Harry Potter Rollespill 139

Jonathan;
*Rister på hodet*
*Kysser pannen hennes*
- Ikke tenk på det ..
- Jeg vet du ville gitt beskjed lenge før ..
- Men Emilie er sta.
- Det vet du best av oss alle.

Lucy:
*legger håndflatene til brystkassen hans*
*nikker stille*
-Jeg vet det..
-Men jeg burde lagt merke til det tidligere.

Jonathan;
- Hvordan kan du legge merke til noe hun holder skjult ?
- Du er ikke tankeleser ..
*Stryker håret hennes unna*

Lucy:
-Men du så selv hvor tynn hun har blitt, Jonathan.
*ser trist opp på ham*
-Jeg burde vært strengere med henne

Jonathan;
- Kanskje.
- Men så vet du aldri hva hun da ville gjort ?
- Det skal aldri mye til før hun blir helt .. Krakilsk.
- Du gjorde bare det du var nødt til.

Lucy:
-Mm, jeg vet ikke.
-Det er mye jeg kunne gjort..
*lener pannen mot brystkassen hans igjen*
*sukker tungt*
-Men det er for sent uansett.

Jonathan;
- Hun får hjelp nå.
- Vi kan ikke annet enn å håpe for det beste.
- Så starter vi med blanke ark når hun kommer tilbake ..
*Stryker henne over ryggen*
*Kysser henne en siste gang*
- Men nå er jeg trøtt, og det er du også.
- Vi legger oss ..

Lucy:
*nikker bare*
*håper det han sier kommer til å skje*
*hadde aldri taklet å miste henne*
*blir med ham opp, først til badet og deretter soverommet*
-Oppførte Eleanor seg?

Jonathan;
- Jada
*Legger seg under dyna*
- Hun er jo blitt så opphengt i den tv'en ..
*Smiler oppgitt*
- Hun la seg fint.

Lucy:
*skjelver av kulde*
*legger seg raskt under dynen og inntil ham*
-Ja ..
*ler lett*
-Det er så vanskelig å få henne til å leke alene, så da blir det ofte TVen istedetfor meg

Jonathan;
- Blubbe lubne ..
*Humrer lett*
- Hun er nå glad i mat .. !
- Spiste sikkert fem halve skiver til kvelds .. !

Lucy:
-Fem?!
*ler lett*
*blir automatisk i bedre humør av å høre om yngstedatteren*
-Det må være ny rekord.

Jonathan;
- Ja, pluss den digre isen fra butikken
*Smiler skeivt*
- Bra hun har appetitt.
*Savner Emilie*

Lucy:
-Mm..
-Det har hun fått fra deg.
*legger begge armene om ham og klemmer seg inntil*

Nathalie:
- Nei det var noe der Frodo.!!
*hvisker stille*
*men kjenner frykten forsvinner i armene hans*

Therana:
*legger datteren ned i vuggen*
*smiler varmt ned til henne*
*stryker sønnen over pannen*
- Ja hun er liten..
*hører han jatter i vei*
*klarer ikke helt å skru av den vaktsomme følelsen*

Jonathan;
*Humrer*
- Jo takk .. !
*Klemmer henne inntil seg*
- Jeg beskytter bare sixpakken ..
*Drar nesen sin over hennes*

Frodo:
*rister hardt på hodet*
-Nei, vi bare innbilte oss det!
*hvisker*
*vil virkelig ikke se etter*

Lucy:
-Jeg vet det, kjære
*ler lett og kysser ham raskt*
-Og det klarer du bare fint
*klapper ham på magen*

IM: hadeeeeee <3

Nathalie:
*svelger hardt*
*Ser opp på ham*
- Sikker..?

Nadya:
*Ser Ruby ute i gangen med sønnen*
*hever øyenbryne svakt*
- Du har virkelig skutt gullfuglen..
*kjølig*

Runy;
*Snur seg*
*Hever brynet mot henne*
- Unnskyld ?

Jonathan;
*Humrer og klemmer henne tett*
- Og jeg beskytter deg mye bedre om vinteren ..

Nadya:
- Isabell kunne ikke huske moren...
*smiler kjølig*
- Heller ikke meg eller Xas....
*legger hendene på hoftene*

Ruby;
*Forstår det er mye som har skjedd rundt om i verden*
*Til tross for at dem var "fri"*
- Vi reddet henne.
- Har du i det hele tatt møtt dama ?
*Hever brynet mot henne*
*Vugger på Daniel*

Nadya:
- Nei men jeg har møtt deg...
*smiler syrlig*
*rister fort på hodet*
- Ta barnet fra moren..
*myser på henne*

Ruby;
*Fnyser og rister på hodet*
*Snur seg unna*
*Vil ikke høre på henne*

Nadya:
*freser svakt*
*går etter henne*
- Du skjønner du ikke kan stjele unger her hva?!
*helt fanatisk over at hun skal gå etter Abraxas*

Ruby;
- Herregud, ro deg ned ..
*Himler med øynene*
- Hadde du vært der, ville du forstått.
- Men det var du ikke.