Harry Potter Rollespill 119!

Larissa:
*smiler lurt og retter på seg i stolen*
-Du er virkelig ivrig?
-Litt for mye for ditt eget beste, kanskje.
*men kjenner kinnene er hete*

Frodo:
*ser forvirret etter henne*
*sukker tungt og går etter*
*vil ikke krangle med henne*
*går inn igjen i kupeen*

Sebastian:
*hever øyenbryne*
- Virkelig?
*flirer ned i vannglasset*
*Ser hun rødmer*

Nathalie:
*ser fort etter søsteren*
*ser hun fyker forbi kupeen*
*reiser seg halveis men stanser når Frodo kommer inn*

Larissa:
*smiler svakt og trekker på skuldrene*
-Du er langt ute i trettiårene .. hverken gift eller barn.
*hever brynene svakt*
-Noen spesiell grunn til det?

Frodo:
*trekker på skuldrene til henne*
-Kanskje du burde ..

Sebstian:
- Ikke langt..!
*ser fort på henne*
- Vel... 34..
*smiler lurt*
- Mest... på grunn av familien min.
*biter seg i lippa*

Nathalie:
*ser fort på venninnene*
*biter seg i lippa*
- Nei... vet ikke hva som skjer...
*går sakte mot gangen*

Larissa:
*smiler svakt*
-Åh ?
-Den versjonen har jeg ikke hørt før.
*smiler varmt*
-Hvordan da?

Frodo:
-Beklager, jeg prøvde, men hun løp fra meg.
*sukker*
-Hun er din søster, kanskje hun hører på deg.

Sebstian:
- Vel...
*biter seg i lippa*
- Like greit du vet..
*smiler bittert*
- Jentene går som regel hjem når de ser navnet på brevene mine..
*biter kjeven sammen*
*klemmer hardere om hånda hennes*

Nathalie:
*himler med øynene*
*skynder seg ut etter henne*

Larissa:
*ser medfølende på ham*
-La meg gjette .. Venster?
*smiler svakt*
*klemmer om hånda hans*

Frodo:
*setter seg ned med de andre igjen*

Sebstian:
*nikker sakte*
- Ja...
*biter kjeven hardt sammen*
- Så.....
*slipper hånda hennes sakte*
- Jeg er glad i vin.. ingenting i mot å .. drikke den selv..
*smiler skeivt, trist mot henne*

Larissa:
*bøyer seg fort frem og griper hånda hans igjen*
-Ikke vær dum.
*klemmer hardt om den*
*smiler lurt*
-Har vært borti verre.

Sebastian:
*hever øyenbryne overassket*
*klemmer svakt om hånda hennes*
*smiler svakt*
*ser fort på kelneren når maten og drikken kommer på bordet*
*ser takknemmelig på henne*

Larissa:
*slipper hånden hans sakte*
*griper bestikket og begynner å spise*
-Synd jentene løper fra deg.
-Må nøye deg med restene.
*smiler svakt*

Sebastian:
- Godt at jeg vant en bortgjemt diamant
*smiler svakt, lurt*
- Jeg håper du liker biffen...
*skjærer fort i sin*
*så overassket over at hun ikke gikk*

Mackenzie:
*står og spenner i småstein*
*sukker tungt*
*banker på døra*
*må høre hvor det ble av søsteren*

Larissa:
-Ja, det var herlig
*smiler varmt*
*spiser med god appetitt*
*holder seg heldigvis godt for å være 39*
*fått blikk, men overrasket over at noen faktisk tok steget videre og inviterte henne ut*

Lilly:
*reiser seg fort fra middagsbordet*
*smiler fort mot de to andre*
-Jeg tar det.
*går fort for å åpne*
*hever brynene svakt*
-Ja ?

Sebstian:
*smiler varmt tilbake på henne*
- Hvor gamle er barna dine?
*hever øyenbryne svakt*

Mackenzie:
*snur seg mot døra*
- Sorry men...øø...
*stirrer på henne*
- Em.. jeg må ha gått feil...
*rynker pannen*

Larissa:
-Min sønn er 24, også har jeg to døtre på 21 og 19.
*smiler svakt*
-Ute av redet.
*ler lett og klemmer om hendene sine*

Lilly:
*syns han ligner grådig på Sencario når han rynker pannen*
-Spørs hvem du leter etter
*smiler svakt*
-Hvem er du?

Sebastian:
- Virkelig...
- Du var ikke gammel når du fikk førstemann?
*rynker pannen*
*bryr seg lite om hun har barn*

Mackenzie:
*snur blikket mot henne igjen*
" Faen, det der kan ikke være stemora mi?! "
*svelger fort*
*klarer ikke holde blikket på øynene hennes*
- Mackenzie.

Larissa:
*rister på hodet*
-Seksten.
*smiler svakt*
-Så gikk det i ett derfra ..
*sukker svakt*
*ville ikke gjort det på nytt om hun kunne valgt*

Lilly:
*smiler svakt av det forvirrede uttrykket*
-Ah, du er Sencarios sønn, hva?
-Bare kom inn.
*trekker seg til siden*

Sebastian:
- Du ser ikke ut som du har født tre barn
*smiler lurt*
- Virkelig ikke!
*klemmer om hånda hennes igjen*
- Vært gift?

Mackenzie:
" Å herregud det er henne"
*kjenner ting vokser godt opp buksen*
*går rolig inn, glad dongrien holder ting på plass*
- Er søsteren min her?

Larissa:
*flirer bare av bemerkningen hans*
-Ja.
-Ble skilt for .. tre år siden er det vel nå.
*smiler stramt*
-Det var ikke bare rent lett heller.

Lilly:
*merker hvor han har blikket og kjenner det dypt inne gleder henne*
*nikker*
-Ja, Sina er på kjøkkenet.
-Skal jeg hente henne?
-Eller vil du komme inn?

Sebastian:
- Nei...
*rister svakt på hodet*
- Slik er det aldri...
*smiler trist mot henne*
*klemmer om hånda hennes*

Mackenzie:
- Nei.. em...
- Jeg er jo allerede inne nå
*smiler fort og kremter*
*går rolig innover*
*ser fort inn i stua*
*nikker mot dem*
- Hei.

Larissa:
*smiler svakt og rister på hodet*
-Akkurat ..
-Hva med deg ?
-Ingen barn?
-Er det ikke ensomt?

Sina:
*smiler varmt mot ham*
-Hei!
*reiser seg*
-Hva gjør du her?
*holder en hånd på stolryggen*

Sebastian:
- Vel... jo..
*trekker svakt på skuldrene*
- Jeg... hadde en vanskelig oppvekst som.. har satt demper på babylysten..
*klemmer om hånda hennes*
*smiler forsiktig*

Mackenzie:
- Måtte jo se etter deg
*smiler svakt, varmt mot henne*
*nikker mot faren*
- Men det ser bra at du er her.

Larissa:
*gjør ikke henne noe, tvers imot*
*aker seg lenger frem på stolen*
*rynker pannen medfølende*
-Det må ha vært traumatiserende .. ?

Sina:
*går fort mot ham og klemmer ham igjen*
-Jeg glemte å takke deg ordentlig.
*smiler skjevt*
-Tusen takk for hjelpen.

Sebastian:
- Jeg klarte meg fint..
*smiler svakt mot henne*
*klemmer om hånda hennes*
- Vin?
*trenger det om han skal klare å snakke om noe i den retningen*

Mackenzie:
- Ikke noe problem..
*smiler svakt , varmt mot henne*
*klemmer hardt om henne*
- Så...
*ser fort på Lilly*
- Du er... Lilly?
*rynker pannen*
*rekker frem hånda*
" Helvette hva pen hun var!"

Larissa:
*retter seg opp i ryggen igjen*
-Gjerne.
*skyver frem glasset*
*ser han heller oppi*
*smiler varmt mot ham*

Sina:
*flirer når hun ser på Mackenzies ansikt*
*ser de rister hender*

Lilly:
-Stemmer.
*smiler svakt*
*holder blikket hans*
-Jeg har hørt om deg.
*klemmer fort om hånden hans*