Harry Potter Rollespill 143!

Isabell;
- Mm ..
*Hviler hodet til brystet hennes*
*Sliter med å holde øynene oppe*
- Jeg savner der vi var ..

Salem:
- Jeg skjønner hvordan du har det..
*smiler sårt*
*klemmer ennå om hånda hennes*
- Jeg har vært der selv..

Therana:
*sukker tungt*
*Ser opp på ham*
- Jeg er veldig forvirret selv...
*biter kjeven sammen*
- Jeg er forbannet og rasende på Lewis... nå er han død.. og ingenting kan fikses opp igjen..!
*kjenner tårene presser på*
- Og du virket som du forsto.. men så går du tilbake til henne..! Nadya!! Etter alt som har skjedd...
*klemmer lippene hardt sammen*
- Og midt oppi dette så har jeg fått voldsomme følelser for deg..

Nicholas:
*klemmer varmt om henne*
- Såså..
*hvisker*
*klemmer om henne*

Delia:
*rynker pannen til hva hun sier*
*liker det ikke*
-Hvorfor det, skatten?

Larissa:
*smiler spakt*
-Ja.. klart.
*sukker*
-Jeg vet bare ikke hva jeg skal si til ham
-Hvordan jeg skal kunne takle det.
-Tanken på å miste ham er..
*rister på hodet*
-Jeg kan ikke miste ham.

Abraxas:
*ser lenge på henne*
-Ana..
*strekker ut hånden og stryker henne over armen*
*lar hånden gli nedover mot hennes*
*klemmer hardt om den*
*trekker henne inntil seg*
-Jeg forstår deg.

Salem:
*svelger hardt og lenge*
- Du må holde motet oppe på både deg og ham...
*stille*
*smiler fort mot henne*
- Ting kan skje...

Therana:
*klemmer seg tett inntil ham*
*lukker øynene hardt*
*vil ikke gråte foran ham*
*svelger hardt og lenge*

Larissa:
*rister på hodet*
-Jeg føler at jeg mister ham.
-Litt mer for hver dag..
*stille*
-Det er fælt.

Abraxas:
*holder armene rundt henne*
*kysser pannen hennes tungt*
-Jeg skal ikke gå tilbake til henne..
-Jeg bare savner henne av og til.
-Savner å ha noen å snakke med, holde rundt.
-Jeg trodde du ville forstå det.

Zekiye;
*Bryter sammen*
*Vet ikke hva hun skal ta seg til*
*Gråter stille inn i skjorta hans*

Isabell;
- Det var bedre der ..
*Trekker på skuldrene*
- Og jeg kan faktisk snakke som dem !

Salem:
*klemmer hardt om hånda hennes*
- Hva... for en diagnose har han..?
*rynker pannen svakt*
*smiler sårt mot henne*

Therana:
- La meg være den personen..
*hvisker stille*
*ser sårt opp på ham*
- Jeg vil ikke at du skal gå til noen andre..
*stryker ham over kinnet*

Nicholas:
*skjønner hun er helt fastkjørt*
*klemmer om henne til hun sovner*
- Hysj...

Delia:
*rynker pannen svakt*
-Nei, du er som oss, Isabell.
*stryker henne over håret*
-Du er en Draconiz.
-Og det burde du være stolt over!

Larissa:
*trekker på skuldrene*
-Navnet er så komplisert.
-Men det er hjertet hans.
-Så det går sakte..

Abraxas:
*nettopp det han ville høre*
*smiler svakt*
-Hva om Lewis hadde levd?
*må spørre*
-Hadde du hatt disse følelsene da?

Salem:
*smiler sårt og trist*
- Det høres ikke godt ut...
*snakker rolig*
*sukker stille*

Therana:
*nikker stille*
- Følelsene mine for deg hadde ikke endret seg..
*hvisker opp mot ham*

Larissa:
*trekker pusten dypt før hun rister på hodet*
-Det er ikke det..
*trekker på skuldrene*
-Men det er ikke så mye jeg kan gjøre.
-Og iallefall ikke herfra.
*smiler kort*

Abraxas:
*smiler svakt ned mot henne*
*trykker henne tettere mot seg*
-Men barna kan ikke vite noe.

Salem:
- Nei... men jeg håper du skjønner at du må være her..
*smiler forsiktig*
*klemmer om hånda hennes*
- Jeg forstår deg virkelig...

Therana:
*rister svakt på hodet*
- Ikke ennå..
*hvisker sårt opp til ham*
*ser fort bak seg, men ser de står alene*
*presser lippene sine mot hans*

Larissa:
*smiler svakt*
-Takk.
*trekker hånden ut av hans*
-Jeg må ha meg litt mat.
*skyver stolen unna og går raskt mot kjøkkenet*
*forstår ikke hvordan han kom så raskt innpå henne*

Abraxas:
*trykker fingrene inn i ryggraden hennes*
*presser henne tettere mot seg*
*kysser henne mykt igjen*
*vil aldri slippe*

Isabell;
- Jeg hørte mamma si at jeg ikke var det ..
*Presser leppene sammen*
- Pappa sa jeg var en heks !

Delia:
*stivner til*
*visste ikke at Adrian vet*
-Nei.. nei, det må du ha drømt, Isabell.
-Du er en av oss.
-Du er en Draconiz.
*stryker henne over håret*

Isabell;
- Jeg liker ikke være Draconiz ..
- Det er teit !
*Legger armene i kryss*
*Sparker ut med bena*

Delia:
-Det er ikke teit
*ser strengt på henne*
-Du er priviligert, Isabell.
-Mange ville dødd for å ha vært den du er.

Isabell;
- Dustete !!
*Vil ikke sitte hos henne mer*
*Trett og rebelsk*

Delia:
*merker hun er trett*
*reiser seg og kommanderer henne til sengs*
-Sånn, nå skal du sove, frøken.
*overhører protestene hennes*

Isabell;
- Idiot !!
*Freser til henne på engelsk*
*Håpte på noen som ville ta hennes side*

Delia:
*rett og slett forskrekket over oppførselen hennes*
-Isabell!
*ser strengt på henne*
-Stopp med det der!
-Slikt snakk tolererer jeg ikke!

Isabell;
*Kan fortsette hele natten*
*Blir virkelig stygg*
*Plukket opp mange ord i england*
*Lærer fort*
- Elsker ikke deg !!

Delia:
*blir ikke akkurat noe blidere utover tiden*
*liker ikke hva Isabell har lært seg til*
-Da får du ligge her alene.
*reiser seg*
-Legg deg til å sove nå.
*kald i det hun brer dyna over henne*
*går raskt ut av Isabells rom*

Isabell;
*Blir sittende i sengen å gråte til gardinene falle ned*
*Hikster høyt*
*Liker ikke mørket*
- Neeei .. !
*Sparker dyna unna*

Delia:
*orker ikke høre på styret hennes særlig lenge*
*får tak i barnepiken og går tilbake til sin egen seng*
*håper det vil lære Isabell en lekse*

Isabell;
*Blir vist av barnepiken når hun prøver seg*
*Får munnen vasket i såpe*
*Sier ikke stort mer*
*Legger seg fint ned*
*Trykker en av bamsene tett til nesen*
*Skjelver*