Harry Potter Rollespill 142

Ruby;
*Sukker*
- Jeg vet ikke jeg heller ..
*Trekker den knåvende Isabell opp til dem*
*Kysser henne i håret*
*Fikk ikke med seg hva som skjedde mens hun var borte*

Christine;
*Ser opp på ham*
*Smiler tilbake*
*Hviler hodet til brystet hans*
*Legger armen rundt ham*

Adrian:
-Shit..
*fyker opp på bena og løfter Daniel ned fra stellebordet*
-Faen..
*ser fort på Ruby*
*holder sønnen tett inntil seg og bøyer seg frem for å kysse kona*
-Hva skulle jeg gjort om du døde..?

Albus:
*stryker henne lett over ryggen*
*kysser henne i håret*
-Skulle ønske vi slapp dette dramaet..

Ruby;
*Klemmer om Isabell*
*Ser opp på Adrian*
*Trekker blikket til seg*
- Det var det ..

Isabell;
- Mamma skal ikke dø !
*Ser hardt på faren*
*Henger rundt Rubys hals*

Christine;
- Jeg også ..
- Kan du tenke deg ..
- For en halv dag siden satt vi å så film og lo ..
*Smiler skeivt*
- Så til dette .. ?

Adrian:
-Nei, skatt, det skal hun ikke.
*stryker Isabells hår bort*
-Mamma skal ikke dø
*smiler svakt*

Albus:
*smiler svakt*
-Dette er helt fucked up.
*sukker og stryker håret hennes unna*

Isabell
*Hviler hodet mot brystet hennes*
*Slipper henne ikke i kveld*

Ruby;
*Smiler spakt ned til henne*
*Stryker henne over håret*
*Vet fremdeles ikke om at Adrian vet*
*Ser opp på ham*

Christine;
- Det er så ..
*Smiler skeivt, trist*

Adrian:
*legger hånden til Rubys kinn*
*besluttet å være med henne til døden skiller dem*
*stryker lett over*
-Jeg elsker deg.

Albus:
-Ja.
*smiler svakt tilbake*
-Hele familien din snakker vel om oss nå?

IM; Omb, tårer !!! I kinda still love youu !!

Ruby;
*Smiler spakt*
- Jeg elsker deg også ..
*Legger hånden sin over hans*
*Tørr ikke fortelle det heller*
*Redd han værtfall ikke vil ha noe med henne å gjøre*

Christine;
*Rødmer spakt*
- Kanskje ..
- Dem har jo aldri noe annet å prate om enn sladder ..
*Smiler skeivt og ser opp på ham*

IM: ahhahaahha åe <3

Adrian:
*klemmer lett om den*
*smiler skjevt*
-Best det..
*humrer og bøyer seg frem for å kysse henne på nytt*

Albus:
*flirer*
-Trist..
-Så.. det du sa rett før din far braste inn..
*glimter lurt i øyet*

Ruby;
*Prøver å strekke seg til kysset*
*Men har en jente som ikke lar det skje med det første*

Isabell;
- Nei !
*Skyver faren unna*
- Du må legge Daniel !
*Holder beskyttende om Ruby*

Christine;
*Må tenke seg om i ett sekund*
*Blusser enda mer opp*
- Ehm ..
*Drar håret bak øret*

Adrian:
*smiler oppgitt*
-Ja, jeg skal legge Daniel.
*kysser Isabells panne før han reiser seg*
*steller sønnen ferdig og går til soverommet*

Albus:
*smiler svakt mot henne*
-Kanskje like bra det ikke skjedde?
*hever brynene lett*
-For alt jeg vet er du bare ute etter kroppen min
*smiler ertende*

Isabell;
*Får kosetid med Ruby*
*Slipper henne somsagt ikke*

Ruby;
*Presser seg opp*
- Isabell .. leggetid ..
*Bærer henne inn i seng*
*Blir nødt til å legge seg ned med henne*
*Leser historie for henne*

Christine;
*Ser opp på ham*
*Smiler*
*Ler lett og dulter i ham*
- Selvfølelig !

Adrian:
*ser Daniel sovner raskt*
*antar det har vært en lang dag for den lille kroppen*
*hører Rubys og Isabells lavmælte stemmer fra sengen*
*snur seg og ser på dem*
*smiler varmt av synet*

Albus:
-Hvaa?
*ler og dulter tilbake*
-Man vet aldri?!

Isabell;
*Hatt en lang dag hun og*
*Sovnet fort*

Ruby;
*Synger henne i søvn*
*Stryker henne varsomt over kinnet*
*Smiler spakt*
*Kysser kinnet hennes*
*Vil i grunn ikke forlate henne*

Christine;
*Flirer og legger armene om ham*
*Blir stående og se opp på ham*
- Får jeg være hora di .. ?

Adrian:
*huker seg ned foran datterens seng*
*stryker Ruby over siden*
-Kommer du og legger deg?
-Du må synge for meg også.
*smiler skjevt*

Albus:
*legger armene om henne og*
*rynker pannen til hva hun sier*
-Hva?
*kan ikke annet enn å le litt*

Ruby;
*Smiler skeivt*
- Jeg kommer ..
*Blir liggende bare litt til*
*Kysser Isabell en siste gang*
*Titter til Daniel i samme slengen*
*Smiler varmt*
*Går inn til Adrian*

Christine;
*Biter seg i leppa*
- Sorry ..
*Ler lett*
- Dårlig spøk ..

Adrian:
*smiler varmt opp mot henne*
*løfter dyna og lar henne komme under*
*kysser henne raskt*
-Hvordan føler du deg?
*stryker henne over overarmen*

Albus:
-Ja
*ler og nikker*
-La oss bytte om rollene
-Jeg kan være hora di
*smiler lurt*

Ruby;
*Kommer under med henne*
*Nikker*
- Bedre ..
- I live
*Smiler skeivt*

Christine;
*Flirer*
- Har du det som skal til da ?
*Klemmer seg inntil ham*

Adrian:
-Bra, for jeg hadde ikke delt seng med et lik.
*pakker armene om henne*

Albus:
-Ja, jeg vil nå si det?
*ser ned på henne og smiler skjevt*
*bøyer seg nærmere til leppene nesten berører hennes*
-Jeg kan få deg til å skrike.

Ruby;
*Ler lett*
- Nei, det ville ikke jeg heler gjort ..
*Stryker en hånd over kinnet hans*
- Men ..
*Rynker pannen*
- Jeg forstår fremdeles ikke hvorfor ?
*Ser spørrende på ham*

Christine;
*Lengter*
- Jeg skriker aldri ..
*Strekker seg etter hans*

Adrian:
-Ikke jeg heller.
*sukker*
-Det var virkelig skremmende.
-Du bare seg sammen på et vis.
*rynker pannen svakt*
-Hadde du vondt noe sted?

Albus
*trekker seg ørlite bort så hun ikke når frem*
-Åh virkelig?
*hever brynene lett*
-Skal vi vedde?

Ruby;
*Rister på hodet*
- Jeg husker bare jeg skulle stelle Daniel .. ?
*Rynker pannen*
*Prøver desperat å tenke*
- Så ble jeg dratt gjennom den fæøe tunellen ..
*Skjelver*
- Før jeg var tilbake igjen ..
- Ikke noe vondt

Chrstine;
- Er det en trussel ?
*Hever brynet mot ham*

Adrian:
*rynker pannen til det hun forteller*
-Så merkelig..
*stryker håret hennes nok en gang bort*
-Hørte du meg og Isabell?

Albus:
*humrer*
-Søte Christine, jeg ville aldri truet deg.
*hvisker*
*kommer nærmere igjen*

Ruby;
*Rister stille på hodet*
- Eller ..
*Trekker blikket til seg*
- Tre barn.
*Ser opp på ham*
- Men jeg kunne ikke se hvem dem var
- De hjalp meg !

Christine;
*Smiler*
*Strekker armene opp rundt halsen hans*
*Møter leppene hans
*Kysser ham lett*

Adrian:
*nikker og smiler svakt*
-Ja..
-Det var Isabell, Theodin og Alexander.
-De utvalgte barna

Albus:
*smiler mot leppene hennes*
*kysser munnen igjen og strammer grepet om midjen*

Ruby;
*Rynker pannen*
- Det er vel kanskje ikke meningen at jeg skal forstå .. ?
*Smiler kort, trist*
*Legger seg bedre tilrette*
- Stakkars barn ..

Christine;
*Sukker lett*
*Treffer veggen*
*Gir ikke slipp på denne fangsten*