Harry Potter Rollespill 133!

Emilie;
- Jeg vil.
*Bestemt*
- Nå, kom igjen ..
*Legger seg klar*

Zekiye;
- Hva .. ?
*Rynker pannen*
*Ser mot hånden*
- Jeg fikk da aldri .. ?

Frodo:
*ser ned på henne før han strekker seg etter et kondom*
*ruller den på seg før han forsiktig lirker seg inn*
*stønner og begynner å jokke fortere*

Nicholas:
*lar henne tro hun holder en kopp*
*smiler lurt*
*hever øyenbryne*
*går stille mot henne*
- Litt sløv kanskje... rar følelse i kroppen..
- Forvirrelse...?

Samantha:
*Ser lenge på ham*
*rister svakt på hodet*
- Albus...
*stille*

Albus:
*ser lenge på henne igjen*
-Samantha, hva ..
*svelger hardt*
*setter seg ned til henne*
-Sa Therana noe til deg?

Samantha:
*stille og snur blikket bort*
- Jeg drar hjem og legger meg..
*helt utslitt*
- Hjelper du meg opp...?
*hvisker*

Zekiye;
- Hva har du gjort ..
*Mister det hun tror hun har i hånden*
- Slutt .. !!
*Tar seg for øynene*

Emilie;
*Skrever med bena og gir ham full tilgang*
*Stønner lett*
*Prøver å hole lydnivået nede*

Albus:
*vet han har dummet seg skikkelig ut*
*svelger hardt*
-Sam, værsåsnill.
-Hva sa hun?

Frodo:
*ikke fullt så lett*
*kjenner hendene hennes over armene hans*
*bøyer seg ned og kysser henne flyktig mellom stønnene*
-Faen, så deilig du er .. !

Nicholas:
*smiler lurt*
- Stakkars...
- Overveldende med gift hva..?
*humrer stille*

Samantha:
- Hjelper du meg opp eller ikke..?
*Ser sårt på ham*
*kjenner tårene truer med å knuse stemmen*

Albus:
-Jeg vet jeg dummet meg ut, men det er første og siste gang!
*ser bedende på henne*
-Jeg ville aldri gjort noe slik mot deg eller barnet vårt.
-Værsåsnill og tro meg.

Emilie:
*Smiler*
*Lukker øynene*
- Takktakktakk .. !
*Nyter det*

Zekiye;
- Nicholas .. ?
*Forstår ikke*
- Hva faen har du gjort .. ?!

Samantha:
*stille*
- Men du gjorde det mot Ana og sønnen hennes...
*ser opp på ham*
- Handling foran ord..

Nicholas:
- Jeg har gitt deg en eleksir....som lar deg sovne.. men ikke riktig ennå..
*smiler stille*
*koser seg*
- Først skal du fortelle meg en del.. ting jeg ikke vet om deg.. så kanskje du får motgiften

Frodo:
*peiser på til siste slutt*
*stønner mot nakken hennes idet han kommer*
-Åh ..
*blir bare liggende slik, holder seg oppe med en albue, fremdeles inni henne*
-Herregud ..

Albus:
-Ja. Det gjorde jeg.
*nikker*
-Jeg .. det var forferdelig gjort og jeg angrer.
-Jeg kommer aldri til å være utro igjen.

Zekiye;
*Rister på hodet*
- Det er ikke noe å fortelle .. !
- Nicholas du lovde !!!

Emilie;
*Smiler bare*
*Fremdeles i skyene*
- Ikke slipp ..

Samantha:
*vet virkelig ikke om hun klarer å stole på ham igjen*
*svelger hardt*
*ser musefellen har falt over henne selv*
*senker blikket*
- Få meg hjem .. værsåsnill

Nicholas:
- Dette skjedde før løftet vennen..
*Stille*
*smiler lurt*
*venter på dirty secrets*

Frodo:
*smiler lett og legger seg ned vedsiden av henne*
*legger armen om henne og kysser henne mykt*
-Du aner ikke hvor mye jeg elsker deg ..

Albus:
*reiser seg og hjelper henne opp samtidig*
*trekker opp staven og immiverer med henne*
-Du kan skjelle meg ut så mye du vil, men ikke døm meg for feilene mine

Zekiye;
- Jeg blir alvorlig syk når du er med andre kvinner.
"Kiye, Nei !!"
*Biter kjeven sammen*
*Prøver å holde prdene inne*
*Men sliter*
*Ramser opp sine innerste hemligheter*
*Skriker til ham mot slutten*
*Prater som en foss, men kan ikke noe for det*

Emilie;
- Jeg tror jeg har en anelse ..
*Smiler spakt*
- Minst like mye som jeg elsker deg ..

Nicholas:
*synes det er hysterisk morsomt*
*smiler lurt*
*går rolig ned mot henne*
*har ikke tenkt å fortelle henne at de trenger vitner*
*humrer svakt*
*hvisker mot øret hennes*
- Jeg elsker deg..
- Og du meg... det er så tydelig..
*rolig og myk i stemmen*
- Hvorfor kjempe imot..?
- Bli hos meg..

Samantha:
*svelger hardt og kjemper seg innover*
- Albus.
*hviler seg inntil veggen*
*ser sårt på ham*

Zekiye;
*Regnet ikke med han viste det*
*Biter kjeven sammen*
*Krysser bare fingrene for at han aldri vil gjøre noe*
*Kan mer enn ham*
*Men er sykelig opptatt av perfeksjon*
- Fordi vi har ikke godt av det ..

Nicholas:
*smiler forsiktig*
- Jeg lover.
- Ting skal bli annerledes nå..
*hvisker*
- Du har bare bestemt det i det vakre hodet ditt at det er sånn...

Frodo:
*smiler og stryker hånda over ryggen hennes*
*kysser henne lett igjen*
*blir liggende slik resten av morgenen*

Albus:
-Slutt å bare si navnet mitt
*ser sårt på henne*

Samantha:
- Hva vil du jeg skal si da..?
*ser sårt på ham*
*sukker stille*

Therana:
*står på gangen på sykehuset og prøver å ta seg sammen*
*hikser svakt*
*presser tårene irritert bort*

Albus:
*sukker irritert*
-Si hva du tenker!
-Si hvorfor du står her med det triste valpeblikket og ser slik på meg!

Samantha:
*sukker tungt*
- Fordi....
- Hun har et forbanna godt poeng..
*knytter hendene*

Nadya:
*ute og går en liten tur med sønnen i armene*
*kjenner det skyter smerter i henne for hvert skritt*
- Ana..?
*rynker pannen*
- Er alt ok..?
*hører hun prøver å snakke alt bort med en gang og ser på sønnen*
*smiler varmt og småjatter om det lenge*
*virkelig stolt*
*men får til slutt ut av henne alt med Albus*
*hever øyenbryne høyt*
" Takk og pris at jeg kom meg bort...."
*blir stille*
- Herregud...

Therana:
*presser tårene tilbake*
- Ja..
*stille*

Albus:
-Ja, jeg nekter ikke for det.
*legger armene i kors over brystet, men slipper dem fort*
*mildt sagt livredd for hva hun kommer til å si eller gjøre*
-Men, Samantha, du bærer barnet mitt.
-Jeg lover, for alt jeg er verdt! Som sikkert ikke er så mye nå, men likevel, værsåsnill.
-Værsåsnill, og tro meg.

Abraxas:
-Nadya ?!
*kommer gående etter*
*ser hvem hun står med*
*rynker pannen svakt*
-Hei ..
*smiler fort og legger en arm om Nadya*
-Hva foregår?

Zekiye;
*Kjenner det går rundt oppe i hodet*
- Hva gav du meg .. ?
*Hvisker*
*Presser seg til å holde seg våken*
*Klarer ikke ta seg skikkelig for i det hun synker sammen i armene hans*

Emilie;
*Tar seg nok en power søvn*
*Våkner litt senere*
*Ser Frodo valser over gulvet og plukker opp klær*