrene*
-Ikke vet jeg ..
*trer nærmere*
-Hva da?

Noah:
*legger Liz ned i armene hennes*
*stryker henne fort over kinnet*
*smiler fort og går opp til Therana*

Mormorio:
- Den har vært savnet fra slottet i generasjoner....
*rister svakt på hodet*
*rynker pannen*
- Er det forfedrene dine som har levd her?

Therana:
*sitter med ryggen mot døra*
*stryker Theodin rolig over ryggen*
*nynner svakt på en vuggevise*
*sukker tung*

Synne:
*nikker stille*
*legger armene i kors over brystet*
-Mine oldeforeldre..
*biter seg forsiktig i leppa*

Noah:
*åpner døra og ser inn*
*smiler svakt av henne*
*lukker døra bak seg og går lenger inn i rommet*
*hvisker*
-Sovner han..?

Mormorio:
- Hm..
*Ser fort på alvesverdet*
*fnyser svakt*
- Vel..
*går sakte innover*
- Det er temmelig stort... var de adelsfolk?


Therana:
- Mmm....
*fortsetter å stryke sønnen over ryggen og igjennom det lyse håret*
- Tror han har litt problemer med magen av og til..
*hvisker tilbake*
*prøver å smile, men klarer det ikke helt*

Synne:
*smiler svakt og rister på hodet*
-Nei, de var ikke adelige.
-Bare .. rike.
*følger ham med blikket*
-Jeg visste ikke at ..
*ser fort på sverdet igjen*

Noah:
*smiler forsiktig*
*setter seg stille ned vedsiden av henne*
-Han er nydelig, Ana.

Mormorio:
- Merkelig at så få trollmenn vet...
*alvorlig*
*smiler kaldt*
- Draconizene var de siste.. derfor vi .. ikke tillater dem .

Therana:
- Han er det
*smiler varmt, stolt*
- Men han ligner ikke særlig på meg

Synne:
*ser stille på ham*
*nikker stille*
-Ah ..
*biter seg i leppa*
*prøver seg på et smil*
-Hva vil du jeg skal gjøre med det da?
-Det er ikke jeg som har tatt det..!

Noah:
*studerer den lille gutten*
-Jeg synes han har flere av dine ansiktstrekk.
-Han har din munn og øyne.
*smiler svakt ned mot Theodin*

Mormorio:
*ser lenge på sverdet*
- Det burde ikke være i menneskehender..
*stille*
- Jeg sier ikke at du har tatt det heller
*Ser små irritert på henne*
*kjenner foten verker intenst*

Therana:
*rynker pannen svakt*
- Kanskje...
- Men selve ansiktet er mer likt Lewis...og håret da
*flirer svakt*
*sukker tungt*
- Hva ville du gjort i mine sko...?
*Ser fort på Noah*

Synne:
*hever brynene svakt*
-Neivel..
*ser fort på ham*
*sanser litt irritasjon hos ham nå*
*vil ikke si noe for å forverre det, har bare dårlige erfaringer med det*
-Vil du legge deg nedpå litt?

Noah:
-Ærlig talt?
*Ser fort på henne*

Mormorio:
- Nei, det går bra...
*sukker tungt*
*går sakte nedover og inn i hovedstua*
*hører latter ovenpå*

Therana:
- Ja..
*ser rådvill på ham*

Synne:
-Hør ...
*står i døråpningen*
*ser stille inn på ham*
*holder om dørkarmen*
-Dette har alt gått veldig fort..

Noah:
-Bli hos oss, din mor og jeg med Theodin.
-Vi kan dra et sted langt bort, eller bli her.
*klemmer forsiktig om hånda hennes*
-Med Ters hjelp kan ikke Lewis få tak i deg eller barnet.

Mormorio:
- Jada..
*sukker tungt*
*drar hendene over ansiktet*
- Unnskyld for at jeg blir irritert... jeg har bare mistet en fot og sjangsen til noensinne å komme inn i alveriket....
*ser opp på henne*
- Det er flott med deg og ungene for den del.. jeg bare.. trenger litt tid for meg selv.... ok?
*passe stramt*

Therana:
- Jeg er så lei av å rømme, og bli passet på...
*lukker øynene tungt*
*ser ned på Theodin*
- Men... jeg skjønner jo at jeg ikke kan være med Lewis...ikke nå..
*ser bort*
- Fjenrer han det barnet, kan jeg ikke få flere...

Synne:
*nikker fort*
-Jeg vet .. jeg vet det.
*smiler fort, stille*
-Det er mye å bare hoppe inn i rollen som far og ektemann, jeg forstår det.
-Jeg forventet ikke noe annet.

Noah:
*nikker stille*
-Ja ..
*sukker svakt*
-Jeg fikk ikke helt med meg grunnen til at du og Lewis endte opp sammen .. ?
-Forrige gang var det Abraxas.

Mormorio:
*sukker tungt*
*smiler fort til henne*
*siger ned i en stol*
*lukker øynene*
*forferdelig trett*

Therana:
*sukker tungt og drar hendene over ansiktet*
- Ja.. det..
*rister svakt på hodet*
- I Syria ville Ter på død og liv ha meg gift med Adrian... han får jo som han vil nå likevel, siden det mest sannsynligvis er hans barn jeg bærer... poeng til Ter
*fnyser surt*
- Men så..
*rynker pannen svakt*
- Kort versjon, hvis jeg giftet meg med Abraxas, så ville jeg ikke kunne bli gift med Adrian. Det så ut til å fungere, men så ut fra ingensteders kom Lewis..!
- Så ble jeg brått gift med ham..
*stille*
- Jeg fikk ikke forklart noe til Xas... og... Christine og Adrian..
*rister svakt på hodet*
- Vi kom tilbake hit.... Lewis og jeg... og Ter hadde ordnet et stort hus i London.
- Men Lewis .... han sier han elsker meg, og det tror jeg innerst at han gjør også, men...... jeg klarer ikke stole på ham , og han behandler meg som en filledukke.

Synne:
*går nærmere*
*stryker ham forsiktig over pannen*
-Bare slapp av ..
-Jeg skal gå og legge ungene.
*forsvinner ut av rommet*

Noah:
*sitter rolig og hører på*
*hører at hun har godt av å få sagt det til noen*
*legger en arm om stedatteren*
-Elsker du ham?