Harry Potter Rollespill 123!

Larissa:
*smiler svakt tilbake*
*ser ned på barnebarnet igjen*
*kjenner den dårlige samvittigheten fremdeles ligger og knurrer i magen*

Sina:
-Ja ..
*smiler varmt når blikket hviler på datteren igjen*

Lilly:
-Vi er ikke gift, så .. Nei.
-Men det er ditt barn.
*hever brynene kaldt*

Adrian:
*hipser på Isabell*
*kysser pannen hennes og bærer henne hele veien til sykestuen*
-Jeg begynner å bli bekymret nå, Isabell.
-Mamma er rett her.
*ser fort tilbake på Ruby*

Nadya:
- Hvordan skåret barna mine på testen?
*litt kjappere med svaret*
*ser han er sliten, og vet at det ikke skal mye før han eksploderer da*
- De er jo ikke.... av bare Draconiz blod..
*sint i stemmen*

Sencario:
*blir sittende og dulle med både datteren og datterdatteren*
*vil ikke ha mer uoppgjort med Larissa, trett av det hele*

Robert:
- Så du bare henger med ham når han vil ha et knull?
*hever øyenbryne*
- JEg vil ha et knull. Får jeg ett?

Isabell;
- Mamma er i London ..
*Sier ikke mer*

Ruby;
- Du tror vel ikke din mor har gjort henne noe ?
*Må skylde på noen andre*
- Du vet .. det har hendt før ..
*Ser over på Adrian*
*Med et spørrende blikk*

Edward;
- Hvorfor bryr du deg ?
*Fremdeles ikke sett på henne en gang*

Nadya:
- Fordi det er mitt kjøtt og blod... og ... min families krefter som kan gå i arv...
*svelger hardt*
- Tilgi meg, jeg ser de trett og travel... er det noe jeg kan gjøre for dem..?

Lilly:
*legger armene i kors over brystet*
-Greit, jeg skjønner hvorfor Sina ikke vil ha deg rundt barnet sitt ..
*sukker*

Adrian:
-Ja ..
*rynker pannen svakt*
*kysser Isabells panne*
-Det har du rett i.

IM: må løpe !! snakkes !!

Robert:
- Det var ikke et svar..
- Vil du ha meg mellom bena dine?
*smiler lurt*
*går rolig noen skritt nærmere*

IM: Kos deg!

Edward;
- Ja, de kan ta det pene pikkpakket ditt og dra !
*Ser opp på henne*

Isabell;
*Føler seg trygg sålenge faren er der*

Ruby;
*Nødt å ta saken i sine egne hender*
*Og la Delia få høre om det siden*

Nadya:
*svelger hardt*
*ser lenge på ham*
- Som de vil...
*senker blikket*
*går sakte mot døra*

Edward;
*Ser ned i referatet igjen*
- Max er den med størst potensial.

Nadya:
*kjenner det både lyser til og smerter henne*
- Hvor stort er det?
*smiler fort, stolt*

Edward;
- Bedre enn forventet.
- Men .. han kan jo også ha vært heldig.
*Ser nedi papirene nok en gang*

Nadya:
*Ser hardt på ham*
- Han er ikke heldig..!!!
- Det ligger i familien min..!
*tar et skritt mot ham*
- Min far hadde kreftene..!

Kristy:
*setter seg ned med Charles og ser på tegningene*
*smiler svakt*
- Så søtt.

Edward;
- Og du fikk dem overhode ikke.
*Ser opp på henne*
- Kanskje linjen stanset der ?

Emma;
- Jeg vil og se !
*Setter seg i Kristys fang*

Nadya:
*biter kjeven sammen*
- Det kan ligge sovende i meg...
*advarende*
*tåler ikke en slik fornærmelse nå*

Kristy:
*lager plass til henne på fanget*
*smiler svakt*
- Der.. se hvor flinke de har vært..! Fine farger

Edward;
- Muligheten kan være der
- Og den kan ikke være der
*Trekker på skuldrene*
- Desverre er jeg ikke herre over den slags !

Zekiye;
*Kommer inn igjen etter en kort blås*
- Mor .. ehm, Kristy ?
- Kan jeg få prate litt med deg ?
*Ser Charles også ser opp*
- Alene ?

Nadya:
*Ser kaldt på ham*
- Det er ufint av en så høy herre å spekulere i lavere blods solidhet..
*snerrer*
*men neier likevel*
- Jeg ønsker deg en god natt!

Kristy:
*Ser opp på henne*
*rynker pannen*
*smiler forsiktig*
- Ja... selvfølgelig..
*setter Emma på Charles fang*
*går rolig ut med Kiye*

Edward;
*Fnyser*
*Kjenner det ikke så hardt*

Zekiye;
*Står ute på gangen*
- Lukk døren ..

Nadya:
*fullstendig rasende på alt og alle*
*forsvinner ut derfra*

Kristy:
*går rolig ut til henne*
*smiler forsiktig*
- Ja...?

Zekiye;
- Jeg vet at dette kanskje ikke er det beste tidspunktet ..
- For noen av oss ..
*Ser mot døren deretter på Kristy igjen*
- Men jeg kunne virkelig ha trengt din hjelp.

Kristy:
- Hvordan da...?
*Ser lenge på henne*
*føler seg utelatt*
*vil ikke gjøre hva som helst lengre*

Zekiye;
- Om du kunne se etter Emma og Jonas i en periode ..
*Dreper henne å måtte si det*
- Jeg har ingen andre å spør ..
*Sukker*

Lilly:
*ser kaldt på ham*
-Hold deg unna meg
*trekker seg bort fra ham og snur seg mot sykestuen igjen*

Adrian:
*tar henne med inn på sykestuen*
*ser hele Christines familie er der*
-Hva ..
*rynker pannen svakt*
*hipser på Isabell og snur seg mot Ruby*
-Familien din er her !

Ruby;
*Fryser til*
*Svelger hardt*
- Vi må ut igjen ..
- Dem kan ikke vite jeg er her !
- Du vil vel ikke at jeg skal måtte dra ?
*Holder ham igjen*

Adrian:
-Du vil vel hilse på ?
*ser rart på henne*
-Jeg mener .. de er på sykestuen.
-Hva om noe har hendt?