Harry Potter Rollespill 120!!!

Nadya:
*snur seg brått mot Abraxas*
*stirrer uforstående på ham*
- Navnet hans sto på hånda mi...
*ser bort*
*ser ned på Albus og foten hans*
- Og det var prisen...
*hvisker*
*møter Albus, sår i blikket*

Enya:
*rister på hodet*
- Jeg forstår det ikke...
*sukker tungt*
- Virkelig ikke....
- Hvorfor nå..?
*hikser*

Sencario:
*kysser henne forsiktig tilbake*
*ser sårt på datteren*
- Jeg kommer til å være trygg.
*åpner armene for henne*
- Jeg må

Abraxas:
*suger inn kinnene, reiser seg og går over rommet med hendene i håret*
-Dette er ikke bra ..
*lener hodet bakover og ser opp i taket*
-Når jeg oppdaget at du var borte .. faen, jeg skulle tatt de med meg og dratt!
-Jeg burde visst at det var dem som lå bak!

Will:
*trekker stille på skuldrene*
-Draconizene har alltid jobbet på merkelige måter ..
*stille*

Sina:
*klemmer ham hardt*
-Jeg trenger deg her.
-Må du?
*ser bedende opp på ham*

Nadya:
*ser sårt over på Abarxas*
- Unnskyld....
*ser sakte over på Albus*
*vet ikke hvor hun skal stå eller sitte*
*midt mellom*

Enya:
*sukker tungt*
- Jo... men..
*vet knapt hva hun skal si*
- Det er som regel en logikk bak...
*stryker datteren over pannen*

Sencario:
*nikker stille*
- Unnskyld vennen...
*klemmer henne hardt*
- Det står om liv..

Abraxas:
*ser over på henne og rister stille på hodet*
-Det er ikke din feil ..
*setter seg sakte ned*
*klarer ikke tenke på noe annet enn de stakkars ungene som er helt alene*

Will:
-Hvem vet.
-Kanskje det er det.
*trekker stille på skuldrene*

Sina:
*holder lenge om ham*
*svelger hardt*
-Mm ..
*lukker øynene*
-Vær forsiktig.
*smiler fort opp mot ham*

Nadya:
*hikser svakt, sårt*
- De lovet at de ikke skulle skade dem...
*men neimen ikke sikker*

Enya:
*sukker svakt*
- Jeg håper virkelig Lewis har tatt med sønnen på et trygt sted... for hvis de har gjort dette med Ana, tørr jeg knapt tenke på hva....
*klarer ikke si mer*
*orker ikke tanken*

Sencario:
- Det skal jeg være..
*smiler svakt tilbake*
*sukker tungt*
- Vi sees...

Abraxas:
-"de lovet .."
*ser dumt på henne*
-Vet du hvem de er !?
*ser hardt på henne*
-De er ikke den typen som holder løftene sine, Nadya.

Will:
*ser stille på henne*
-Ja ..
-De er sikkert trygge.

Sina:
*klemmer faren hardt en siste gang*
*slipper ham, smiler fort og vinker stille*
*ser han går ut døren*
*presser leppene hardt sammen*

Nadya:
*Ser sårt og kaldt tilbake på ham*
- De kan ikke!!!
- De sverget!!
*hikser forpint*
*ser mot døra, som om noe skulle komme*

Enya:
*sukker tungt*
*ser fort opp på ham*
- Hvordan går det med deg?
*må tenke på noe annet, holder på å bli gal*

Sencario:
*vinker fort , sørgmodig til dem og immiverer*

Abraxas:
*himler bare med øynene og setter seg ned*
-Som om det skulle bety noe ..

Albus:
*hever brynene svakt av dem*
*skjønner forholdet de to mellom ikke er heeeeelt bra*

Will:
*smiler svakt*
-Jo ..
-Ikke perfekt. Med alle barna så .. tærer det på forholdet.
*flirer svakt og trekker på skuldrene*
-Men sånn er det nå

Nadya:
*Ser kaldt over på ham*
- For en Draconiz betyr det noe..!!
*ikke bare hennes skyld*

Enya:
*smiler svakt, fort*
- Ja... de gjør det..
*stryker datteren over hånda*
*Ser de iskalde øynene hennes følger med henne*
*takknemmelig for at hun ikke kan bevege seg ytterligere*

Abraxas:
*fnyser lett og ser bort*
-Mhm.
*vet det ikke er hennes feil*
*men bare frustrert generelt*
*lener hodet mot veggen*
-Faen ta dette.

Will:
*ser fort mot døren*
-Og dere da?
*ser på Enya igjen*
-Alt bra med jentene?
*lenge siden han har sett barnebarna*

Nadya:
*ser sakte over på Albus*
*Ser fort mot døra*
- Jeg forstår ikke hvorfor de ikke har sluppet deg ut..
*rynker pannen svakt*
*virkelig ikke*

Enya:
*smiler varmt*
- De har det bra
*Ser ned på datteren igjen*
- De er blitt så voksne av seg
*humrer svakt*

Albus:
*smiler fort*
-Vel, jeg kunne jo komme til og røpe dem når jeg kommer meg ut igjen.
*holder fingrene om tryllestaven og øynene på døra*
-Nå som han og ungene dine er her.
*nikker mot Abraxas*
-Kanskje på tide å bruke denne?
*trekker staven opp*

Will:
*smiler svakt, varmt*
-Lik Imogen i den alderen.
*holder hendene bak på ryggen*

Nadya:
*hadde helt glemt tryllestaven*
*Ser fort bedende over på Xas*
- De har mor... og familien din....
*svelger hardt*
- Vi kan ikke...!!

Enya:
*smiler svakt*
*sukker tungt*
- Ja.. veldig lik henne...
*biter seg forsiktig i lippa*
- Thobias har vært innom og..

Abraxas:
*ser lenge på Albus' tryllestav*
*ser over på Nadya igjen*
-Vi tar dem med oss.
-Herregud, hvorfor har dere bare sittet her hvis dere har den ?!

Will:
*hever brynene svakt*
-Jasså?
-Hvordan gikk det?

Nadya:
- Vi kan ikke ta dem med oss, hvor skal vi dra..!?
- De rekker frem til noen før vi gjør det!!
*tørr virkelig ikke gjøre det*
- Xas..!
*advarende*

Enya:
- Helt fint..
*stryker Therana over armen*
- Han ser ut til å ha fått livet sitt på bena
*vet at Will ikke er overbegreistret for ham*

Abraxas:
-Hva, skal vi bare sitte her og vente på å bli slaktet?
*ser kaldt på henne*

Will:
*fnyser*
-Det tror jeg ikke på før jeg får se det.

Nadya:
*biter kjeven hardt sammen*
*vet de er to mot en her nå*
- Vi kan ikke bare tenke på oss selv..!
*kjenner gråten truer med å knuse stemmen hennes*

Enya:
*sukker svakt*
*hører brått skritt bak seg*
*snur seg fort*
- Cario..
*reiser seg*
- Det gikk greit?

Sencario:
*nikker fort*
- Ja, alt i orden..
*smiler fort, anspent*

Albus:
*lener seg tilbake til celleveggen*
*legger armene i kors over brystet*
*vet at Nadya har rett egentlig*
*vet ikke om han kan gå riktig enda en gang*

Abraxas:
-Dere er idioter.
*kjølig*

Will:
*reiser seg sakte*
-Dere skal få være i fred en stund.
-Ikke slipp noen inn.
-Dere har vel stavene deres?

Nadya:
- Jeg så Robert voldta Therana til hun lå og kastet og blødde ute i gangen her!!
*iskald*
- Er det det du vil skal hende med Sina? Eller med moren din?!
*kan ikke forstå hvordan han tenker*
- Eller med en av døtrene våre?!

Enya:
*nikker fort*
- Takk Will..
*smiler fort etter ham*
*setter seg ned sammen med broren*

Abraxas:
*skvetter til når han hører Theranas navn*
*men tar seg fort sammen og ser kaldt på henne*
-Nei, men det er nettopp derfor vi må komme oss bort!

Will:
*lukker døra bak dem*
*ser ingen i gangen*
*begynner å gå nedover for å finne Sally*

Nadya:
- Hør på meg!!
*prøver å fange blikket hans igjen*
- Christine har rømt.... Therana er borte....
- Tror du ikke de har sikret dette rommet ganske godt?
*Ser fort på Albus*
- Jeg tror ikke det går ann å immivere i det hele tatt herfra!

Sally:
*fått lagt alle ungene*
*tror hun jaffal*
*så trett at hun bare vil sove selv*

Abraxas:
*ser på Nadya og hever brynene svakt*
*utrolig lettet for å høre at Therana og søsteren har kommet seg unna*
*men kjenner en hard knyte av bekymring når han tenker på barna og dem selv*
-Neivel ..
*ser bort*
*aner ikke hva de skal gjøre*

Will:
*treffer på henne i gangen*
*smiler fort mot henne*
-Hei ..
-På vei til sengs?

Nadya:
*vet det knapt selv*
*siger inntil veggen*
*sukker tungt*
" Bare noen timer... så slipper de oss ut... "
*lukker øynene*

Sebastian:
*ikke logget på latsiden*
*immiverer fra Bali og tilbake til England*
*nødt til å få tak i dem før noen andre gjør det*
*banker hardt på hos Sina*
*røsker opp døra og presser seg inn*

Sally:
- Ja...
*gjesper svakt og drar hånda over ansiktet i det han går forbi*
" og nei ikke i kveld..... "

Abraxas:
*blir sittende og lytte etter lyder fra barna sine*
*klarer ikke tenke på noe annet*

Sina:
*hører Lilly går i dusjen ovenpå*
*rynker pannen svakt når hun hører døra går opp*
-Hallo .. ?
*går sakte ut i gangen*
*stopper helt opp når hun ser Sebastian*
-Hva gjør du her?

Will:
*ser hun går forbi*
*sukker svakt*
*men skal la henne sove om det er det hun vil*

Sebastian:
- Ta de viktigste sakene dine fort og bli med meg.
- De kommer
*hard som en stein*
- Nå.!

Sally:
*savner livet før alle barna, selv om hun ikke kan innrømme det til noen*