Harry Potter Rollespill 120!!!

Sebastian:
- Så....
*Ser opp på henne*
- Fortell meg om denne gamle gubben din
*flirer lurt*

Sally:
*himler svakt med øynene*
*svarer ham ikke*
*ligger like stivt*

Lilly:
*ser over på ham og smiler svakt*
-Så gammel er han ikke.
*trekker stille på skuldrene*
-Han elsker meg, tar vare på meg .. mer kan jeg ikke be om.
*svelger hardt; savner ham virkelig*

Will:
*får ikke noe svar*
*sukker tungt og legger seg over på ryggen*
*trekker dyna over seg*

Jonathan;
*Drar med seg legevesken sin*
*Undersøker henne på nytt*
- Jeg tror det beste ville vært å få henne til sykehuset ..
- Men jeg er usikker på om hun vil klare reisen ..
- Og spesielt om Draconizene er etter henne
*Ser opp på Adrian*

Edward;
*Biter kjeven sammen*
- Bare finn dem .. !
*Nødt å finne på en bedre ide*

Adrian:
*ser bedene på ham*
*hadde ikke trodd det skulle være såpass*
-Er det ikke noe du kan gjøre?
-Du er da lege!

Nicholas:
*nikker fort og går sakte ut av rommet*
*går ned mot rommet hvor de andre holdes fanget*
*sier ikke et ord, men peker på Albus med staven*
*nikker mot døra*

Sally:
*kjenner en kald tåre renner ned kinnet*
*sukker tungt*
*legger seg til for å sove*

Sebastian:
*Ser det*
*brenner i ham*
*smiler forsiktig*
- Så bra..

Albus:
*ser kaldt på Nicholas*
*reiser seg forsiktig på den dårlige foten*
*ser fort ned på Nadya og Abraxas*
*prøver å unngå å halte bort til Nicholas*

Lilly:
*smiler svakt opp mot ham*
-Ja ..
*kremter svakt*
-Og du?
-Har det gøy?
*hever brynene svakt*

Nadya:
*skjønner de skal slippe ham fri*
*kjenner likevel tårene renner ned kinnene*
*sukker sårt, tungt*
*biter kjeven hardt sammen*
*klemmer hendene sammen*
- Albus..!
*hikser svakt*
*men klarer ikke si mer*

Sebastian:
*fnyser*
- Veldig....

Albus:
*hører Nadya inne fra cellen*
*ser ingen andre i den lange gangen*
*løfter staven sakte mot Nicholas og skyter staven hans ut av hånda hans*
-Om du roper på noen .. dreper jeg deg.
*kald*

Lilly:
*flirer svakt*
-Vel .. Larissa er da litt for gammel for deg?
-Og Ather .. litt for ung.
*legger armene i kors over brystet*

Nicholas:
*kjenner brått staven forsvinner fra hånda*
*stirrer uforstående etter den*
*snur seg sakte mot Albus*
*kjenner raseriet raser i ham*
*freser*

Sebastian:
- Som sagt.... " det har ikke du noe med.."
*flirer svakt*
- Ne... tja.. alder er jo bare et tall

Albus:
*holder staven rettet mot ham*
-Før meg til barna deres. Uten å lage så mye som en lyd.
*iskald*

Lilly:
*ler lett og trekker på skuldrene*
-Greit, beklager.
*legger haken i hånda*

Nicholas:
*vurderer å bare nekte*
*vet han henger i en veldig tynn tråd likevel*
*Ser kaldt på ham*

Sebastian:
*smiler fort til henne*
*sier ikke den egentlige grunnen*
*klarer ikke ta øynene fra henne*

Albus:
*legger stavtippen til ryggen hans*
-Nå.

Lilly:
-Jeg har et spørsmål.
*lener seg tilbake i stolen*
*legger det ene låret over det andre*
-Siden Sina ligger på soverommet og gråter .. hvor er det sengeplass for meg?

Jonathan;
- Hun har blå-syken ..
- Gudene vite hvordan hun har fått den .. !
*Lukker skrinet sitt*
- Jeg kan ikke gjøre noe for henne her

Adrian:
*rynker pannen hardt*
-Men ..
*svelger hardt*
-Faen ..
*drar hendene gjennom håret*
-Det må være en annen måte!

Sebastian:
*smiler fort til henne*
- Hemsen der oppe er ledig..
*nikker over stua*
- Og det er andre soverom her også

Nicholas:
*går sakte nedover gangen til hvor han vet ungene er*

Albus:
*holder stavtippen i ryggen hand hele veien*
*ser seg konstant rundt etter andre mennesker*
-Lås opp .. Fort !

Lilly:
*smiler fort*
-Takk ..
*reiser seg og stryker forbi han på vei ut*

Nicholas:
*fomler nøkklene ut*
*freser svakt*
- Dere slipper ikke unna om du tror det..
*iskald*
*skyver opp døra*

Sebastian:
*Ser lenge etter henne*
*sukker tungt og lenge*

Ather:
*Ser kaldt på Sebastian*
- Du er faen meg patetisk...
*går mot tanta og kusinas rom*

Albus:
-Ikke det?
*hever brynene svakt*
-Hva ser det ut som om jeg holder på med?
*vinker på de tre små barna*
-Kom hit .. !
*ser de tar noen redde, nølende skritt mot ham*

Lilly:
*legger seg med et håp om at han vil komme innom*
*samtidig ikke*

Sina:
*setter seg forsiktig opp når hun ser døra åpnes*
-Ather .. ?
*smiler svakt*
*ser moren snur seg fra hvor hun sitter også*

Nicholas:
*setter blikket iskaldt i ham*
*snøfter*
- Tro meg..... tro meg
*smiler iskald*

Ather:
- Hei....
*smiler stramt*
*ser ut på de andre og lukker døra hardt*
- Det er noe jeg...må høre med dere om...
*stille*

Sebastian:
*skjønner at hun er tapt*
*blir sittende og sippe i vinen*

Albus:
*smiler kaldt*
-Hør, dette er hva som skal skje nå ..
*ser hardt på ham*
-Vi går tilbake, du slipper dem fri også stikker du
-OK?
*venter ikke på svar, dytter staven i ham og tvinger ham nedover med barna*

Sina:
*føler seg sliten og øm i hele ansiktet*
*rynker pannen svakt*
-Hva er det?

Terina:
*ser småskremt opp på Albus*
*går tett inntil søsknene*
*Ser de går nedover gangen hun hørte foreldrene skrike*
*skjelver der hun går*

Nicholas:
*åpner døra inn til Abraxas og Nadya*

Ather:
- Er det noen som har kontakt med... noen andre slektninger...
*alvorlig*
- Er det noen jeg ikke vet om ... som vi må redde...?
*Setter blikket i Larissa*

Albus:
*vinker på de to i cellen*
*ser de begge livner til ved synet av barna*
-Kom igjen .. !
*vet de må komme seg ut fort som mulig*

Larissa:
*nikker stille*
-Min søster ..
-Datteren deres er Draconizene
-Hun er på Galtvort.
*alvorlig*

Nadya:
*stykker til når døra åpnes*
- Albus... hva...
*stirrer forbi ham*
*løper fort mot døra og åpner armene for barna*
*klemmer dem krampeaktig inntil seg*
- Hysj... vi skal ut nå...

Ather:
- Hva heter hun...?
*rynker pannen hardt*

Abraxas:
*ser fort på Albus*
*undrer på hvorfor han gjør dette*
*men har ikke tid på å tenke på slikt*
*ser fort på staven han har i hånda*
-Inmiver.
*legger en hånd på Max' skulder*
-Nå !
*kjenner de blir dratt av gårde*

Larissa:
-Emilie.
*stille*
-Om det skjer noe med henne .. Lucy kommer til å bli knust !
-Vær så snill ..

Terina:
*klemmer seg hardt inntil faren*
*gjemmer ansiktet inntil ham når de immiverer*

Ather:
*ser lenge på henne*
*nikker stille*
*vil virkelig bare hjelpe, orker ikke sitte og vente*
*forferdelig samvittighet*
- Galtvort. Emilie.
*nikker sakte*
- Greit.