Harry Potter Rollespill 127!

Enya:
- Åja..
*Smiler fort*
*setter seg ned*
- Lenge siden jeg har sett dem
*smiler varmt*
- Hvordan går det med dem nå..?
- Hvor gamle er de blitt?

Robert:
*humrer opp til henne*
*kysser henne hett og mykt*
- Du får ta henne da.
*flirer*

Sina:
*sukker av kyssene hans*
*reiser seg og legger Angela til brystet sitt*
*kjenner hun patter villig*
*setter seg ned på sengekanten, helt utslitt*

Robert:
*setter seg opp og trekker dem inntil seg*
*ser ned på datteren*
- Du får ha den, så får pappa ha den..
*flirer svakt*

Sina:
*smiler lurt mot Robert*
*holder armene om datteren*
-Jeg tror ikke du vil ha
*flirer og kysser ham mykt*

Emilie;
*Legger seg tett inn i armene hans*
*Lukker øynene*
- Savner du henne .. ?

Zekiye;
- Emma er seks, blir syv om en drøy måned ..
*Smiler skeivt*
- Jonas er tre.
*Sjenker dem begge*

Robert:
*smiler fort*
*kysser tinningen hennes*
- Kanskje ikke..
- Dere trenger klær begge to..
*hvisker*
- La oss lete senere

Enya:
- Oj..!
*måper*
- Er de blitt såpass..
- Ja Liz og Elina... de er nå blitt en del de og
*smiler fort*
*Ser hun har det vondt*

Frodo:
*stryker henne gjennom håret*
-Hvem?
*titter ned på henne*

Sina:
*nikker og lener hodet inntil ham*
-Ja ..
*smiler svakt*
-Høres bra ut

Zekiye;
*Nikker*
- Ja tiden fyker avgårde .. !
*Smiler skeivt*
- Hvordan står det ellers til der borte ?
- Hørte Therana var inne på mungo .. ?
*Løfter glasset opp i hendene*

Emilie;
- Nathalie ..
*Stille*
*Lukker øynene*

Robert:
- Godt..
*kysser pannen hennes*
*klemmer om henne*

Enya:
*blir stille*
- Ja.. hun er det..
*svelger hardt*
*vil helst ikke gå innpå det nå*
- Lumen er så mye bedre.. Sterk og stram er han blitt
*smiler varmt*
- Tusen takk for at du fikk ham inn.. jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten.

Zekiye;
*Nikker*
- Godt ..
*Smiler skeivt*
- Han har så langt liv foran seg
- Han fortjente en ny kjangse.
*Tar en slurk*
- Har han fynne seg jobb ?

Enya:
*nikker fort*
- Ja han arbeider på et senter litt nedenfor oss..
- Blander eleksirer..
*smiler varmt*
- Så han er oppe og fungerende..
*ler nervøst*

Zekiye;
*Nikker*
- Godt ..
*Setter seg tilbake i stolen*
*Smiler kort*

Enya:
*sukker stille*
- Jeg burde takke Lewis når han kommer..
- Jeg forsto det slik at Ana var her i går..?
*rynker pannen svakt*

Zekiye;
- Åh ?
- Det vet jeg lite om ..
*Rynker pannen*
- Jeg vet han var ute en stund i går når jeg kom hjem.

Enya:
- Da var det vel for å levre henne..
*grublende*
*kjenner hun nesten blir på gråten*
- Jeg må takke ham.
- Han har skremt bort skyggen av henne... Hun er jenta mi igjen..
*kjenner tårene siler*
- Hun ba om tilgivelse for alt.. hun..
*prøver å ta seg sammen*
- Hun var jenta jeg mistet for så lenge siden.. hun er tilbake.
*smiler varmt, håpefult*
- Jeg aner ikke hva han sa eller gjorde med henne, men ... hun tenker.. og har medfølelse.

Zekiye;
*Nikker*
- Det var godt å høre.
- Dem trengte nok sin tid fra hverandre
*Smiler svakt*
- Han kommer nok snart ..

Enya:
- Ja det tror jeg og...
*veldig enig med Zekiye*
- Jeg tar Therana inn til oss når hun er bedre..
- Spørsmålet er Theodin.
*Ser fort mot døra*
*nikker kort*
*sukker*
- Hva med deg...?
- Hva skal du gjøre..?

Zekiye;
- Lewis tar seg nok av det
*Nikker kort*
- Han flytter snart uansett, så han vil nok ha Theodin den første tiden slik at han vender seg til stedet.
- Men usikker på om det blir tilbake til England ..
- Du får spør ham.

Enya:
- Åå...
*stille*
- Ja jeg får spørre ham..
*hører døra går opp*
*snur seg fort*
- Hei Theo..!

Theodin:
*blir i hundre og femti når han ser mormoren*
- Mormor...!
*løper fort bort til henne og hopper på fanget hennes*
*klemmer armene om henne*

Zekiye;
*Ser Lewis kommer inn med resten av barneskokken*
*Smiler varmt*
*Får Jonas opp i armene sine*

Emma;
*Driver og klatrer og styrer på Lewis*
- Jeg er sterkere enn deg så !!!!

Lewis;
*Humrer*
- Åja ?
*Tar tak i henne og holder henne oppned*
- Fremdeles like sterk ?!

Theodin:
*klemmer seg inntil bestemoren*
*veldig kosesyk med henne*
*blir klemt inntil henne*

Enya:
*legger hodet sitt over hans*
- Har du vært ute og lekt med pappa og Emma og Jonas?
*kjenner han nikker*
*smiler varmt*
*kysser pannen hans*
*nikker fort, smiler svakt men varmt mot Lewis*

Lewis;
*Smiler kort tilbake*
*Setter Emma fra seg*
- Nå, du som har tatt deg turen altså ?
*Setter seg ned i stolen*

Enya:
- Ja jeg har det..
*smiler svakt*

Theodin:
*setter seg fort opp*
- Mormor...
*ser hun ser ned på ham*
*smiler svakt, trist*
- Mamma..er..er hun syk..?

Enya:
*vet ikke hva han har blitt fortalt*
*smiler forsiktig til ham*
- Ikke i kroppen her..
*stryker ham over armene*
- Men inni her..
*legger tommelen over hjertet hans*
*smiler trist*
- Mamma får ikke alt til å stemme oppi her..
*peker på hjernen hans*
- Og da gjør hun masse masse dumme ting..
*smiler trist*

Theodin:
- Å..
*rynker pannen*
*tar seg til hjerte og pannen*
- Men blir hun ikke frisk?

Enya:
- Joda.
- Hun er på vei..
- Det er bare når mamma gjør ting så vil hun ikke bruke den
*peker på hjernen*
- For da gjør det vondt her
*peker på hjertet*
- Og da bruker hun ingen av delene av og til.
*vet ikke om en annen måte å forklare ham det på*
- Men nå har hun endelig begynt å innse hun trenger dem begge
*smiler tårevått*
- Men det gjør veldig vondt for henne.

Lewis;
*Ser det går hardt inn på Theodin*
*Alvorlig*
*Men lar Enya fortsette*

Zekiye;
- Ta med deg Jonas ut på lekerommet, Emma
*Synes ikke dem skal høre på slik*