Harry Potter Rollespill 139

Samantha:
- Bartimeus!!
*Ser sårt på ham*
- Gåå!
- Gåå!
*hvisker forpint*
- Værsåsnill..!
*hikser*
*Ser mot døra*
*stivner til før tårene siler*

Bartimeus:
*står i døra og ser muntert inn på Albus*
- Albus Potter...
*smiler lurt*

Albus:
*står så nærme at han kan stryke henne over armen*
*stivner brått til når han hører navnet sitt*
*nok en gang oppe med staven*
-Hvem er du?

Dr. Lamb;
*Trekker lett på skudrene*
- Ett skritt frem, ett tilbake ..
- Hun står med andre ord på stedet hvil.
- Tvang ønsker vi ikke.
- Det er nok at hun er her
- Meen ..
*Trekker på skuldrene*
- Hun må få noe iseg ..

Veronica;
*Sukker lett*
*Smiler spakt*
- Mamma holdt aldri rundt meg som dette ..

Isabell;
*Slipper ikke faren for alt i verden*
*Kjempe lykkelig*

Bartimeus:
*ser Samantha synker sammen av gråt og forskrekkelse*
*flirer lurt mot henne*
- Mer til deg senere vennen..
*Ser over på Albus*
- Mitt navn er Bartimeus...
*smiler kaldt*
- Men rotter som dere er kjenner meg vel bedre som " djevelen"..
*humrer*

Thobias:
- Ikke...?
*Stille*
*stryker håret hennes bort*
- Hvordan var hun..?

Lucy:
*nikker*
-Ja.
-Men hun er så sta..
*sukker og legger armene om seg*
-Det har aldri vært lett å få henne til å spise.

Adrian:
*slipper henne ikke for noe i verden*
*smiler svakt opp mot Ruby*

Albus:
*ser kaldt på ham*
-Hva gjør du?
-Trekk deg unna!

Dr. Lamb;
*Nikker*
- Nei jeg forstår ..
*Smiler kort*
- Hun er veldig underernært.
- Uten hennes hjelp så ..
*Trekker på skuldrene igjen*
- Vet jeg få muligheter.

Veronica;
*Trekker på skuldrene*
*Egentlig ikke så lyst å prate om henne*

Lucy:
*ser bedende på legen*
-Værsåsnill...
-Det må være noe dere kan gjøre!

Thobias:
*smiler svakt*
*klemmer bedre om henne*
- Er det noe du vil se på Tv..?
*strekker seg etter fjernkontrollen*

Bartimeus:
- Jeg vil bare vite litt informasjon...
- Frøken Samantha her ville ikke dele så mye med meg...
- Jeg kunne drepe henne...
*smiler lurt*
- Men jeg visste at en som du ville komme..

Albus:
-En som meg?
*hever brynene og ser kaldt på Bartimeus*
-Du får ikke noe ut av meg

Veronica;
*Trekker på skuldrene*
- Du kan bare skru det på
- Det er vel sikkert noe ..
*Legger seg bedre tilrette*

Dr. Lamb;
- Sondeernæring.
- En slange man fører inn nesen og ned i magesekken
- Eller i rett inn i magen, i andre tilfeller.
- Om dere er villige til å prøve.
*Ser spørrende på henne*

Ruby;
*Smiler varmt*
- Skatt ..

Bartimeus:
*humrer lurt*
- Er hjernen din også fikset på?
*legger hodet på siden*
- Tror ikke det..
*hever hendene mot ham*
- Fortell meg om ungene....

Lucy:
*nikker*
-Hva som helst..
*fomler med vesken*
*blek om munnen*
-Bare hun blir frisk igjen

Adrian:
*kysser Isabell i håret*
-Har de vært snill med deg?

Albus:
*rynker pannen*
-Unger?
-Hvilke unger?
*holder staven stadig mot ham*

Bartimeus:
*smiler lurt*
*smeller ham i veggen*
*drar ut all info han sitter på*

Thobias:
*trekker henne inntil seg når han legger seg ned igjen*
*smiler svakt*
- Har du sett dette?
- Så mange idioter...

Dr. Lamb;
*Nikker*
- Det skal du se ..
*Smiler kort*
- Vi tar en dag om gangen.

Isabell;
*Rister på hodet*
- Jeg vil hjem .. !

Veronica;
*Flirer*
*Rister på hodet*
- Neei .. ?

Thobias:
- Se på dem da..!
- De bare faller!
*flirer*
*humrer*

Albus:
*er ikke mye men likevel*
*ligger utslitt og full i smerte på gulvet*
*strekker seg etter staven men når den ikke*

Lucy:
*nikker stille*
-Ja.
*hvisker*
*ser mot døren og deretter mot legen igjen*
-Kan jeg gå inn igjen til henne?

Adrian:
-Jeg vet det, skatten.
-Men vi må bare nødt å bli her..

Bartimeus:
*slipper ham*
*fått vite det han trenger*
*freser rasende*
*ikke glad for opplysningene*
*ser han er nødt til å lokke dem ut derfra*
*snur seg og går sin vei*

Samantha:
*ligger helt livløs på gulvet*

Albus:
*stønner av smerte idet han snur seg over*
-Samantha..
*kryper bort til henne*
*stryker hånden over ansiktet hennes*
-Sam.. våkne..!

Samantha:
*helt borte*

Nathalie:
*våkner midt på natten*
*rynker pannen hardt*
*ligger og lytter til alle lydene*
*biter seg hardt i lippa*
- Frodo....
*hvisker*
- Er det deg...?

Albus:
-Faen..
*rister i henne, men ser det ikke er til noen nytte*
*kryper etter staven sin, får tak i den og immiverer med henne til sykehuset*

Frodo:
*bare oppe for å hente vann*
*sniker seg ned igjen*
-Eh.. ja.
-Er du våken?
*hvisker*

Sencario:
*på jobb der og da*
*hører og ser en temmelig forslått Albus kommer dragende på et lik*
*stykker til*
*går fort mot ham sammen med andre healere*

Nathalie:
- Herregud, har du tenkt å skremme vettet ut av meg?!
*Ser surt på ham*
*sukker tungt*
- Dust.

Albus:
*holder Samantha i armene sine*
-Nei, nei, nei...
*nekter å la healerne komme nær*
*holder henne hardt inntil seg*
-Kom igjen, Samantha.. kom igjen..

Frodo:
*flirer i mørket*
-Beklager, var ikke meningen.
-Vekket jeg deg?

Sencario:
- Albus...
*skubber han vennlig fra*
*Ser brått hvem det er*
*sukker tungt*
- Hun har puls....
- Dra henne med inn..

Nathalie:
- Ja..!
*smeller puta etter ham*
*flirer*
*kan se skyggen hans*

Albus:
*ser de overtar henne*
*er svak og sliten selv*
*kommer seg skjelvende opp på bena*
*ser bedende på Sencario*
-Dere gjør alt dere kan..?

Frodo:
*setter seg ned på sengekanten med vannglasset i hendene*
*dunker hodet i sengegjerdet*
*får ikke sove han heller, men vil ikke inn til Nathalie*
*redd for hva som kan oppstå mellom dem*
*og vil ikke risikere det*

Sencario:
*nikker kort*
*sier ingenting om hjerneskaden han så på bakhodet hennes*
*smiler stramt mot ham*
- Du burde fått en sjekk selv.. kom..
*tar ham med seg*

Nathalie:
- Frodo...
*Ser etter ham*
- Å... god natt videre..
*smiler spakt*
*legger seg ned igjen*