Harry Potter Rollespill 119!

Albus:
*hører døra går opp, og ser Alanya kommer inn*
*smiler svakt mot henne*
-Hallo.

Alanya:
*mister alle posene i gulvet*
-Albus!
*ler lett og går for å klemme ham*
-Er du hjemme igjen?
*får sønnen om bena*
*klemmer ham og*

Noah:
-Vi snakkes.
*smiler fort*

Sina:
-Brevet.
*går lenger inn i rommet*
*legger hodet på skakke*
*smiler svakt*
-En hemmelig elsker kanskje?

Lilly:
*ser strengt opp på henne*
-Ikke vær tåpelig.

Christine;
*For å ikke nevne det digre sugemerket!*
- Ikke så veldig enkelt når du braser inn dørene .. !
- Hvem har du vært hos ?!
*Har snudd rollene*

Lewis;
*Dekker på til middag*

Jakob:
*snur seg mot alle handleposene*
*sukker tungt*
" Der var kontoen tom ja.... "
*smiler varmt mot dem*
*sier ingenting foreløbig*

Sencario:
*immiverer tilbake til huset*
*føler seg små deperimert*
*nødt til å få Sina til å fortelle det til Larissa, tørr virkelig ikke si noe til henne selv*

Larissa:
*ser på henne og ler lett*
-Skulle trodd du var moren min .. !
*knepper av seg jakken*
-Ingen, kjære.

Albus:
-Ja, endelig.
*smiler svakt*

Alanya:
*smiler fort mot ham*
-Godt å se deg igjen.
*bøyer seg over og kysser ektemannen fort*
-Har apekatten blitt matet?
*fremdeles sønnen om foten*

Sina:
-Du kan fortelle alt til meg, vet du vel.
*smiler sukkersøtt*
*hører døra går opp*
*snur seg fort*
*smiler svakt mot faren*
-Hei!

Therana:
*kjenner lukta kommer sigende inn i stua*
*smiler mot sønnen*
- Skal vi gå og hjelpe pappa nå..?
*skrur av tven*

Jakob:
- Jada, mat har han fått og... bananer har han fått og!
*flirer mot sønnen*
- Jeg tenkte at... jeg og Albus ... tar en guttekveld i kveld på pubben?
*smiler svakt*
*håper det faller i god jord*

Sencario:
*smiler fort mot henne*
- Hei..
*trett i stemmen*
*lukker døra bak seg*

Alanya:
*ser lenge på dem og nikker stille*
-Ja .. jaha.
*smiler fort*
-Det går vel fint?
-Kos dere da.
*smiler varmt mot dem*
*tar med seg posene og går ut i gangen og opp mot soverommet*

Lilly:
*går ut i gangen til ham*
*smiler svakt*
-Gikk det bra .. ?
*ser han er sliten*

Christine;
- Og hvordan vil du forklare utseende ditt og klokken ?
*Rynker pannen*
- Det er den fjerde på kort tid, mamma .. !
- Det sømmer seg vel ikke .. ?

Lewis;
- Middag !

Jakob:
*gliser lurt*
- Out we go..!
*griper tak i broren og jakka*
*går fort ut*
- Ah... freedom!

Sencario:
*nikker bare kort*
- Jeg legger meg på sofanen...
*helt død*

Therana:
*Ser Theodin løper som en tulling ut til faren*
*biter kjeven hardt sammen*
*skal ikke gi seg med det første!*

Larissa:
*stryker henne over kinnet*
-Du har alltid vært så prektig, Christine.
*smiler svakt*
-Jeg kan passe på meg selv, vennen.
*går bestemt mot soverommet sitt*

Albus:
*flirer mot ham og trekker jakken om seg*
-Hun er da ikke så ille.
*ser fort på ham*

Lilly:
*smiler fort mot ham*
-Ja ..
*blir stående med jakken hans i hånda*

Jakob:
*Ser skarpt på ham*
- Neinei.. men.. ille nok til tider..
*rasker ned mot puben*
*smiler fort til ham*
- Så... tell me more about the women...!

Sencario:
*siger ned på sofanen*
*sukker tungt*
*vil helst bare sove bort alle bekymringene*
*er ikke like sprek som før*

Christine;
- Det går allerede rykter .. !
*Tar seg nesten i å si det*

Lewis;
*Hjelper sønnen opp*
*Setter seg ned*
*Prater om daglige ting*

Therana:
*vil ikke sitte og slenge sure toner mot hverandre forann sønnen*
*smiler svakt*
*svarer og jatter med*

Nicholas:
*Ser Ather kommer inn dørene*
*hilser på ham*
*smiler lurt*
- Godt å se deg her

Albus:
*trekker på skuldrene*
-Det er ikke så mye å fortelle
*flirer*

Lilly:
*klemmer om sine egne hender*
*ser Sina forsvinner opp trappen*
*ser ned på Sencario*
-Jeg vekker deg til middag...
*går stille inn på kjøkkenet*

Larissa:
*stirrer på henne*
-Hva?
*skyter brynene opp i været*
-Hva sa du?

Christine;
- Ikke at du ville brydd deg.
*Blir stående*

Lewis;
*Ser på henne at hun ikke er ferdig med saken*
*Men lar ikke det ødelegge stemningen*

Larissa:
*ser på henne med hevede bryn*
-Hva har du hørt?
*kald*

Christine;
- Hvilken hemmlighet er det du og Lilly har ?
- Hva er det mellom dere egentlig ?

Larissa:
-Hva ..
*ser overrasket på henne*
-Hva mener du?
-Hvor tar du det fra ?

Christine;
- Jeg kan kanskje være naiv, men en idiot er jeg ikke !
- Jeg kjenner deg.
- Og når noe er galt så er du ikke slik jeg kjenner moren min !

Larissa:
*smiler svakt, beroligende mot henne*
-Det er ingenting galt ..
*klemmer om skulderen hennes*
-Slapp av
*prøver å skjule panikken*

Christine;
- Lov meg det ?
*Ser opp på moren*

Larissa:
-Jeg lover.
*smiler fort*
-Slapp av, du
*gjør nok et forsøk på å komme seg avgårde til soverommet sitt*

Christine;
- Bare ..
*Sukker*
- Ikke gjør noe dumt ..
- Isabell ser opp til deg ..

Larissa:
-Jeg er ikke fjorten år, Christine
*smiler varmt*
-Jeg vet det. Unnskyld, jeg skal ikke bli så sen igjen
-Ok? Kan jeg gå og legge meg nå?

Christine;
*Smiler varmt*
- Selvfølgelig ..
- God natt

Larissa:
*smiler fort og går inn på soverommet*
*lukker døren bak seg*

Adrian:
*dukker opp i døråpningen til gjesterommet*
-Hva var det?
*trett*