Harry Potter Rollespill 119!

Sina:
*står og tripper utenfor*
*ser fort opp når Madammen åpner*
*kjenner hun har mest lyst til å gråte igjen*
-Positiv ..

Madammen:
*lukker øynene sakte,tungt*
*sukker tungt ut*
- Javel...
*drar hånda over kinnet sitt*
- Javel... kom inn...
*går stumt til side så Sina får komme inn*
*lar Therana stå utenfor*

Sina:
*ser fort bak etter Therana*
-Kan hun ikke bli med?
*ser fort på madammen*
-Værsåsnill.

Madammen:
*Ser alvorlig på henne*
- Det er du som skal føde barnet, er det ikke?
*hever øyenbryne svakt*
*setter seg ned i sin egen stol*
- Og kall meg Gertrud..
*legger hendene over hverandre på bordet*

Therana:
*blir stående litt på utsiden*

Sina:
*står midt på gulvet*
*holder hendene bak ryggen*
-Værsåsnill ..
*tynn i stemmen*
-La henne komme inn.
*virkelig redd for hva som kommer til å skje når Robert får vite det*

Gertrud:
*hever øyenbryne svakt*
*sukker tungt*
- Sina..!
*kjenner den jentungen trekker i alle trådene hun har*
*lukker øynene*
- Vil du selv skrive til foreldrene dine, eller skal jeg?

Sina:
-Kan jeg få skrive til Robert først?
-I tilfelle jeg .. i tilfelle han ikke ..
*svelger hardt*
*kremter svakt*

Gertrud:
*kan bare tenke seg hvordan sønnen vil ta det*
*klyper seg selv i hånda*
- Ja selvfølgelig...
*ser alvorlig på henne*
*trekker hendene over ansiktet*
- Adressen ja...
*rekker henne en lapp med adressen*
- Men kjære.... ikke... ha for store forhåpninger...

Sina:
*virkelig lyst til å gråte*
-Nei..
*tar imot adressen*
*setter seg ned på en av stolene*
*begynner på å skrive et kort brev*
*kjenner hun kaldsvetter under Gertruds blikk*

Gertrud:
*vet virkelig ikke hva hun skal si*
*er skuffet og temmelig forbannet på sønnen*
*håper dette er en lekse for ham*
*og forhåpenligvis Sina også*
*biter kjeven hardt sammen*
*sitter og stirrer i veggen bak henne*

Sina:
*legger pergamentbiten ned i en av konvoluttene*
-Her ..
*rekker henne brevet*

Gertrud:
*nikker kjapt*
*reiser seg fort og slipper den svarte uglen ut av buret ved siden av kateteret*
*går sakte mot vinduet*
- Gi det til Robert..
*ser den svarte flyr avgårde*
*snur seg mot Sina*
- Du har ikke bestemt deg for om du vil beholde barnet...?

Sina:
-Nei ..
-Jeg fikk vite det for knapt halvannen time siden.
*ser ned på hendene sine*
-Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre
*hvisker*

Gertrud:
- Det må du selv bestemme...
*tar forsiktig hånda hennes*
*setter et alvorlig blikk i henne*
- Ikke jeg, ikke foreldrene dine, ikke Robb... men du.
- For når alt kommer til veis ende, er det du som må ta vare på barnet..
- Er du i stand til det?

Nadya:
*går igjennom Londons svarte gater*
*kjenner regnet og vinden river i henne*
*men kjenner knapt kulden*
" Jeg kommer til å dø "
*begynner å gå opp for henne*
" Jeg kommer til å dø... "
*vet at ingen vil gjøre det hun må få en Draconiz til å gjøre for henne*
" Er dette Ters hevn.. for at jeg er med Abraxas nå? "
*ser sakte opp mot tordenværet*
*biter kjeven hardt sammen*
" Xas kan ikke hjelpe... "
*hikser svakt*
*går sakte på den andre siden av sankt mongo*

Sina:
*ser opp og møter blikket hennes*
-Jeg tror jeg kan det ..
*svelger hardt*
*stille*
-Alle tror jeg ikke eier ansvar, men ..
*ser stille på henne*
-Jeg tror jeg kan få det til.

Adrian:
*lar Christine og Isabell sove i fred*
*reiser seg og går ut for å trekke luft*
*kjenner seg fryktelig urolig og frustrert*
*ser et kjent fjes på andre siden av gaten*
*rynker pannen svakt*
*visste ikke at hun var her, i London*
-Nadya ?

Gertrud:
*hever øyenbryne svakt*
- Hvorfor viser du det ikke da?
- Det er jo en grunn til at du er her...
*ser på henne over brillene*

Nadya:
*hører brått en kjent stemme*
*rynker pannen hardt og snur seg rundt*
*myser mot skikkelsen*
- Te.... Adrian?
*går sakte mot ham*

Sina:
*trekker på skuldrene*
-Jeg har alltid vært den som vil pushe grenser
-Jeg har aldri trengt å vise ansvar ovenfor noen
*sukker stille*
-Men nå ..
*klemmer hardt om hendene sine*
-Hvis .. Hvis! Jeg beholder det .. Så klarer jeg det
-Det er jeg sikker på.

Adrian:
*smiler fort mot henne*
-Hva gjør du her?

Gertrud:
*smiler forsiktig mot henne*
- Godt du har troen kjære deg.
- For hvis ikke du har, så har ingen...
*Ser fort mot vinduet*
*hører uglen er tilbake*
*åpner brevet fra sønnen*
*biter kjeven sammen*
*Ser på henne*
- Han vil du skal komme hjem til ham....
- Han vil snakke med deg.. privat...
*rynker pannen svakt*
- Hvis du ønsker dette så.. kan du få dra for kvelden

Nadya:
" Adrian... ADRIAN!!! "
*prøver å ikke vise det store som nettopp gikk opp for henne*
" Skal jeg smiske med ham... eller skal jeg gjøre det forsiktig ?? "
*svelger hardt*
- Vel... leter etter paraply og finvær..
*smiler fort tilbake*
- Er du ok eller...?
*stryker ham over armen*
*ser fort mot sykehuset*

Sina:
*nikker stille*
-Ja ..
*reiser seg forsiktig*
-Jeg har ikke staven min ...

Adrian:
*smiler svakt, trist*
-Christine er på sykehus ..

Gertrud:
- Du får hente den nede..
*smiler fort*
*reiser seg forsiktig*
- Lykke til..
*vet ikke helt hva mer hun skal si til henne*

Nadya:
- Nei... hvorfor det?
*fortsetter å stryke ham over armen*
*kjenner hun er helt klam*

Sina:
*nikker stille*
-Takk.
*smiler svakt*
*går ned og finner staven*
*immiverer avgårde*

Adrian:
-Min mor og hennes syke påfunn ..
*rister på hodet*
-Men jeg visste ikke at du var her
*rynker pannen svakt*
-Hva har hendt?

Therana:
*står nede og venter*
- Sina..!
*løper mot henne*
*men ser hun immiverer*
*biter kjeven hardt sammen*
" Helvette.. !"

Nadya:
- Å...
*ser trist på ham*
- Ter er... død..
*biter kjeven hardt sammen*
*blunker bort tårene*
*sårt å snakke om*
- Så.. jeg .. fikk ikke bli..

Sina:
*glemte helt Therana*
*banker på hos Robert*
*har en isende klump i magen*

Adrian:
*ser trist på henne*
-Åh .. Beklager .
*stille*
-Kondolerer.
*legger hånden på armen hennes*
-Det var trist å høre

Robert:
*åpner døra, full og fin*
*myser mot henne*
- Kom inn..
*trer til side så hun får komme inn i varmen*

Nadya:
*nikker stille*
*Senker blikket*
- Ja.. Jeg klarer meg men.... barna lurer på hvor pappa er..
*kjenner tårene renner*
- Jeg vet ikke hva jeg skal si..
*hikser svakt*

Sina:
*kjenner ånden hans rett i flaisen*
-Robert ..
*svelger hardt*
-Hva har du drukket?

Adrian:
*legger armene om henne*
-Beklager ..
*stryker henne over ryggen*
-Det må være vanskelig for deg ..