Harry Potter Rollespill 144!

Bernard;
- Jeg er så sint Synne .. !!
*Raser*
*Men skjelver*
- Jeg vet ikke hvor jeg skulle gjort av meg om ..
*Hikster*
*Klarer ikke holde masken*

Synne:
-Hysj, hysj..
*stryker begge hendene over kinnene hans*
*ser alvorlig opp på ham med varme i blikket*
-Det kommer til å gå fint.
-Ro deg ned, ok?
-Jeg skal gå og se hvordan det går med henne.
*kysser kinnet hans mykt før hun slipper*

Dream:
*kastet ut alle dukkene sine*
*ødelagt det store dukkehuset i hjørnet av rommet*
*hører skritt i trappen*
*stuper rett under dynen*

Bernard;
*Blir stående og se etter henne*
*Går rolig inn i stua og setter seg med hodet i hendene*
*Hikster*
*Føler alt er hans feil*
- Det var min feil ..

Synne:
*sier ikke noe til det raserte rommet*
*syns det gjenspeiler det hun føler perfekt*
*legger seg ned i sengen hennes og legger begge armene om det skjelvende barnet*
*blir liggende slik i stillhet*

Bernard;
*Rasker rastløs rundt nede i stua*
*Vet ikke hva han skal ta seg til*
*Flytter og rydder litt*
*Setter seg stille ned igjen*
*Har tusen tanker*

Synne:
*kommer ned igjen til ham etter at Dream har sovnet og hun har roet seg*
*ser på Bernard og smiler trist*
-Vi burde legge oss..

Bernard;
*Sukker*
*Nikker stille*
- Ja ..
*Men får seg ikke til å reise seg*
*Ser bildene rulle på netthinnen hver gang han lukker øynene*

Synne:
*går bort og legger hånden om hans*
-Kom med meg.
*ser bedende på ham*
-Vær så snill, Bernard.

Bernard;
*Drar seg bare lengre ned*
- Hun må ha skreket ..
- Dem holdt henne fast.
*Svelger hardt*

Synne:
*takler ikke å høre på ham*
*kjenner øynene nok en gang blir fylt med tårer*
-Bernard!

Bernard;
*Svelger hardt*
- Gå, jeg kommer ..
*Knepper om hendene sine*
*Vet han ikke kommer seg opp*

Synne:
-Bernard, jeg ber deg..
*ser sårt på ham*
-Vær så snill.
*knytter hendene hardt sammen*
-Jeg trenger deg i natt

Bernard;
*Svelger igjen*
*Snufser kort*
- Det var min feil.
*Drar hånden over kinnet*

Synne:
*ser uforstående på ham*
-Din feil?
*setter seg ned til ham og tar hendene hans*
*klemmer hardt om dem*
-Det er ikke din feil!
-Du kan ikke gå rundt å tro det, for det er ikke sant!

Bernard;
*Vet han er en tikkende bombe*
- Jeg skulle ikke levert henne der !!
- Jeg burde sett dette komme !!
- Først Emilie, så Dream .. !

Synne:
*knuger om hendene hans*
-Det er ikke din feil!
-Du kunne ikke forutse dette, ei heller jeg
-Selv om jeg skulle ønske jeg hadde..
*ser bedende på ham*
-Dream klandrer ikke deg.
-Det burde ikke du heller

Bernard;
*Sukker*
*Klarer ikke innse det*
- Jeg kommer ..

Synne:
*tar hånden hans igjen*
-Kom igjen…
-Kom nå, Bernard, la oss legge oss.

Bernard;
*Sukker*
*Men tar hånden hennes*
*Går med henne opp*

Synne:
*hjelper ham å kle av seg*
*kjenner hun blir nesten irritert av at hun må ta seg av ham også*
-Legg deg nå

Bernard;
*Holder henne igjen*
- Unnskyld ..
*Strekker seg ette ett kyss*

Synne:
*kysser ham lett igjen*
-Ikke tenk på det..
-Jeg er trett og rasende og trist, og trenger å sove.
*smiler raskt*
-Det er ikke deg, unnskyld.

Bernard;
*Nikker*
*Forstår henne godt*
*Tar turen mot sengen*
*Legger seg lydig ned*

Synne:
*legger seg ned, men blir ikke lenge*
*får ikke roen på seg*
*må inn og sjekke til Dream en gang til, men ser hun har sovnet*
*går tilbake til sengen og kryper inn i Bernards armer*

Bernard;
*Trekker henne inn i armene*
*Får ikke sove stort han heller*
- Sover hun .. ?