Harry Potter Rollespill 145

Bernard;
*Er helt lamslått*
*Får seg ikke til å gjøre noe*
*Ikke gråte, ikke snakke, ikke noe*
*Blir bare stående og holde om henne*
*Er i skjokk*

Emilie;
*Skuler nok en gang på Lucy i det hun reiser seg*
*Rister lett på hodet*
*Hjelper henne med jakken på*
- Så må vi finne min jakke
*Kjenner bena vil svikte under henne*
*Men presser seg rundt*

Synne:
*får komme inn til datteren etter en stund*
*så lettet for at hun lever at hun begynner å gråte*
*men skynder seg inn til datteren*

Lucy:
-Skal du ha denne?
*triller frem rullestolen*
*tenker hun ikke har noe valg uansett*
*fester skjerfet sitt rundt halsen*

Bernard;
*Holder hånden hennes til at dem kommer inn til Dream*
*Slipper henne for at hun får se til henne*
*Kommer stille etter*
*Med bekymring i blikket*

Emilie;
*Liker ikke å innrømme det*
*Spesielt ikke med Eleanor til stede*
*Nikker kort og finner jakken sin*
*Presser leppene sammen og får den til slutt på*
*Kjenner at dagen i dag kanskje ikke var den helt rette*
*Er kjempe sliten allerede*
- Orker du å ta skoene mine hit, Eleanor ?
*Nikker mot joggeskoene sine ved sengen*

Dream:
*lagt hodet på siden og stirrer mot vinduet*
*fått bandasjert håndleddene*
*vil ikke se på dem, føler seg sveket ganger tusen*

Synne:
*setter seg ned til henne*
-Dream..
*ser hun snur hodet bort*
-Jeg ble så redd når jeg fant deg slik, Dream.
-Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv.
-Værsåsnill og se på meg.
*men får bare den kalde ryggen*

Eleanor:
*nikker ivrig*
*løper for å finne dem*
*rekker henne dem*
-Sånn, her.
*smiler bredt*
-Skal du ha rullestolen?
*ser skeptisk på stolen med hjul*

Bernard;
*Står med tårer i øynene*
*Holder seg i bakgrunnen*
*Svelger gråten*
"Jeg kunne ha mistet deg ganger to .."

Emilie;
*Smiler kort*
- Jeg tenkte .. du kunne jo sitte i den ?
*Ser spørrende på henne*
*Prøver å få det til å være litt morsomt*
- Det er veldig gøy altså, prøv !
*Drar skoene på seg imens*

Synne:
*prøver å prate med henne, men til ingen nytte*
*tør ikke forlate rommet heller*
*ser feller for datteren overalt*
*ser fort opp på Bernard*
*svelger tungt*

Eleanor:
*lyser opp og hopper opp i stolen*
-Jippi!
-Trill meg, mamma!
*gliser og trekker bena opp til seg*

Lucy:
*smiler svakt av datteren*
-Nei, Eleanor, jeg tror Emilie må ha den.
*bøyer seg ned og løfter henne opp til mange protester*

Bernard;
*Fikk den samme tanken*
*Ser sårt tilbake på Synne*
*Vet ikke stort hva det er å gjøre*
*Legger armen om seg*
*Trekker på skuldrene*
*Vet dem ikke får henne hjem i natt*
*Vet at nå har ikke Dream store muligheten for å slippe unna*
*Må prate om det*

Emilie;
*Smiler kort til Eleanor*
- Etterpå ..
*Blunker kort*
*Føler seg nedverdiget*
*Reiser seg*
*Skal klare å gå ut*
*Dog hun vet det er greit med rullestolen som backup*

Dream:
*kjenner en tåre renner ned nesen og drypper ned på puten*
-Kan dere gå?
*snufser og tørker seg under nesen*

Eleanor:
*geiper mot moren og hopper opp i stolen igjen*
*blir trillet ut*

Lucy:
*holder samtidig et godt tak om Emilie*
*ser hun er sliten og har det vondt*
-Hva har du gjort i dag da?
*smiler svakt ned mot henne*

Bernard;
- Du løy for meg Dream ..
*Ser sårt på henne*
*Kommer nærmere*
*Stiller seg bak Synne*
- Du hadde det ikke bra ..

Emilie;
*Støtter seg til gelenderet langs veggen*
*Biter smerten i seg*
*Er veldig skjør*
- Du vet ..
- Lest, så film i fellessalen ..
*Trekker på skulderen*
- Det vanlige.

Dream:
*hater å høre den skuffede stemmen hans*
*hater at moren stryker henne slik over ryggen*
-Værsåsnill og gå.
-Jeg hate dere!

Lucy:
*nikker og smiler varmt*
-Føler du deg bedre?
*holder henne bedre*
-Vil du sette deg ned?

Bernard;
- Men vi elsker deg, Dream.
- Og det vil vi aldri slutte og gjøre ..
*Hvisker stille*
- Så ikke hat oss ..

Emilie;
- Det går fint
*Smiler stramt*
*Kommer seg til døren som leder ut i sansehagen*
*Vet det er nå det blir vanskelig*
- Hey, Eleanor, får jeg sitte på fanget ditt ?
*Kjenner bena snart svikter under henne*
*Støtter seg til rullestolen og Lucy*

Dream:
-Det gjør dere ikke.
-Dere var mer opptatt av å ha sex i hele huset enn meg!
-Dere bryr dere ikke om meg, ingen bryr seg om meg!
*slipper ut alt det hun har gått rundt og bært på*
*hulker inn i puten sin*
-La meg være!

Eleanor:
*nikker og spretter opp*
*lar henne sette seg, men får et blikk av moren idet hun vil sette seg opp*
*tar heller Emilies hånd og går slik med henne ut*

Bernard;
*Får virkelig så hatten passer*
*Vet ikke helt hvor han skal gjøre av seg*
*Er oppriktig flau og vet hvor rett hun har*
*Gav seg henn til Synne og tekte ikke stort på Dream*
*Regnet med hun sov*
*Sukker stille*
- Dream ..
*Lukker øynene idet hun kommer med nok en utblåsning*
- Du vet du må være her i natt .. ?

Emilie;
*Trekker inn den friske vinterduften idet dem kommer ut*
*Lukker øynene og nyter det*
*Tenker ikke over det stort selv at smilet strekker seg fra øre til øre*

Synne:
*blir sittende målløs selv*
-Dream..
*strekker ut hånden mot håret hennes*
*skammer seg dypt over seg selv*
*trodde Dream hadde det fint, trodde hun sov*
*men vet det ikke er noen unnskyldning*

Dream:
-Jeg sa, la meg være!
*spenner i dynen og sikter etter Bernards arm*
*hulker inn i puten*
-Jeg bryr meg ikke, jeg vil iallefall ikke være med dere!

Lucy:
*smiler varmt av henne*
*glad for å se henne smile igjen*
*ser Eleanor løper ut i snøen*
*flirer av datteren og rister på hodet*

Bernard;
*Trekker seg unna*
*Svelger*
*Rister stille på hodet til Synne*
*Vet de ikke kommer gjennom*
*Værtfall ikke nå*
*Men har overhode ikke lyst til å forlate henne der*

Emilie;
*Bøyer seg ned for litt snø*
*Prøver seg på en snøball med de tynne kalde fingrene sine*
- Eleanor, her .. !
*Kaser den vel en liten meter foran seg*
- Slå den du .. !

Synne:
*hører hun blir liggende og hikse*
*ser opp på Bernard og rister på hodet*
-Bare gå du..
*smiler spakt*
*trenger å ta denne praten med henne*

Eleanor:
*ler høylytt av henne*
*trekker håret vekk fra ansiktet*
*bøyer seg ned for å lage en snøball*
*smiler lurt mot Emilie og kaster den mot moren*
*treffer henne på låret og skrattler*

Bernard;
*Regner med det er best å la Synne være alene med henne*
*Kysser henne fort før han drar hjem for å rydde opp*
*Både på Dreams rom og i sine egne tanker*

Emilie;
*Flirer lett*
- Eleanor da .. !
*Rister på hodet*
*Sitter og ser henne boltre seg*
*Kjenner det var godt å komme seg ut*
*Men at det også skal bli godt å legge seg litt*

Synne:
*lar henne gråte seg ferdig*
*sitter lenge og bare stryker henne over håret*
*legger seg etter en stund ned til henne*
-Unnskyld.
-Jeg føler meg forferdelig.
-Jeg føler meg som den verste moren i historien.
*konsentrerer seg hardt om å ikke gråte*
-Jeg lover å aldri gjøre noe slikt igjen.
-Fra nå av er det bare deg, bare deg.
-Tilgi meg, Dream.

Lucy:
*ble ikke så veldig blid av den snøballen, men kommer seg raskt over det*
*tar dem med seg inn igjen etter en liten stund*
*hjelper Emilie over i sengen*
-Du har fått farge i kinnene..
*smiler varmt*

Emilie;
*Smiler lett*
- Det er kaldt ute ..
*Strekker seg etter bena sine og drar forsiktig i lissen*
*Ser Eleanor kommer til unnsetning*
*Smiler varmt av henne*
*Får hjelp til å ta av seg jakken av Lucy*
- Takk ..

Lucy:
*henger jakken hennes fra seg*
*studerer den og rister stille på hodet*
-Du trenger en ny en.
-Denne er da altfor kald?!

Synne:
*smiler spakt, varmt når hun ser at datteren snur seg*
*tørker tårene hennes og får henne inn i armene sine*
-Jeg lover..
*kysser pannen hennes*
-Ingenting er viktigere enn deg.
-Ingenting.
-Jeg elsker deg så mye.

Emilie;
*Rister på hodet*
- Det går fint, mamma ..
*Smiler kort*
- Jeg er ikke så ofte ute at det gjør noe.
*Setter seg bedre opp i sengen og drar bena oppi*

Lucy:
-Det kan vel være fint å ha til når du kommer hjem?
*smiler varmt*
-Jeg skal kjøpe en til deg, ikke tenk på det.
*setter seg ned på sengekanten og stryker henne over kinnet*
*ser Eleanor klarer å underholde seg selv et øyeblikk*
-Var pappa her i går?

Synne:
*holder rundt datteren til hun gråter seg i søvn*
*blir bare liggende*
*redd for å vekke henne, og vil ikke gå fra henne heller*

Emilie;
*Smiler kort*
*Ser at hun vet det*
- Kanskje ?
*Smiler prøvende*
- Jo.
*Legger hendene under dyna*
- Han var her til jeg sovnet.

Lucy:
-Ja, han kom sent hjem.
*smiler spakt*
-Var det kjekt?
*setter seg ned på sengekanten*

Emilie;
*Nikker stille*
*Skuler over på Eleanor som styrer på med gudene vite hva*
- Det var helt greit antar jeg ..
- Jeg spiste en skive i går, uten å ..
- Du vet ..
*Ser over på henne*