Harry Potter Rollespillet 112!

Abraxas:
*gliser svakt*
*beveger leppene over haken hennes*
*hvisker navnet hennes mot øret hennes*

Lilly:
*ser over på ham*
*måler ham med blikket*
-Korrekt.
*smiler svakt, lurt*
-Men du er jo vant til det.

Nadya:
*liker oppmerksomhet*
*lar ham stelle med henne*
*presser hardere enn ham*
- Nå...

Sebastian:
*flirer svakt*
- Nei, ikke henne...
*rister svakt på hodet*
- Virkelig...
*går rolig etter henne*
*brått i mye bedre humør*

Abraxas:
*gjør som hun befaler*
*ruller seg over henne igjen*
*glir lett som bare det inn*

Lilly:
-Virkelig.
*flirer svakt tilbake*
-Hun var veldig ivrig, overraskende nok.
-Jeg trengte ikke ta intiativ en gang.

Nadya:
*langt mer villig og leken enn før*
*Stønner høyt mot lippene hans*

Sebsatian:
- Vel....... men en grums i hus
*fnyser*
*studerer henne*
- Godt at...
*legger rolig hendene rundt brystene henne*
- Så har dere kvinner en utrolig evne til å bare komme og komme...
*kysser henne i nakken*

Abraxas:
*skjønner han har funnet nøkkelen til suksess*
*peser på til full styrke til han kommer med et brak*
*går på reservebatterier til han hører hun kommer også*

Lilly:
*legger hodet på siden*
*lar ham komme til*
-Mm ..
*sukker lett*
-En fordel må vi jo ha.

Zekiye;
- Jeg har hørt, og så langt har det ikke vært noe fornuftig .. !
*Snur seg mot ham*
*Slår ut med armene*
- Hva annet kan vi gjøre ?!

Lewis;
*Måtte gå !*

Christine;
*Kommer ned etter blunden sin*
- Hei ..
- Hvorfor så mye styr?
*Drar hånden gjennom håret*

Nadya:
*skriker til slutt ut av nytelse*
*kjenner svetten renner nedover ryggen*
*puster tungt mot Abraxas overkropp*
- Slapp av
*Smiler svakt opp til ham*
*kjenner vekten hans over seg*
*stryker ham over skuldrene*
- Jeg elsker deg

Sebastian:
- Ikke gjør slik mot meg igjen....
*alvorlig brått*
- La meg stå som en idiot, alene..
*klemmer hardt om henne*

Fern:
*Ser lenge på henne*
- Komme deg vekk og gå i skjul.
- Du trekker all for mye oppmerksomhet for din egen fordel!
- Iallefall nå med Nicholas og bandet hans....

Mackenzie:
*på sporet av Lewis og Marion*

Sencario:
*kommer akkuratt inn dørene*
- Sånn, der var hun levert..
*Ser fort over på Christine*
- Beklager....
*Ser fort på Larissa*
- Nei , ingenting....

Ter:
*setter seg sakte ned til Therana*
*ser fort på det blødende såret hennes*
*legger hånden forsiktig over*

Therana:
*hører knapt mer enn mumling*
*føles som hun blir slått i bakken*
*faller i farens armer*
*borte en lang stund*
--------------------------

Therana:
*hører hjertebank igjennom den varme brystkassen*
*rynker pannen svakt*
*kjenner hvem det nå er som holder henne inntil seg, klemmer henne tettere inntil*
*kjenner forsiktige lipper kysser pannen hennes*
*hører brått barnelatter*
*sperrer opp øynene*
- Theodin!!
*ser det er Ter som holder rundt henne*
*får Theodin trekt opp til armene sine*
*hikser stille mot det lyseblonde håret hans*
- Vennen min
*hvisker*

Abraxas:
*puster tungt mot halsgropen hennes*
*svelger hardt*
*legger seg over på siden*
*holder armene om henne*
-Jeg elsker deg også
*smiler varmt*

Lilly:
*lener hodet bakover mot brystkassen hans*
*ser varmt opp på ham*
-Innrømmer du at du er glad i blodsvikeren?
*flirer svakt*

Larissa:
*holder armene om seg selv*
*kremter svakt*
- Ja ..
*presser leppene sammen*
*ennå ikke helt over sjokket av å få vite hun skal bli bestemor igjen*

Nadya:
*klemmer seg inntil den klamme kroppen*
*lukker øynene fornøyd*
*smiler varmt opp til ham*
*føler øynene glir igjen om hun vil eller ei*

Sebastian:
*smiler svakt, småsurt til henne*
- Er visst det....
*antar hun storkoser seg nå*
*men holder henne tett inntil seg*

Sencario:
- Adrian og Isabell er i stua
*smiler fort til datteren*
*går fort inn på kjøkkenet*

Abraxas:
*kysser pannen hennes mykt*
*blir liggende tett sammenfiltret*
*lar henne sove*

Lilly:
*gliser bredt og fornøyd*
*stryker hendene sine over hans*
-Jeg visste det hele tiden.
*vet hvor eiesyk han er*
*er minst like ille, bare så mye bedre å skjule det*
*elsker å se ham slik*

Larissa:
*trekker hendene over ansiktet*
*lener seg mot kjøkkenbordet og setter seg ned på det*
*titter opp på Sencario når han kommer inn*
*ser håpløst på ham*
-Besteforeldre.

Sebastian:
*snur henne rundt*
*smiler svakt, lurt mot henne*
*presser henne opp mot veggen*
*venter ikke på et go, presser den ene hånda hardt mot brystet hennes, den andre holdende henne oppe*

Sencario:
*sukker tungt*
*kjenner han raser innvendig*
- Hva faen var det han tenkte på!?
- Hun kan da umulig være den første !?

Lilly:
*møter blikket hans med et gisp*
*lar ham utforske kroppen hennes slik han har gjort tusen ganger før*
*kysser leppene hans mykt og lekende*
*holder hendene bestemt rundt nakken hans*

Larissa:
*ville vanligvis stoppet han fra å snakke slik om sønnen*
*orker ikke nå*
*gnir seg i tinningen*
*noe helt annet med ham enn med Christine*
*visste datteren ville takle det, mer usikker på om han vil gjøre det samme*

Sebastian:
*kysser lippene hennes mykt, men meget bestemt*
*klemmer henne tett inntil veggen*
*smiler lurt mellom kyssene*
*har en del han er nødt til å fortelle henne, før hun finner ut av det selv*
*men ikke i kveld*

Sencario:
*sukker irritert*
*biter kjeven hardt sammen*
*vet knapt hva han skal si*
- Vet William om det?
*Ser fort over på Larissa*
- Tror du han er smart nok til å fortelle det?

Lilly:
*trekker ham rolig fra seg*
*nesten bedøvd i blikket*
-Bastian ..
*holder armene rundt nakken hans*
*ser ned før hun ser opp og møter blikket hans*
-Jeg elsker deg. Aldri la meg gå igjen.

Larissa:
*sukker tungt*
*løfter blikket mot ham*
-Jeg antar det.
*trekker stille på skuldrene*
-De har nettopp vært på Øya.

Senastian:
*varmer hjerte å endelig høre henne si det*
- Jeg elsker deg og
*smiler svakt, men varmt mot henne*
*klemmer hardt om henne*
*søker blikket hennes*
*redd hva som skjer når hun får vite*

Sencario:
- Ah.. ja de hadde det ja..
*rister svakt på hodet*
*sukker tungt*
*ser over på Larissa*
- Vel... hva skal vi gjøre?
- Vi må ha en plan.

Lilly:
*lyser opp, selv om hun prøver å ikke la det komme så veldig til syne*
-Kom ..
*tar hånden hans i sin*
*leder ham baklengs mot soverommet*

Larissa:
*trekker på skuldrene*
-Hva kan vi gjøre, egentlig?
-Han har allerede gjort henne gravid!
*trekker hendene hardt over ansiktet*
-Faen!

Sebastian:
*lukker øynene hardt*
*går rolig etter henne*
*smiler svakt, lurt*
*lar det ligge til morgenstimene*
*skubber henne lett ned i senga*

Sencario:
- Vel...
- De kommer ikke til å klare seg særlig bra selv.. de er for unge..
- Tenk på hvor mye hjelp vi fikk
*sukker tungt*

Lilly:
*vet ikke hva slags overraskelser han har i ermet*
*rister bestemt opp på hodet mot ham*
*reiser seg opp og legger en hånd på brystkassen hans*
*presser ham ned i senga*
-Jeg har savnet deg ..
*smiler lurt*
*smyger seg fort ut av klærne*

Larissa:
*synker ned på en av kjøkkenstolene*
-Det er virkelig ikke så lenge siden vi kom hjem fra sykehuset med ham ... er det?
*ser trist opp på ham og svelger hardt*

Sebastian:
*smiler lurt sammen med henne*
*legger seg rolig over på rygg*
*får skjorta av på veien*
*hever øyenbryne svakt opp mot henne*
*humrer svakt*

Sencario:
*smiler svakt*
- Nei....
*sukker tungt*
*drar hånda over ansiktet*
- Jeg så et magasin oppe hos Sina... så bilde av Therana på forsiden
*rister på hodet*
- Verden er surealistisk...

Enya:
*får fullstendig panikk når hun får høre om husbrannene i London*
*spesielt når datterens hus er i brann*
*hikser panisk inn i hendene*
*ser forskremt på Lukás*
- Har de... var.. fant de noe?

Lilly:
*kryper over sengen mot ham*
*sitter på knær, naken, vedsiden av ham*
-Har ikke du savnet meg kanskje?
*trekker hendene mot smekken hans*
*fikler med den*
-Si det.

Larissa:
*nikker stille*
-Jeg vet det.. jeg så det jeg og.
*reiser seg sakte*
*biter seg hardt i leppa*
-Jeg kan bare ikke se det for meg .. Kan du?
-Abraxas med et barn?

Sebastian:
*kan ikke annet enn å innrømme at han virkelig har savnet henne*
*studerer kroppen hennes*
*kjenner hun fikler buksa opp, spenner den av selv*
*humrer svakt*

Sencario:
- Nei. Ikke nå.. ikke om ti år...
*rister svakt på hodet*
- Han er ikke mer enn fjorten mentalt.....
- Vel han skal få seg litt av en modenhetsutvikling nå, forhåpentligvis

Lilly:
*trekker en hårlokk bak øret*
*ser han virkelig er klar*
*flirer lett*
*setter seg rolig over magen hans*
*lener seg mot øret hans*
-Si du elsker meg.

Larissa:
*ser alvorlig på ham*
-Ja ..
*ser vekk igjen*
*klar over at hun har mye skyld i hvordan han har blitt*
*presser leppene hardt sammen*

Sebastian:
*lar den ene hånda legge seg rolig rundt rumpa, og den andre strykende ned sin egen mage, mot henne*
*stryker fingrene mykt langs leppene hennes*
*leker lett, mens han kjenner fingrene blir våte*
- Jeg elsker deg
*hvisker mot lippene hennes*

Sencario:
*sukker tungt*
*rister svakt på hodet*

Lilly:
*forventet seg ikke det*
*bevrer svakt*
-Åh ..
*løfter seg bort fra hendene og senker seg ned på ham*
*stønner*
*knuger hendene hardt inn i lakenet*

Larissa:
*Reiser seg og går bort for å klemme ham*
-Jeg er så redd ..
*svelger hardt*
-For hva som kommer til å skje .. !