Harry Potter Rollespill 144!

Abraxas:
*setter glasset fra seg og går for å åpne*

Sina:
*stryker Angela over ryggen*
*legger seg ned på sofaen med datteren innerst mot sofaryggen*
*trekker pleddet over dem og lytter til datterens rolige pust*

Therana:
*ser kjølig mot døra*
*men kjenner igjen stemmen*
- Ånei..
*går fort mot gangen*
- Anthony... herregud, unnskyld.. jeg glemte avtalen...
*smiler sårt*

Anthony:
*Ser fort opp på henne*
- Ja.... da var vi to...
*smiler fort varmt mot henne*
*ser med et stramt blikk på Xas*
- Jeg... har med dette til deg... dessert.. laget den selv..

Ather:
*elsker dem så høyt*
*lesker dem over alt på jord*
*men kan ikke bare bli her*
*heller ikke dra tilbake*
*helt dratt mellom to verdener*

Abraxas:
*ser overrasket på Anthony*
*vet ikke helt hva han skal si*
*lar Therana overta*
*smiler kort mot ham*
-Beklager, lat som jeg ikke er her..!
*ser kort på Therana før han går bort fra gangen*

Sina:
*har fått nok av slike forhold*
*vil bare dra hjem og la ham være her alene*
*men er redd for at de vil komme etter henne da*

Therana:
*biter kjeven hardt sammen*
*unngår Abarxas blikk*
- Takk...
*smiler sårt mot Anthony*
- Jeg beklager... veldig..
*Ser han har blikket på Abraxas*
*sukker sårt og lenge*

Anthony:
*smiler forsiktig*
- Jeg skjønner...
*stille*
*rekker henne posen likevel*
*flirer spakt*
- Var vel... kanskje... du er jo litt over mitt nivå..
*men får et kyss på kinnet*
- Vi sees...
*smiler stille*

Therana:
*lukker døra forsiktig etter ham*
*går sakte tilbake inn i huset*
*klemmer om posen*
*ser inn på Abraxas*
- Jeg visste ikke at han skulle komme..
*hvisker*

Ather:
*ligger stille i senga*
*orker ikke være der lenge*
*går fort ut av soverommet og går fort igjennom hytta og nedover veien mot landsbyen*

Abraxas:
-Det går fint.
-Vi to..
*trekker pusten*
-Jeg kommer alltid til å ha følelser for deg, Ana.
-Men kanskje det er best om vi bare..
*avslutter setningen*
-Bare gå med ham.
*smiler svakt*
-Det går fint.
-Han virker ok.

Sina:
*hører at han drar*
*presser leppene hardt sammen*
*tar med seg Angela opp i sengen heller*
*vil ikke gråte, for vil ikke vekke Angela*
*biter det i seg og sovner raskt*

Therana:
*biter kjeven hardt sammen*
*Ser lenge på ham*
- Jeg vil ikke bare være en slik som "går med folk"...
*stille*
- Jeg vil ikke være så.. tøs.

Ather:
*kommer ikke hjem på et døgn eller to*

Abraxas:
-Så vær her.
-Jeg kan blokkere meg inne med ungene
*smiler vennlig*
-Om du vil.
-Jeg skal ikke gå i veien.
*liker ikke å si det, men vil bare at hun skal føle seg bra igjen*

Therana:
- Jeg vil ikke det heller...
*Stille*
*svelger hardt*
- Men jeg vil ikke at ting... skal bli fucket opp mellom oss igjen..
*hvisker opp mot ham*
- Er vi virkelig bare klar for dette...?
*stille*
- For ... for å være ærlig... vil jeg bare ha en til å holde rundt meg..og.. kos.

Abraxas:
*rister på hodet*
-Da er du ikke klar.
*smiler svakt*
*går nærmere henne*
*kysser pannen hennes tungt*
-Gå etter ham..
*smiler varmt ned mot henne*
-Ok?

Therana:
*svelger hardt*
*ser sårt opp på ham*
*sukker stille*
- Ok...
*hvisker*
*smiler spakt*
*går fort mot døra*
*lukker døra og roper etter ham*
*ser han er like nedi gata*
*glad når han stanser og smiler varmt mot henne*

Nathalie:
*totalt panikk*
*dukker opp via flumpulver hos Anas leilighet*
- Therana..?
*føler seg svimmel*
*ikke spist på dager*
- Er du her.?

Abraxas:
*ser lenge etter henne*
*trekker hendene hardt over ansiktet*
-Helvete..
*snur seg raskt når han hører en stemme*
-Hallo!?
*går inn i stuen for å se*
*stopper helt opp når han ser Nathalie*
-Hva gjør du her..?

Nathalie:
*skvetter minst like mye*
- Satan... er du her...
*Ser seg fort rundt*
*vurderer å hoppe tilbake i peisen, men kommer på hun ikke har flumpulver*
*biter kjeven hardt sammen*
- Jeg skulle snakke med .. Ana...

Abraxas:
-Hun er ute med.. en fyr.
*smiler stramt*
-Hvorfor er ikke du på skolen?
*ser alvorlig på henne og legger armene i kors over brystet*

Nathalie:
- Ikke med deg?
*hever øyenbryne*
*svelger hardt og lenge*
*snur seg mot posen med dessert*
*kjenner den søte lukten*
*kjenner munnen fylles med vann*
- Har... er det noe mat her?

Abraxas:
*nikker*
-Du ser kald ut..
*rynker pannen svakt*
*åpner en av Theranas esker og finner en tykk genser*
-Ta den på deg, jeg skal finne litt mat til deg
*smiler svakt*
*går mot kjøkkenet og kommer snart tilbake med noe å spise*

Nathalie:
*takknemmlig for at han ikke spørr mer*
*trekker den over seg og ser seg fort rundt*
*rynker pannen svakt*
- Har dere kjøpt leilighet sammen...?
*snur seg etter ham*

Abraxas:
*flirer og rister på hodet*
-Nei.
*setter seg ned til henne*
*forklarer kort situasjonen*
-Men du har litt forklaring å gjøre du og?

Nathalie:
*sluker maten*
*ser fort opp på ham*
*svelger den sakte unna*
*spiser senere og senere*
*vil virkelig ikke forklare*
*trekker stille på skuldrene*
- Jeg bare... orket ikke mer..
*ser ned på maten*

Abraxas:
-Skole er ikke akkurat noe man kan velge bort
*ser på henne og smiler svakt*
-Skjedde det noe?

Nathalie:
*trekker knærna opp til seg*
*ser kort opp på ham*
*biter kjeven sammen*
- Du fikk det vel kanskje ikke med deg...
*stille*
*ser mot ilden*
- Dere var jo i dekning...
*klorer seg over underarmen*
- Lumen ble satt inn som rektor..

Abraxas:
*ser lenge på henne*
-Si ikke noe mer.
*smiler stramt*
-Var det derfor du dro?
-For å komme bort fra ham?

Nathalie:
- Det er ikke bare som du tror...
*Ser sårt opp på ham*
- Jeg... jeg er veldig glad i ham, og han i meg men...
*biter seg i lippa*
- Han var stresset og.. ble hissig... og jeg og Frodo ble uvenner...og..
*nesten på gråten*
- Han vil ikke ha noe med meg å gjøre mer..
*hikser*
- Frodo sa vi ikke kunne være venner mer.. aldri..

Abraxas:
*vet om hennes og Frodos forhold*
*og hva som skjedde*
*setter seg nærmere og legger armene om stesøsteren*
-Jeg er veldig lei for det, Nathalie..

Nathalie:
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*hikser sårt*
*biter kjeven hardt sammen*
- Og nå er Lumen.. borte og... jeg vet ikke hvor han er...

Abraxas:
*stryker henne over det krusete håret*
*biter kjeven hardt sammen*
*liker virkelig ikke at hun og Lumen har funnet hverandre*
-Han har det nok fint. Du kjenner jo ham..
*smiler svakt*
-Det kommer til å gå fint..