Harry Potter Rollespill 143!

Zekiye;
*Vil virkelig at dette skal fungere*
*Gjør alt hun kan for å glemme bagateller*
*Finner smørbrød til ham og*
- Jeg lager middag i kveld ..
*Smiler kort*
*Tørker hendene på forklet og går for å ta oppvasken*

Lumen;
*Holder på å pakke sammen sakene sine*
*Funnet ut at han ikke helt likte det å være rektor*
*Hever brynet spørrende mot Nathalie idet hun slantrer inn*
- Virkelig ?
*Smiler skeivt*
- Det tok ikke lang tid, Ali .. !

Nicholas:
*smiler fort mot henne*
- Si om du trenger noe hjelp.!
*sukker svak*
*men veldig takknemmlig*
*helt kjørt i kroppen*

Nathalie:
*rynker pannen svakt*
- Pakker du..?
*ser opp på ham*
*rødmer svakt*
*ennå ør*

Zekiye;
*Nikker*
*Men klarer seg fint*
*Har gjort det de årene han ikke har vært tilstede*
*Ikke hatt stort mange til å hjelpe seg*

Lumen;
*Nikker*
- Jeg drar hjem
- Skolen var aldri noe for meg !
*Ler og skubber esker fra vegg til annen*

Charles;
*Sitter på en stol ved sykesengen til Sophie*
*Fortalt henne en historie idet kristy kommer inn*
*Smiler varmt*

Nicholas:
*ser etter henne*
*sitter med ungene og ser på Tven*
*smiler svakt mot dem*
*kysser pannen deres*
*savnet dem mer enn noen andre*

Nathalie:
*hever øyenbryne svakt*
" Han drar også..."
*takler det bare ikke*
- Ta meg med..
*ser bedende på ham*

Kristy:
*smiler varmt ned mot datteren*
- Hvordan føler du deg vennen...?
*stryker henne over pannen*

Emma;
*Koser seg sammen med broren inntil faren*

Zekiye;
*Lar dem styre en stund før naboungene kommer bankende på og vil ha dem med ut*
*Ser deres barnepike er med dem så gir dem lov*
*Vet dette er en mulighet for å prate mer med Nicholas*

Lumen;
*Humrer*
- Med meg ?
- Hva tror du tante Enya sier da ?
*flirer og rister på hodet*
*Ser for seg synet om hun hadde oppdaget det*

Sophie;
*Nikker*
*Fremdeles svak*
*Men på bedringens vei*
- Bedre
*Smiler sløvt*
- Charles har fortalt meg en av hans nye historier ..
- Skulle ønske jeg også kunne hatt en hund ..
*Smiler trist*

Nicholas:
*går sakte ut på kjøkkenet med henne*
*smiler svakt og varmt*
- Går det bra med deg...?
*går rolig mot henne*

Nathalie:
*ser sårt på ham*
*biter kjeven hardt sammen*
- Værsåsnill...
- Jeg har ingen her...
- Og nå forsvinner du..
*tar et skritt mot ham*
- Er det ingenting mer..?

Kristy:
*Ser fort over på Charles*
*smiler lurt*
*ser ned på Sophie*
- Vi får nå kanskje se på det..
*smiler varmt mot henne*
- Så godt å se deg bedre..

Zekiye;
- Jada
- Middagen til senere er klar
- Oppvasken tatt ..
*Ser seg rundt etter mer*
- Jeg tror jeg har det.
*Smiler varmt*

Lumen;
*Smiler skeivt*
- Hva med kjæresten din da ?
- Han litt kleine ?
*Har holdt øynene med henne*
*Vet godt hva hun har prøvd på*
- Skal du dra fra ham ?

Sophie;
*Nikker*
*Smiler spakt*
- Legene sier jeg kan kommer hjem i morgen
- Siden vi har alt hjemme ..
*Trekker på skulderen*
*Gleder seg til å komme hjem*
*Lei av å være på sykehuset hele tiden*
*Hadde sitt eget rom i en periode da hun var ofte syk*

Nicholas:
- Du er fantastisk..
*smiler varmt*
*går rolig mot henne*
*kysser pannen hennes*
- Du er perfekt..
- Og jeg er din

Nathalie:
*hever øyenbryne*
- Frodo...?
*svelger hardt*
*ser ned*
- Vi er ikke venner....

Kristy:
- Det skal bli godt å få deg hjem.!
*smiler varmt ned mot henne*
*stråler mot datteren*
- Så kan vi se filmer og lese historier

Zekiye;
*Legger armene om ham*
*Smiler lett og sukker*
- Unnskyld for det tidligere i dag ..
*Hviler hodet til skulderen hans*
- Men er det noe Emma ikke liker, så er det kaldt vann.

Lumen;
- Hm.
- Det var jo sørgelig
*Smiler skeivt*
*Viser ingen medfølelse*
*Skal ha henne til å dra med ham uansett*
- Har du pakket da ?

Sophie;
*Nikker*
- Og sitte på altanen på kveldene igjen ..
*Smiler drømmende*
*Kan gjøre så mye som hun har savnet*

Nicholas:
*smiler svakt ned mot henne*
*kysser pannen hennes varmt*
- Det går fint..
- Jeg skjønner du er stresset..
*klemmer varmt om henne*

Nathalie:
- Nei..?
- Men jeg kan gjøre det nå..!
*smiler fort*
- Skal jeg..?

Kristy:
*smiler varmt*
- Det blir bra..
*kysser pannen hennes*
*humrer svakt*

Zekiye;
*Nikker*
- Det at hun endelig er her det ..
*Smiler kort*
- Er overveldende.
- Og barna de ..
*Sukker oppgitt*
- Er nok til å gjøre en hver gal

Lumen;
- Gi meg tre gode grunner til at du skal droppe ut av skolen ?
*Stanser opp og ser på henne*
*Må ha noe å ta henne på om det skulle bli spørsmål*

Sophie;
*Gjesper*
*Blar videre i Charles bok*
*Smiler spakt*

Charles;
*Har brukt Sophies bilder i boken*
*Vet dette kommer til å bli en suksess*

Nicholas:
*smiler varmt ned mot henne*
*stryker hånda over kinnet hennes*
*kysser henne varmt*
- Jeg lover.. ting skal bli bedre..
*hvisker varmt ned mot henne*

Nathalie:
- Jeg.... er umotivert, stryker i mange fag og .. har psykiske problemer..?
- Mobbeoffer...?
*trekker på skuldrene*

Kristy:
*I PORNO BOKÅ!?*

Zekiye;
*Nikker*
*Håper inderlig det*
*Sukker stille*
*Klemmer rundt ham*
*Vil ikke at han skal gå*

Lumen;
*Humrer og rister på hodet*
- Og da blir alt bedre om du drar ?
*Setter blikket i henne*

Charles;
*GUDNEI !*
*Har skrevet en barnebok om en ensom hund*
*Begynte på den mens han satt og våkte over Sophie da det var komplikasjoner like etter oprasjonen*
*Satt dag og natt*
*Forlot henne nesten ikke for å gå på toalettet en gang*
*Var redd han skulle miste henne*

Sophie;
*Legger boken fra seg*
- Jeg er trett ..

Albus:
-Kanskje litt.
*flirer og kaster inn mer ved*
*ser det flammer opp inne i ovnen*
*kysser kinnet hennes*
-Noe å drikke?
*allerede på vei til kjøkkenet*

Delia:
*blir sittende i sengen sin*
*liker ikke at Ruby ser hva som ergalt så lett*
*skal ikke la noen vite hva som skjer bak forhenget*
*lukker øynene og blir liggende å hvile*

Lucy:
*ser opp på ham og smiler svakt*
*sitter på gulvet med Eleanor og leker*
-Hvordan var det på jobben?
-Hektisk?
*grer en av dukkene gjennom håret*

Synne:
-Ja..
*klemmer om kjøkkenbenkkanten*
*legger hodet på skake og ser på ham*
*vet han tror at hun faller tilbake til gamle vaner*
*men har ikke et problem*
*i alle fall ikke i følge seg selv*

Ather:
*had one hell of a night!*
*leier et hotellrom så de kan dra tilbake senere på dagen*

Nicholas:
*klemmer om henne*
*står lenge og bare stryker henne over ryggen*
- Alt jeg har gått glipp av... ungene er blitt så store...

Nathalie:
*ser lenge på ham*
- Hva bryr det deg egentlig...?
*hever øyenbryne*

Kristy:
- Du skal få sove vennen..
*smiler varmt*
*Ser opp på Charles*
- Vi kommer i morgen og henter deg.
*Ser ned mot Sophie*
- Sov godt jenta mi

Zekiye;
*Nikker*
- Tiden går fort ..
*Smiler kort*
- Alle bursdagene
- Høytidene
*Sukker*
- Lov meg at det ikke skjer igjen .. ?
*Ser bedende på ham*
- Lov meg at dette ikke er ett spill for galeriet ..

Lumen;
- Fordi det er meg du blir å komme til den dagen du er i knipe !
*Vrir stemmen*
- "Åhh Lumen, hvorfor ba du meg ikke om å være på skolen, du var jo voksen, du burde holdt meg der .. !"
*Humrer godt*
- Åjo, den dagen blir å komme.
- Du må være hundre prosent sikker.
- Fordi folk vil lete etter deg, dem vil finne deg, og dem vil ha deg tilbake til skolen.

Sophie;
*Får en god klem av dem begge*
*Smiler spakt*
- Jeg er glad i dere ..
*Får nok ett par kyss på kinnet*
*Flirer trett*
*Vinker etter dem*
*Får kveldsmedisinen sin og legger seg til å sove*
*Har boken pakket godt inn i armene sine*

Charles;
*Trasker hjemover med Kristy*
*Fletter hånden sin inn i hennes*
- Bare en dag igjen ..
*Smiler varmt*
*Ser over på henne*
*Rynker pannen og stanser opp i det dunkle nattemørket*
- Men skatt, hva er det for noe ?
*Smiler lett og legger armene rundt henne*
- Det går jo bra nå ?

Christine;
*Trekker på skuldrene*
- Litt te ville kanskje vært fint ?
*Ser etter ham og sukker*
*Varmer hendene og baken*
*Smiler spakt*
*Går og setter seg i sofaen mens han romestrerer på kjøkkenet*

Edward;
*Kommer lengre inn*
- Delia, vennen .. ?
*Blir stående og se på henne*
*Antar Ruby kjørte henne til veggs*
*Men aner ikke at det var pågrunn av ham selv*
- Sover du ?
*Får ikke noe respons*
*Sukker*
*Går ut igjen like raskt som han kom*

Ruby;
*Kommer inn i stuen igjen*
- Adrian ?
*Står og holder på Daniel*
- Har du tenkt å ligge der resten av dagen ?
*Hever øyenbrynet skarpt*
*Studerer det han har på seg*
- Skiftet ikke du skjorte tidligere i dag ??

Jonathan;
*Nikker*
- Mhm ..
*Smier varmt ned til Eleanor*
- Aldri en dag uten.
*Setter seg på huk og får datteren løpende inn i armene sine*
- Hei vennen, har du vært ute å lekt i parken med alle de andre barna i dag ?

Bernard;
- Du vet ..
*Begynner å brette servietter*
- Det finnes hjelp og få.
- Du er ikke alene i den saken ..
*Redd han skal miste henne*
*Spesielt når dem har flyttet inn i det nye huset*
*Lovde henne en friskere start*

Nicholas:
*ser fort og alvorlig ned på henne*
- Jeg lover..
*smiler varmt ned mot henne*
*møter lippene hennes og kysser henne mykt, varmt*
- Jeg elsker deg.. en kan ikke fake ekte kjærlighet
*lener pannen mot hennes*

Nathalie:
*Står en stund før du svarer*
- Du har missforstått...
*smiler sårt*
- Ingen kommer til å lete etter meg....
- Ingen bryr seg om meg..
*trekker svakt på skuldrene*
- Mamma er død... pappa er død.. steforeldrene mine driter i meg.. har så mange munner å mette..

Kristy:
*går sakte med ham hjemover*
*sukker tungt og trett*
*så uendelig trett og lettet*
*kjenner tårene begynner å piple frem i øyenkroken*
- Jeg er .. bare så glad for at marerittet er over..
*hvisker sårt inntil ham*
- Jeg hadde ikke trodd det skulle ende slik

Zekiye;
*Smiler kort*
"Du gjorde det før, hvorfor ikke nå ?"
*Svelger og rister tanken fra seg*
- Kom .. la oss innvie soverommet før barna er tilbake.
*Drar ham med seg*

Lumen;
- Vel ..
*Trekke på skuldrene*
- Da forstår jeg ikke hvorfor kofferten din ikke er pakket og klar ?
*Hever brynet mot henne*
*Ser hun får en durabli fart på seg*
*Smiler lurt og humrer for seg selv*
*Vet han skal få det koselig i helgen værtfall*

Charles;
*Nikker*
- Jeg forstår deg veldig godt ..
*Sukker stille*
*Klemmer henne inntil seg mens dem går*
- Men nå er det endelig over.
- Hun kommer hjem, og det har alltid vært planen.
*Ikke turt å tenke på det andre utfallet*

Nicholas:
*hever øyenbryne svakt*
- Er du sikker...?
*smiler lurt ned mot henne*
*går rolig med henne inn*
*lar henne ta styringen, vil ikke stresse henne*

Nathalie:
*er helt oppriktig livredd for Lumen*
*har ikke sjangs i verden å ta ham fysisk, heller ikke psykisk*
*vet han har overtaket*
*men er en som vil være med henne, en som åpner hjemmet for henne, en som vil ha henne*
*ikke opplevd mange som gir henne slik oppmerksomhet*
*dras mot ham*
*løper og pakker i full fart og kommer seg til møtestedet deres*

Kristy:
*nikker stille*
*sukker tungt*
- Ting... har alltid endt med det verste utfallet.. med sykdom for de jeg elsker..
*ser opp på ham*
- Først min kjære Albert... så Tom... jeg trodde jeg ville miste Sophie og..
*tørker tårene*

Zekiye;
*Har alltid hatt styringen på soverommet*
*Stripper ham for klær og trør ut av sommerkjolen sin*
*Lar ham løsne bh´en slik at brystene kommer til syne*
*Mister resten av undertøyet og trør opp i sengen med ham*
*Kysser ham lengtende, og intenst*

Lumen;
*Hever brynet mot henne*
- Jøss, det var raskt ?
*Smiler skeivt*
*Humrer lett når han får ett blikk av henne*
- Da drar vi.
*Rekker henne hånden sin og immiverer*

Charles;
*Nikker*
- Ja ..
- Du har ikke hatt det så veldig lett opp gjennom tidene.
*Sukker*
*Ser ned på henne og hjelper til med tåretørkingen*
*Smiler spakt*

Nicholas:
*smiler lurt og varmt ned mot henne*
*humrer ned mot lippene hennes*
*løsner Bhen hennes, og stryker hendene over brystene hennes*
*kysser dem lekent*
*trekker henne med seg ned i senga, lar henne ligge halveis over ham*
*stryker hendene lengtende over kroppen hennes*
*lar fingrene leke mellom leppene hennes*

Nathalie:
*Ser dumt på ham*
" Du bad meg jo om det..."
*tar hånda hans kjapp og immiverer med ham*
*klemmer seg tett inntil ham mens han låser opp døra*

Kristy:
*smiler varmt*
- Det var ikke før jeg traff deg..
*hvisker opp mot ham*
- Jeg elsker deg.

Zekiye;
*Stønner svakt*
*Stryker en kjærlig hånd over armen hans*
*Klarer ikke holde seg unna stort lenge*
*Liker å gjøre seg fort ferdig*

Lumen;
*Låser opp og lar henne gå først*
- Stig på stig på
- Du vet veien
*Trør inn etter henne*
*Slenger sakene sine fra seg*

Charles;
- Jeg elsker deg også ..
*Smiler varmt*
*Legger hendene om kinnene hennes og kysser henne mykt*

Nicholas:
*lyst til å smekke tunga mot klitten hennes, kaste henne rundt og trø seg hardt inn i henne, høre henne skrike, binde henne fast og høre henne be om nåde*
*men vet han ikke får lov*
*stryker hånda over henne og inn*
*kjenner han hardnes igjen*
*stønner mot lippene hennes*

Nathalie:
*går rolig inn og ser seg om*
*ser lite er forandret*
*rynker pannen*
- Har noen vært her...?
*Ser fort på ham*
- Ting er... rent...

Kristy:
*kysser ham mykt tilbake*
*smiler varmt*
- Kom.. vi har mye vi må ordne..
*humrer svakt*

Zekiye;
*Puster tyngre*
*Kjenner hele kroppen knoppes*
*Lenge siden hun lå slik med en mann*
*Glad han tar det med ro*
*Skyver seg opp over ham*
*Legger en hånd om ham og fører ham inn*
*Lukker øynene og stønner*
- Åh ..
*Legger begge hendene til brystet hans*

Lumen;
- Isåfall så må det være moren min.
*Slenger seg ned på sofaen*
*Skal ha seg en etterlengtet dose i armen*
*Setter alt opp og gjør det klart*
*Bretter til slutt skjorta opp*

Charles;
*Nikker*
*Smiler varmt og blir med inn*

Nicholas:
*biter kjeven sammen når han blir presset inni henne*
*ikke riktig oppvarmet ennå*
*kan gå lenge*
*legger hendene til brystet hennes*
*jokker seg opp i henne*
*rolige bevegelser*
*skubber henne lengre opp ved hjelp av hånda, så hun sitter rett opp, så hun virkelig kjenner det*

Nathalie:
*trekker håret bak skulderen*
*ser ned på sprøyta han trekker frem*
*rynker pannen hardt, liker det ikke*
- Hva er det.. i den..?
*ser skarpt mot sprøyta*

Kristy:
*vasker og styrer på for å få det fint til Sophie kommer hjem!*