Harry Potter Rollespill 123!

Delia:
*legger hånden på hans*
-Selvfølgelig
-Jeg er alltid her for deg
*smiler fort og prøver å snike seg bort*

Adrian:
-Isabell føler seg dårlig
-Gidder du hente noe medisiner eller noe på mitt mors rom?
*strker Isabell over pannen*

Ruby;
*Har overhode ikke peiling på slikt*
- Ehm, jeg kommer ikke så godt overens med din mor, husker du ??
*Prøver å sno seg unna*

Edward;
*Ikke tenkt å la henne forsvinne så fort*
- Det var godt å høre ..
*Åpner*
*Tvinger henne ned på kne*
- Da slipper jeg å bekymre meg for at du vil feile på prøven i morgen ..

Adrian:
-Vær så snill?
*ser alvorlig på henne*
-Hun er virkelig dårlig
*ser ned på datteren igjen og stryker henne over den svette pannen*

Delia:
*trodde nesten hun skulle slippe unna*
*men nei, på an igjen*

Ruby;
*Står og tripper*
- Greit .. Jeg skal se hva jeg får til ..
*Sukker stille*

Isabell;
*Gulper opp magesyre*
*Liker det overhode ikke*
*Hikster sårt*

Edward;
*Nyter behandlingen*
*Gjør kort prosess denne gangen*
*Kan være grei og*
- Vi snakkes i morgen da ?
*Hever brynene mot henne mens han drar buksa på plass*

Adrian:
*drar bort en bøtte og passer på at hun treffer den*
-Åh, vennen, er du så dårlig?

Delia:
-Hva slags prøve snakket du om .. ?
*ser på ham*
*kjenner øynene er såre etter alle tårene*

Isabell;
*Hikster sårt og nikker*
- Jeg vil til mamma ...
*Bøyer seg frem nok en gang*

Ruby;
*Dratt morgenkåpen på seg*
*Lister seg ut i gangen og ned til Delia's rom*

Edward;
- Ikke tenk på det, pus.
- Du vil klare deg fint
*Smiler lurt*
*Holder døren åpen for henne*

Adrian:
-Hun kommer snart, vennen
*holder om henne*
-Det kommer til å gå fint
*kysser pannen hennes*
-Snart over

Delia:
*stopper i døren*
-Fortell meg om den .. ?
*ser bedende på ham*
-Vær så snill, Edward?

Ruby;
*Banker varsomt på*
- Delia ??
*Står å tripper*

Isabell;
*Faller slapt tilbake i farens favn*

Edward;
- Hva er det Delia ?
- Du er vel ikke redd ?
*Legger hodet på skakke*
- Jeg kunne stole på deg ?!
*Mer alvorlig*

Adrian:
*bekymret for sin lille pike*
*holder henne opp mot skulderen sin*

Delia:
-Selvfølgelig kan du det !
-Har jeg ikke bevist det nok av ganger?
*kjenner hun er helt tørr i munnen og at hun kaldsvetter*
-Men du stoler vel på meg ?

Edward;
- Selvfølgelig ..
*Kysser henne på halsen*
- Vi snakkes i morgen ..
*Blunker lurt*

Delia:
*må se seg tapt*
*snur seg og begynner å gå nedover gangen mot rommet*
*ser noen stå utenfor*
-Ruby .. ?

Ruby;
*Var akkuratt på vei til å gå*
- Der er du .. !
- Herregud for en mølje ..
*Himler med øynene*
- Adrian sendte meg ned
- Isabell er vistnok ikke helt frisk ..
*Himler kort med ønene*

Delia:
-Ah ..
*åpner døren og lar henne komme inn*
*går mot medisinskapet*
-hvordan går det med dere?

Ruby;
- Jeg tror det går ganske så fantastisk !
*Smiler varmt*
- Vi var selvfølgelig midt i det når Isabell begynte å skape seg ..
*Himler med øynene*
- Oppkast og feber og skriking ..
- Nei gud !
- Jeg skal nok få henne på plass.
*Studerer det hun holder på med*
- Du kan godt gi henne noe som får henne til å sove ut året !

Delia:
*smiler skjevt*
-Hun er en liten jente.
-Husk at det er meningen hun er din datter.
-Ikke rot det til, ok?
*snur seg alvorlig mot henne med en liten flaske*
*rekker henne den*
-Mot kvalmen.

Ruby;
- Det skal være veldig umulig å rote dette til ..
*Smiler skeivt, lurt*
*Får den i hånden*
- Du er et mirakel, vet du det ?!
*Håper på å få fortsette ut natten*
*Får fart på bena og løper tilbake til Adrian*

Delia:
*ser etter henne og lukker døra*
*håper virkelig hun har sant*
*håper hun klarer å spille rollen riktig*

Adrian:
*ser hun bare blir dårligere og dårligere*
*spretter opp når han hører døra går opp*
-Fikk du tak i noe?

Isabell;
*Ligger helt slapt i farens armer*
*Blek*

Ruby;
*Nikker*
*Rekker det til ham*
*Står et lite stykke unna og ser på*
- Hvordan går det med henne ?

Adrian:
-Hun er virkelig dårlig.
*ser fort opp på henne*
-Kan du holde henne, så skal jeg prøve å få det i henne?
*reiser seg opp fra sengekanten*

Ruby;
- Du tror ikke det er smittsomt ?
*Ser fra ham til Isabell*

Adrian:
*ser på henne, lenge, med rynket panne*
-Hva går det av deg ?
*løfter Isabell opp og setter henne bedre tilrette på fanget sitt*
-Hei, vennen ..
*stryker henne over pannen*
*løfter opp den lille flasken med medisin*
-Bare drikk dette, så blir du bedre, også kan du sove.
*kysser pannen hennes mykt og legger flasken til leppene hennes*

Ruby;
- Adrian ..
*Sukker*
*Slipper ikke til nå*

Isabell;
*Nødt å drikke*

Adrian:
*passer på at alt går ned*
*tørker bort det som er igjen rundt munnen hennes*
-Flott ..
*legger fra seg flasken når hun er ferdig*

Ruby;
- Skal jeg ta henne ?
*Legger armen over den andre*

im; fikk besøk av eli !

Adrian:
-Nei, det går fint nå.
*setter seg bedre inn på datterens seng og holder henne i armene sine*
*ser hun roer seg betraktelig*
*smiler varmt, lettet*

IM: hils !