Harry Potter Rollespill 144!

Bernard;
*Nikker*
*Stoler på henne*
*Skuler etter Veronica*
*Men vil ikke sende Dream tilbake uansett*
- Jeg skal gå ..
*Kommet seg på bena og tar turen hjemover igjen*

Veronica;
*Finner ikke faren*
*Biter kjeven sammen*
*Regner med hun vet hvor han er*

Thobias:
*kommer gående inn inngangsdøra*
*hever øyenbryne svakt*
- Hva står på her...?
*Ser kjølig på dem*
*ganske så høy*
- Er det sant... det du sier...?
*går faretruende sakte inn*
*men har egentlig ingen tvil*
- Veronica..
*synger iskaldt*
- Verooooooonica...
*går rasende opp etter henne*
*har tenkt å drepe henne*

Nicholas:
*var nødt til å dra*

Nathalie:
*flirer opp mot ham*
- Dust..!!!
*men sier ikke nei*

Veronica;
*Ligger faretruende and*
*Leter forbrilskt etter staven sin*
*Både hører og ser farens humør*
*Krøpet under sengen*

Thobias:
*går sakte opp trappa*
- Veronica...
*biter kjeven hardt sammen*
*river opp døra hennes*
- Verooonica..
- Hvor er du..? Hvor eeeer du..?
*freser truende, iskaldt*
*tramper rundt i rommet*

Veronica;
*Svelger*
*Lukker øynene i håp om at han går igjen*
*Men tar kraftig feil*

Thobias:
*stanser opp foran senga*
*setter seg ned på huk og løfter senga opp mot veggen*
*tar en neve og griper tak i henne*
*immiverer*

Veronica;
*Trodde ikke det ville gå så langt*
*Var ikke meningen å få Dream gravid*
*Bare skremme henne*
*Stykker til i senga løftes*
*Skriker ikke før han tar tak i henne*

Thobias:
*immivert til et ukjent, øde sted hvor han har det meste av dopet sitt*
*drar henne inn etter håret*
- Sett deg...
*nesten umenneskelig rolig i stemmen*
*peker på senga*

Veronica;
*Presser leppene sammen*
*Vet ikke sitt eget beste*
*Klorer og skraper opp armene hans*
- Slipp meg, det gjør vondt !!!!
*Virkelig hårsår*
*Tar til tårene*

Thobias:
- Sett deg..
*iskald*
*slipper henne sakte*
*ser rasende ned på henne*
*hever øyenbrynene*
- Jævla fitte.. og jeg dro deg inn i mitt hus...
*rister rasende på hodet*
*trekker beltet ut av buksa*

Veronica;
*Aldri sett ham slik før*
*Og hadde aldri trodd han kunne finne på noe slik*
- Du har røkt, har du ikke ?!
*Kryper sannelig opp i sengen*
- Enda du lovde Leanne !!
*Prøver å vri det*
*Presser seg mot veggen*

Thobias:
*hever hånda og legger en finger på lippene*
*lager ikke en lyd*
- Ligg stille..
*går sakte mot henne*
- Ikke en eneste lyd.....
*demonsk blikk i øynene*
*hever beltet og slår henne over armene*

Veronica;
*Kan høre hjertet sitt i sekundene før han slår*
*Skriker sårt til*
*Trykker de såre armene til seg*
- Jeg har ikke gjort noe !!!
*Hyler gråtkvalt*

Thobias:
*slår henne tre ganger før han setter knærna ned i senga*
*klemmer henne hardt ned i senga*
- Ingen hører deg.. ingen ser deg..
*iskald*
- Du kan skrike så høyt du vil, men du får ingen hjelp..
*knipser med hendene*
*brått ikke bare ham, men tre dobbeltgjengere også*
*ser ned på henne og hører de ler*

Veronica;
*Føler for å kaste opp, svime av, skru tiden tilbake*
*Men får ikke til noen av delene*
*Skjelver*
*Prøver å kvele gråten*
*Men verker i hele kroppen*

Thobias:
*holder hodet hennes hardt ned mot puta*
*bøyer seg ned til henne*
- Slagene er for smerten Dream følte ved å ta bort barnet..
*hvisker stille*
*brått bare de to*
*kysser kinnet hennes saftig*
- Kysset for gjerningen dere utførte..
*hører brått fliring og fnising*
*slipper henne*
- Og du bare sto og så på...
*iskald*
- Hvordan kunne du...?
*ser dobbeltgjengerne ligner mer demoner og går mot henne*
*rører henne ikke, men stryker over henne , skriker og ler ondskapsfult*

Veronica;
*Synes det er grusomt å se på dem*
*Så har krøllet seg sammen i fosterstilling*
*Stenger verden ute sammen med smerten*
*Kniper øynene igjen*

Thobias:
*slipper henne*
*går rolig mot henne*
*setter seg sakte og slitent ned til henne*
- Hvorfor gjorde du det...?
*Ser rolig på henne*
*hverken kaldt eller dømmende*
*spørrende*

Veronica;
*Presser leppene sammen*
*Nekter å komme med en forklaring*
- Hun gjorde det selv ..
*Svelger hardt*

Thobias:
*Ser ned på henne*
*fikser opp en liten flaske*
*presser den inn henne*
- Nå.. samme spørsmål igjen.. hvorfor?
*vet vertifiseringen tvinger frem sannheten*

Veronica;
- Fordi hun fortjente det.
*Alvorlig*
*Møter blikket hans*
- Likedan som Emilie og Frodo.
- Likedan som deg.
*Smiler fåret*

Thobias:
- Hvorfor fortjente vi det...?
*stille*
*skal ha sannheten*

Leanne:
*hører Thobias farer rundt i hele huset*
*så at det var noe galt med ham*
*er virkelig skuffet*
*prøver å stoppe ham, men til ingen nytte*
*ser de immiverer*
-Herregud..
*syns det Veronica gjorde var forferdelig, men at hun på ingen måte fortjener Thobias' vrede*

Synne:
*våkner etter den dype og drømmeløse søvnen*
*oppdager at Dream er kommet inn til sengen deres*
*smiler varmt*
*prøver å ikke røre seg så hun ikke våkner*
*snur hodet forsiktig etter Bernard, men ser han er borte*
*rynker pannen hardt*
*har en virkelig dårlig følelse for dette*

Veronica;
- Dere er usle, patetiske, og roter dere alltid inn i andres saker ..
*Beholder smilet*
*Gir seg bare henn*
*Ramser opp og ned*
- Jeg vet mye om deg, pappa.

Bernard;
*Har kommet seg hjem igjen*
*Lagt seg på sofaen*
*Fikk endelig det han ville*
*Smerte til dem som har påført dem smerte*

Synne:
*drar sin del av dynen bort*
*syns bena kjennes ut som gele*
*må støtte seg til sengegjerdet, døren, veggen og gelenderet for å komme seg ned*
-Bernard..?
*kremter for å få bort den hese stemmen*
*setter seg ned på kanten*
-Hvorfor ligger du her?

Leanne:
*går raskt opp på soverommet deres*
*finner det hun håpte å ikke finne*
*kjenner alle puslespillbitene endelig går opp*
*innser at han har løyet for henne hele tiden*
*griper staven sin*
*kan tenke seg hvor de er*
*immiverer*