Harry Potter Rollespill 121!!!

Jonathan;
*Nikker*
- Kom hit Isabell

Christine;
*Sukker stille*
- Du vil gjøre alt for meg .. ?
- Ikke sant ?

Lucy:
*steller til ute på kjøkkenet*
-Isabell, kom ut hit og spis .. !

Adrian:
*ser på henne og nikker*
-Så klart.
*holder hånden hennes mellom sine*
-Hva er det for noe?

Isabell;
*Subber seg ut på kjøkkenet*
*Klatrer opp på en av stolene*
- Ikke smør på !

Christine;
- Bli venn med moren din igjen .. ?
*Klemmer om hånden hans*

Lucy:
-Selvfølgelig ikke.
*setter fatet bort på bordet*
*smiler svakt*

Adrian:
*ser på henne med rynket panne*
-Hvor kommer dette fra ?
-Hun prøvde å drepe deg, Christine.
*ser alvorlig ned på henne*
-Ikke tale om.

Christine;
- Hva har ikke jeg gjort .. ?
*Smiler trist*
- Jeg er ti ganger værre ..

Isabell;
*Hiver innpå*

Adrian:
*ser smått forvirret på henne*
-Christine, hva foregår .. ?
-Du har ikke gjort noe som helst, det er du som er offeret her .. !

Christine;
- Jeg tok abort, Adrian ..
*Viker med blikket*
- To ganger.

Adrian:
*får det ikke til å stemme med en gang*
*svake rykninger i pannen*
-Hva ..
-Når?
*slipper hånden hennes*
-Hvorfor har du ikke fortalt meg dette?

Christine;
- Jeg har prøvd Adrian.
- Men du har ikke vært den enkleste å prate med i det siste
*Prøver å ta hånden hans*

Adrian:
-Har ikke vært enkel å ..
*biter kjeven hardt sammen*
*trekker hånden til seg*
-To ganger .. uten å fortelle meg noe?
-Syns du ikke jeg fortjener å vite ting som dette?

Christine;
- Vell .. Selvfølgelig ..
- Men som sagt .. !
*Biter seg i leppa*

Isabell;
*Halvsover med maten i munnen*

Therana:
*Ser fort på Abraxas*
*smiler forsiktig*
- jada....
*Ser ned på Terina*
*smiler sårt*

Nadya:
*snur seg fort*
- Max!
- Er du våken!
*smiler varmt og overasket på ham*
*setter seg opp i senga*
- Han sover inne rett over der
*peker mot den andre døra*

Adrian:
-Jeg skjønner at du ikke vil ha barn, men dette er ikke en slutning du bare kan ta sånn uten videre !
*ser såret på henne*
-Du burde snakket med meg

Max:
*rister på hodet*
-Han er ikke der
*ser lenge på Albus*
-Hvem er det, mamma?
*snakker på arabisk med henne*

Abraxas:
*smiler fort*
-Ok ..
*klemmer fort om hånden hennes*

Nadya:
- Em...
*smiler fort , unnskyldende mot Albus*
- Dette er Albus... en venn av mamma og pappa
*kremter fort*
- Skal jeg følge deg til pappa vennen?

Therana:
*smiler fort*
*ser ned på Terina som rynker pannen mot henne*
*smiler svakt*
*sukker*
- Jeg... vet du om det er pergament og blekk her et sted?
- Jeg må prøve å få tak i Lewis...!

Max:
*nikker bestemt*
-Jaa.
*holder armene i kors over brystet*
*går mot døren selv*

Abraxas:
-Far har sikkert på kontoret sitt.
-jeg kan gå og sjekke?
*syns ikke det er verdt risken å ta med dem om der kommer noen og de blir tatt*

Nadya:
- Beklager, jeg må bare følge sønnen min...
*smiler svakt, varmt mot Albus*
*kjenner hun rødmer av den kleine situasjonen*
*aner ikke hvordan hun skal fortelle til barna at mamma og pappa har andre kjærester*
*lar det ligge for nå*
- Vi skal nok finne ham..
*stryker ham over det ravnsvarte håret*

Therana:
- Hadde du orket...?
*smiler bedende*
- Det hadde virkelig.. hjulpet

Albus:
-Selvfølgelig
*smiler varmt*
*ser den lille gutten tar hånda hennes og de går ut*

Abraxas:
*nikker*
-Vent her med Ana, Terina, ok?
*smiler fort mot datteren*
*stryker henne fort over håret*
-Jeg er snart tilbake

Terina:
*Ser skeptisk over på Therana*
- Ok... Hvor skal du...?
*roper etter ham*
*setter seg opp på huk i senga*
*Ser fort, små sint på Therana*

Nadya:
*kommer rolig nedover gangen, skal til å banke på døra i det den går opp*
- Oj... Hei...
*kremter fort*
- Max letet etter deg...

Christine;
- Det er mitt liv Adrian .. !!!
*Klamrer seg til sengtøyet*

Abraxas:
-Jeg skal bare hente noe, vennen.
*ser Nadya og Max i døråpningen*
*smiler ned mot sønnen*
-Er du våken du og ja ..
*ser fort på Nadya*
-Ser det ut som vi har barnehage her?
*hever brynene svakt*

Adrian:
*blir kald*
-Du er klar over at de barna du har drept, de er mine også?

Nadya:
- Gå inn til Terina du..
*Ser hun sitter inne på sengen*
*biter kjeven hardt sammen og ser kaldt på Abraxas*
*velger å ikke svare ham*

Christine;
- Selvfølgelig ..
*Presser leppene sammen*
- Men du var enig ?!

Isabell;
*Sovnet i stuen under barnetv*

Zekiye;
*Kommer sent hjem*
*Lister seg stille inn*
*Til at hun oppdager at Nicholas er fremdeles er våken*
- Ikke lagt deg ?

Nicholas:
*dratt tilbake til England for å finne de rømte*
*tørr faen meg ikke dra tilbake til broren før han har dem*
*snur seg mot henne*
*smiler svakt*
- Nei, satt og ventet på deg

Zekiye;
- Mhm ..
*Leger vesken fra seg på sjenken*
- Barna la seg fint ?

Nicholas:
" Så sa iallefall barnevakten"
- Ja de gjorde det
*smiler forsiktig*
- Kom hit..
*smiler lurt*
- La meg få se nærmere på deg