Harry Potter Rollespill 135!!!

Sina:
*smiler fornøyd og strekker seg etter nok et pizzastykke*
*legger seg ned inntil ham og ser på film*

Abraxas:
*kysser Nadyas tinning*
-Går det bedre..?
-Kvalmen under kontroll?
*smiler svakt*

Nadya:
- Begynner å bli mye bedre...
*smiler svakt*
*kysser ham fort*
- Er vel snart over nå håper jeg...

Samantha:
*våkner av en brå hamring på døra*
*rynker pannen hardt*
*kommer seg opp av senga, tuller dyna rundt og går mot døra*
*åpner den, men smeller den like fort igjen*
- Thay!
*prøver å presse døra igjen*
*men klarer ikke holde igjen for ham*
*faller baklengs på gulvet*

Abraxas:
*smiler varmt*
-Bra ..
*stryker håret hennes bort*
-Da drar jeg på jobb i morgen.
-Du klarer deg?

Albus:
*setter seg forvirret opp*
-Samantha?
*hører noe fryktelig bråk fra stuen*
*kommer seg opp og trekker buksen på seg*
*subber etter*
-Samantha?!

Nadya:
*smiler fort*
- Det skal gå så fint så..
*klart det når hun har vært mye dårligere*
*ser ned på sønnen*
- Alexander er så rolig så..

Thay:
*Ser mannen som kommer fra soverommet*
*hever tryllestaven*
*Ser rasende og nærmest spytter ut hva han synes om det til Samantha på japansk*
*ser hun krymper seg*
*hever blikket mot Albus*
*kronklette englesk*
- Hvem du er..?

Albus:
-Mhm, det er han ..
*smiler varmt*
-Var de tre andre det?
*ser på henne*
*kan ikke helt forestille seg det*

Albus:
*står forskrekket midt på gulvet*
*hever hendene*
-Jeg heter Albus
-Hvem er du?
*skjønt han har en viss anelse*

Nadya:
- Nei..!
*ganske så klar og tydelig i stemmen*
- Skrek ikke Max, så var det en av jentene..
*sukker tungt*
*rister svakt på hodet*
- Men jeg hadde folk som hjalp meg..
*smiler fort*

Thay:
*ustyrtelig lik sin søster*
*freser mot ham*
*ser ned på Samantha og smeller med tunga*
*Ser hun kommer seg fort opp igjen*
- Du..!
*peker på Albus*
- Kommer her med meg..
*nådeløs i blikket*

Abraxas:
-Bra ..
*stryker håret hennes bort*
-Det hadde ikke gått alene
*smiler svakt*
*løfter Alexander opp og kysser pannen hans*
*hører de tre andre styrer på ute i hagen*
-Godt de klarer å leke alene.

Albus:
*rynker pannen forvirret*
-Hei, du kan ikke bare komme brasende inn hit på denne måten!

Nadya:
- Godt de er tre... Så kan to krangle og en ordne opp..
*flirer svakt*
*ser ned på minstemann*
- Åå som du kommer til å bli herjet med når du blir eldre...
*humrer *

Samantha:
*hvisker*
- Albus , gjør som han sier..
*kjenner broren for godt*
*svelger hardt og skjelvent*

Abraxas:
-Han kommer til å bli som en liten slave.
*sukker og stryker sønnen over hodet*
-Slik jeg gjorde med Christine og Sina
*flirer lett*

Albus:
*ser kort på Samantha*
*går sakte bort til broren hennes*

Nadya:
- Fyy...!
*flirer mot ham*
*humrer ned mot sønnen*
*klemmer seg forsiktig inntil Abraxas*
*lukker øynene*
- Han ligner deg... selv om håret er mitt..

Thay:
*freser videre til Samantha*
*hører hun ber og ber, men har aldeles ikke tenkt å gi seg*
*brøler mot henne*
*snur seg mot Albus*
- Du blir med..!
- Samya!!
*Ser hun reiser seg og går gråtende mot ham*
*immiverer med dem begge*

Abraxas:
-Ja.. Kullsvart.
*smiler skjevt og stryker Nadya over skulderen*
-Hvordan er det mulig å bli så knyttet til et lite spedbarn?
*sukker lett*

Albus:
*står sjokkert*
*har aldri sett Samantha slik før*
*ante heller ikke at familien hennes var sånn*
*har visst ikke annet valg enn å bli med dem*

Nadya:
- Vet ikke.. er vel sånn bare..
*smiler varmt ned mot gutten*
*føler seg råtten for å ha tatt den følelsen fra ham på de andre tre*
*men hadde ikke noe valg i hennes øyne*

Thay:
*lander på hard jord*
*holder godt i begge to, har aldeles ikke tenkt å la de slippe unna*
*hører tyfonen river i bølgene og sender iskaldt kinahav mot dem*
*ser søsteren skjønner tegningen og går opp mot villaen*
*river i mannen så han blir med*

Abraxas:
-Mhm ..
*bøyer seg frem og kysser henne lett*
*smiler svakt og stryker håret hennes bort*
-Hva om vi ikke hadde blitt gift den gangen?
-Tror du vi fremdeles hadde vært sammen?

Albus:
-Samantha!
*brøler etter henne*
-For faen ..
*prøver å rive armen sin ut av grepet hans*

Nadya:
*smiler svakt*
- Sjebnen hadde vel ordnet det på en måte..
*trekker svakt på skuldrene*
*kysser ham igjen*

Thay:
*holder ham hardt, og har staven godt plassert mot ryggen hans*
- Gå..!
*freser*
*trekker dem med seg opp til villaen*

Samantha:
*hater stedet*
*vokste opp blant klippene og stormene*
*ser med gru på det lange huset, med de østerlige trekkene*
*vet at dragen venter innenfor*
*åpner forsiktig døra og går inn med Albus vettskremt bak seg*

Abraxas:
-Ja ..
*smiler varmt og stryker henne på kinnet*
-Kanskje det.

Albus:
*svelger hardt*
-Hva faen er dette for noe
*går med små skritt*
-Samantha, hva er det som skjer?
*freser lett*

Nadya:
*Smiler varmt*
*lukker øynene og lar ham stryke over henne*
*virkelig trett*

Samantha:
*svelger hardt*
- Jeg..
*ser fort på broren*
*snerper igjen*
*senker blikket*
- Unnskyld Albus...
*blir ført inn i spisestuen til faren*
*Ser han sitter og nyter et bedre krabbemåltid*
*holder øynene på bena hans*
*skjelver så voldsomt at tennene klaprer*

Thay:
*ser over på faren*
*smiler lurt*
*vrir over på japansk*
- Det var i London rotta hadde gjemt seg unna...
*smiler sleskt*
- Sammen med en..en.. ilder...
*freser mot Albus*

Albus:
*forstår virkelig ikke*
*presser leppene hardt sammen*
*skotter fort på Samantha*

Shou:
*hever brynene*
*legger rolig fra seg bestikket og tar servietten*
*tørker seg lett om munnen*
*setter blikket i datteren og smiler*
-Godt å se deg, datter

Samantha:
*snur blikket forsiktig bort fra gulvet og opp på faren*
*bøyer hodet forsiktig i en hilsen*
- F...far..
*hikser til når Thay skubber Albus frem*

Thay:
*en utolmodig sjel*
*røsker i Albus*
- Hva med denne..?
*hever øyenbryne*
*ser hånlig ned på søsteren*
- Mate ham til haiene?
*ser tårene renner hos henne*
*humrer*

Shou:
*studerer Albus lenge*
-Hm.
-Han ser sterk ut.
*nikker sakte*
*ser fort opp på Thay*
-Men han har ikke noe betydning for meg.
-Gjør hva du vil med ham.

Samantha:
- Far, værsåsnill..!
*hikser*
- Ikke drep ham..!
- Thay!
*ser han halveis drar ham med seg ut av rommet*
- Værsåsnill!!!
*ser bedende på faren*
- Han.. er min venn. min... min...
*klarer knapt tenke*
- Jeg bar hans barn.!

Shou:
*ser lenge på Samantha*
*reiser seg*
-Stopp, Thay.
-Ikke drep ham.
*alvorlig*
-Jeg vil gjøre det selv
*freser lett*

Jonathan;
- Hvor hvor ?!
*Kysser henne der han kommer til*
*Humrer lurt*
- Her .. eller her ?
*Kysser henne lidenskapelig*

Emma;
- Åhh !
*Løper i forveien med Jonas*
- Se Jonas !

Zekiye;
- Forsiktig nå !
*Urolig*

Lewis;
*Prater lett om vær og vind*
- Går det greit ?

Lucy:
*fniser og klemmer seg mot ham*
*kjenner kyssene hans opp nakken*
-Mhm ..
*løfter haken*
*smiler varmt idet han kysser leppene hennes*
*stønner lett og kysser ham igjen*

Nicholas:
- Rolig Kiye...
- Det er ikke dypere enn det må være..
- Om ikke vi går uti selv da..
*smiler lurt ned mot henne*

Therana:
- Mhm...?
*Ser opp på ham*
- Sorry, jeg datt litt ut.. hva spurte du om?

Samantha:
*hører broren ler rått*
- Pappa...!
- Kjære pappa..!
*hikser sårt*
*henger på brystkassen hans*
- Værsåsnill...
- Han har ikke noe med dette å gjøre.. la ham gå..
*gråter bønnfallende*

Shou:
*ser lenge ned på henne*
*antar hun blir lettere å ha med å gjøre om han innfrir et av hennes ønsker*
-Greit.
-Han skal få leve.
*snur seg mot sønnen*
-Sett ham i fangekjelleren.