Harry Potter Rollespillet 113

Larissa:
*nikker fort*
-Ja. Hva sier du Abraxas?
*ser han nikker også*
*smiler svakt mot ham*
*vet han helst vil gjøre alt selv, men også at han kan trenge hjelp av og til*
-Blir du her, Cario ?

Leon:
*banker hardt på døra igjen*
*hører at hun gråter gjennom døren*
-Saybia?

Frodo:
*får Valghatten på hodet*
*hører Griffing blir ropt ut*
*ser utover Smygardene og møter Nathalies blikk*
*smiler trist mot henne og går fort mot Griffingbordet*

Sencario:
- Ja, skal fikse senga og rydde...
*smiler fort mot dem*
- Bare.. vær forsiktige
*blunker fort*

Saybia:
*skvetter til*
*sitter å lytter så intenst at hun glemmer å puste*
*kjenner det svimler for henne*
*redd for at han oppriktig skal ta livet av henne hvis hun åpner*

Nathalie:
*rynker pannen hardt*
*ser etter ham*
*smiler trist tilbake*
*får en høy, brunrødhåret gutt ved siden av seg*

Larissa:
*smiler varmt mot ham*
*kysser ham fort*
-Så klart.
*ser alvorlig opp på ham*
*hvisker*
-Tar du en prat med Synne .. ?

Leon:
*hører lydene blir svakere*
*lener pannen mot døren og sukker tungt*
-Saybia, jeg trenger bare noen av klærne mine.

Frodo:
*kjenner en stor klump i magen*
*hadde snakket så mye om hvordan Galtvort skulle bli sammen med Nathalie*
*og det innebærte ikke at de kom i forskjellige hus*
*fryktelig skuffet*

Sencario:
*kysser henne fort tilbake*
- Ja, jeg skal ta det
*smiler fort*
- Kom dere avgårde nå..

Saybia:
" Burde du tenkt på før.... "
*ser rasende mot døra*
*blir så stille hun kan*
*nekter å åpne døra*

Nathalie:
*glemmer fort at Frodo ikke er der*
*blir fort en av gjengen til de nye*
*ler mellom all maten*

Larissa:
*smiler fort mot ham*
*går ut og immiverer til sykehuset med Abraxas og Nadya*

Leon:
*blir bare mer og mer irritert*
-Ikke vær dum, Saybia, jeg vet du er der.
-Lukk opp !

Frodo:
*blir en del av samtalen etter hvert*
*men titter nå og da over på Nathalie*

Nadya:
*ankommer en gedigen bygning*
*klemmer seg fort inntil Abraxas*
- Oj... her var det stort ....
*ser nervøst på ham*
*håper virkelig alt er bra med barnet*

Saybia:
*lukker øynene tungt igjen*
*vet at han vet hun er der*
*men har ikke tenkt å miste livet*

Nathalie:
*ser surt på en tredjeklassing*
- Tosk!
*flirer lurt*
- Det er ikke sånn tenk!

Abraxas:
*trekker henne tettere mot seg og kysser tinningen hennes*
*følger etter moren lenger innover*
-Alt er sikkert bra
*smiler varmt*

Leon:
*himler med øynene*
*syns hun bare er fryktelig barnslig*
-Send klærne mine under døra da, om det er et så stort problem å slippe meg inn !

Frodo:
*ikke så lett for å få nye venner til vanlig*
*men skjønner det er helt annerledes her*
*Tar ikke lang tid før han har glemt alt om Nathalie*

Nadya:
- Ja, håper det
*smiler fort opp til ham*
*går kjapt nedover med dem*
*bærer på en overasskelse....eller to!*

Saybia:
*ser lenge på døra*
*går sakte bort og åpner den brått*
*klemmer seg inntil veggen så han får god plass til å komme inn på*

Nathalie:
*koser seg virkelig*

Larissa:
*bruker sine gode kontakter, og får tak i en lege*
*tar ikke lang tid før de sitter inne på et rom*
*ser på Nadya som ligger på benken og Abraxas vedsiden av henne, med hånden i hennes*
*smiler svakt av dem*

Abraxas:
-Så ..
*ser fort på legen*
*smiler svakt mot Nadya*
-Alt er ok?

Leon:
*ser inn i det mørke rommet*
*kan skimte Saybia inntil veggen*
*går over rommet med lange skritt og rasker sammen noen av klærne*
*tar med seg noen av Saybias også, til Zekiye*

Nadya:
*Ser nervøst opp på legen*
*virkelig ubehagelig å ligge slik på benken*
*kjenner hun får noe kaldt på magen*
*skvetter til*
*Ser han fører en metalskive over magen hennes*
*ser fort opp på healeren*

Anthonio:
*en god kollega av Sencario*
*ser på en bilde som blir synlig for dem alle*
- Ah.. her ser du barn.....
*rynker pannen svakt*
- Bare vent litt.
*legger en ørelignende gjenstand mot Nadyas mage*
*lar dem alle høre hjerteslagene*
- Det er visst ikke bare et barn...
*Ser ned på Nadya og Abraxas*
- Det er to....na... er ikke det et hode også da? Tre muligens

Saybia:
*Ser Zekiyes sammenkrøplede skikkelse utenfor*
- Kiye...?
*sårer at hun går til Leon før hun godtar hjelp fra henne*

Abraxas:
*smiler varmt når han hører hjerteslagene*
*klemmer hardt om Nadyas hånd*
-Alt er bra .. det var jo det jeg sa.
*hører hva healeren sier*
*ser fort opp på ham*
*eller, rettere sagt: stirrer*
-Hva ?
-Nei, nei, nei!
*rister fort på hodet*
-Vi har bare bestilt ett!
-Et barn er mer enn nok, takk!

Larissa:
*sitter målløs*
*rent himmelfallen*
-Tre ?

Leon:
*tar med seg klærne og går ut*
*ser fort på de to søstrene*
*alvorlig*

Nadya:
*stirrer på healeren, men trenger jo ikke spørre for å høre at det er sant*
*kan høre tre små hjerterytmer som slår forskjellig*
*stirrer ut i intet*
*hører Abraxas protester*
*Ser sårt på dem alle*
*lettere panikk*
- Kommer jeg til å... sprikke?

Saybia:
*sier ingenting*
*bøyer seg svakt i ryggen og går kjapt bort når Leon kommer inn*

Larissa:
*presser leppene sammen og sier ingenting*
*men friker ut innvendig*

Abraxas:
*klemmer hardt om hånden hennes*
-Tre barn ..
*puster fort ut*
*glemmer sjokket når han hører hjerterytmene*
-Hør Nadya .. !
*lener seg fremover for å høre bedre*
*stråler mot henne*
-Det er våre barn ..!

Healeren:
*smiler varmt mot Nadya*
- Nei, kona mi har også trillinger, det går nok utmerket bra skal du se
- Sjansene for at det muligens må et inngrep for å få ut barna, er selvfølgelig større..
*Ser fort på Larissa*
*smiler bredt*
- Gratulerer bestemor!

Nadya:
*Ser over på Abraxas*
*føler de alle sitter i en tåke, hører stemmen hans langt borte*
*lukker øynene*
*kjenner han klemmer hånda*
*hører stemmen hans normalt*
" Herregud, jeg svimte nesten av!"
*Ser på ham*
*lytter*
*smiler svakt, men varmt*

Larissa:
*ser skrekkslagent opp på ham*
*klemmer hardt, hardt om kutten sin og tvinger frem et blekt smil*

Abraxas:
*stryker henne over kinnet*
*reiser seg og kysser pannen hennes*
*skjønt han må holde seg rolig for hennes skyld*

Leon:
*rekker Zekiye klærne*
*ser fort på Saybia*
*ikke unnskyldende, bare alvorlig*
-Hvor er ungene ?

Nadya:
*stirrer foran seg*
*Ser fort opp på healeren*
- Så...em..
- Hjelp
*hører han ler smått av dem*
- De er friske?
- Kan du se hvilke kjønn det er?

Antonio:
*smiler varmt mot dem*
- Dette er kanskje en liten overasskelse for dere, men dette kommer til å gå helt fint
- Du er ung og sterk og frisk!
- Det vil barna bli og!
*snur seg mot skjermen igjen*
- Ja jeg kan se det... En gutt... En jente...
*myser svakt*
- Den siste ligger slikt til at jeg ikke ser det helt.. Hm...
- Ah, ei jente!
- Enggede tvillinger vil jeg anta, jentene, og en toegget tvilling, sønnen.

Saybia:
- Hvor tror du?
*freser*
- De er samme sted som Emma og Jonas
*ser fort på Zekiye*

Abraxas:
*smiler bare bredere og bredere*
*ser opp på legen*
-Tusen takk.
*ser ned på Nadya igjen*
*klemmer godt om begge hendene hennes*
-To jenter og en gutt ..

Leon:
*stivner til*
-Hva ?
-Tok de dem ?!

Nadya:
*begynner sakte men sikkert å gå opp for henne*
*flirer svakt opp mot Abraxas*
- Oj..
- Hvor mange måneder er jeg på vei?
*har ikke helt kontroll*

Antonio:
*rynker pannen*
- Vel, jeg vil nok si rundt 2...
- Så ca 7 måneder igjen, om de kommer når de skal..
- men i og med at de er så mange, så har de en tedens til å komme en liten måned før.

Saybia:
*lukker øynene*
- Hva tror du..!?

Larissa:
*reiser seg sakte*
-Så om et halvt år da.. mer eller mindre.
*går frem og tilbake i tankene*
*presser leppene hardt sammen*

Leon:
*drar hendene over ansiktet*
-Faen .. faen, faen, faen.
*freser hardt*
*slenger klærne ned i bakken*
-Hvorfor stoppet du dem ikke ?!

Nadya:
*Ser healeren nikker*
*Ser fort opp på Abraxas*
" Herregud, hvordan skal vi klare dette "
*biter kjeven sammen*
*går fra overlykkelig til livredd på et knips*

Saybia:
*Ser kaldt på ham*
- Hvordan i helvette ville du at jeg skulle stoppe dem?!!?!

Abraxas:
*går ut av legekontoret sammen med Nadya og moren*
*holder en arm om kjæresten*
*friker ut innvendig, men lar ikke de andre se det*
-Tre unger hva ..

Larissa:
*sier ingenting*
*går med stenansikt*
*immiverer bort med en gang de kommer ut*
*uten dem*
*takler det bare ikke*

Leon:
-Jeg vet ikke, kanskje unngå å sparke meg ut for det første !
*freser hardt*
-Jeg kunne beskyttet dem, i forhold til hva du klarte.

Nadya:
- Ja...
*skjelver i bena der hun går*
*kjenner tårnene og panikken kommer*
- Xas, jeg er så redd
*hikser forpint inntil brystet hans*
*la merke til at moren hans stakk*

Saybia:
*stirrer hatefult på ham*
- Jeg holder farer unna barna mine, og det gjelder deg og Leon

Abraxas:
*legger armene om henne*
*presser leppene hardt sammen*
-Så så ..
*vet ikke helt riktig hva han skal si*

Larissa:
*stormer inn dørene*
*ser frustrert på Sencario*
-TRE UNGER !!

Leon:
*ser med smale øyne på henne*
-Jeg beskytter dem mer enn du aner.
*freser hardt*
-Ikke beskyld meg for noe jeg aldri har gjort, Bia.
*snur seg og raser nedover*

Nadya:
*overassket over at han er så rolig*
*livredd!!!!*
*hikser sårt inntil ham*
- Herregud.. tre unger!!
*lukker øynene*

Sencario:
*snur seg brått*
- Hysj..!
- Isabell har nettopp..... HVA!?
*stirrer på henne*

Saybia:
*ser etter ham*
*ikke i det minste tvil om at han en dag slår et av barna*

Abraxas:
*klemmer hardt om henne*
-Jeg vet det ..
-Det er mye å ta innover seg ..
*kysser pannen hennes mykt*

Larissa:
*må sette seg ned før hun svimer av*
*legger en hånd til tinningen*
-Abraxas og Nadya skal ha trillinger.