Harry Potter Rollespill 146

Sina:
*tar kaffekoppen hennes og setter den på bordet*
*flytter seg så nærmere og legger begge armer om henne*
-Du..
*klemmer henne hardt*
-Det kommer til å gå fint.. helt fint.

Glenn:
*pjusker henne over armen*
*kjenner seg fremdeles sliten etter kvelden før*

Therana:
*lukker øynene sårt sammen*
*klemmer om armene hennes*
*sukker stille, vil ikke at Theodin skal høre henne gråte*
*rister stille på hodet*
- Jeg tror ikke det..

Nathalie:
*ingenting i mot å ligge og slappe av!*

Sophie;
- Virkelig ?
*Smiler skeivt*
- Det var jeg og .. men ikke med denne !
*Bøyer seg frem og kneker kinnet mot hunden*
*Flirer bare når den slikker med tunga*

Emma;
*Setter seg fint ned*
*Skuler mot hundens retning*

Emilie;
*Ler lett*
- Nei det skal være sikkert !
*Forflytter seg*
- Kan jo nesten ikke røre meg !

Christine;
- Det gjør så vondt ..
- Uansett hva jeg gjør .. så hører jeg henne.
*Svelger hardt å ser opp på ham*
- Jeg savner henne så sårt .. !

Veronica;
- Da skulle hun kanskje ha hørt etter da ..
*Smiler og hever hodet stolt*
- Men .. som mor, som datter !

Sina:
-Jo.
-Og nå er jeg her og hjelper deg.
*vil ikke slippe, syns så forferdelig synd i henne*
*stryker henne over ryggen*

Jonas:
*smiler når han ser hunden logre*
-Den er så søt.
-Se da, Emma!
*snur seg etter søsteren*
-Sant den var søt?!

Frodo:
*flirer og hjelper henne opp på bena*
*kysser nesetuppen hennes*
-Da var du klar.
*får på seg klærne sine før han tar hånden hennes*
-Skal vi ta med stolen?

Albus:
*nikker stille og smiler spakt*
-Du har rettigheter.
-Du kan få henne tilbake..!
-Hun er din datter.
*klemmer bedre om henne*

Synne:
-Ja, man kan se det på deg.
*smiler stramt, kaldt*
-Vit at vi kommer til å anmelde dette
-Du kommer til å bli lagt inn, Veronica
-Og hvis det er opp til meg, så kommer du aldri ut igjen.

Emma;
*Ser noe skeptisk på dem*
*Kneker seg bare tettere til moren*
- Ikke ta den med hit .. !
*Er livredd*
*Ble dyttet over av en stor hund en gang*

Emilie;
*Vil helst si nei*
*Men vet det ikke gjør henne noe bedre*
- For sikkerhetens skyld
*Smiler kort*
- Da er jeg kanskje i livet til kvelds og !
*Let lett*

Christine;
*Nikker og hikster kort*
*Drar ermet over kinnet*
- Jeg vet bare ikke hvor jeg skal starte !
*Ler lett*

Veronica;
- Hvilke beviser har du .. ?
- Jeg la aldri en hånd på henne.
*Hever brynet*
- Det blir ord mot ord.
*Smiler tilfreds*
- Jeg kommer snart ut.
- Dem kan ikke holde meg innesperret !

Jonas:
*rister på hodet og snur seg tilbake til hunden*
-Neivel, da kan bare jeg og Sophie kose med den
*smiler når hunden legger seg ned*

Frodo:
*hater når hun spøker om det*
*smiler svakt og tar frem rullestolen*
*rekker henne så hånda*
-Klar?

Albus:
*smiler svakt og nikker stille*
*har ikke peiling han heller*
*tørker tårene hennes*
-Vi finner på noe..

Synne:
*holder bare det kalde blikket sitt på henne*
-Du kommer aldri til å slippe unna
-Og du har ingen på din side lenger.
-Ser ikke så lyst ut for deg, gjør det vel?

Sophie;
- Vil du se at den kan gjøre triks ?
*Ser Jonas nikker*
*Stiller seg på kne*
*Drar frem noe fra lommen*
- Opp på to Perry!

Emilie;
- Klar som ett egg !
*Smiler lett og tar hånden hans*

Christine;
*Nikker*
*Bryter sammen i armene hans*
*Savner datteren sin sårt*
*Har prøvd å fortrenge det*
*Men blir stadig påminnet*

Veronica;
- Flere enn du aner ..
*Smiler ondt*
- Kom .. sett deg ..
*Riksler i trøyen*
- Som du ser ..
- Jeg kan ikke skade noen

Jonas:
*sitter på rumpen og følger fasinert med*
-Oi, den er jo kjempeflink!
-Så du det, mamma?!
*snur seg etter moren og gliser*

Frodo:
*triller rullestolen ut foran dem*
*klemmer godt om hånda hennes idet de kommer ut i den kjølige luften*
-Om det bare kunne snødd litt..!

Albus:
*trøster henne så best han kan*
*stryker henne over ryggen*
*blir snart nødt til å sette seg ned i sofaen med henne*
-Så så...

Synne:
-Jeg foretrekker å stå.
*stoler ikke på henne et sekund*
-Jeg vil bare vite hva mine barn kan ha gjort som er så forferdelig at du måtte gjøre noe slikt mot dem.

Zekiye;
*Mer opptatt av Emma som ikke føler seg så tilpass*

Emilie;
*Ler lett*
- Nåja .. !
- Det er da fint som det er nå ?
- Og du likte da ikke snøen ?
*Ser spørrende på ham*

Christine;
*Setter seg med ham*
*Lar ham trøste*
*Hikster kort*
- Jeg har vært så dum .. !
- Det skjedde så mye at jeg ..
*Rister på hodet*

Veronica;
- For ente gang, Synne.
- Jeg har aldri lagt en finger på dem .. !
- Aldri rørt dem ..
*Smiler lurt*
- Men du ..

Frodo:
-Jo, jeg liker snøen
*ser på henne og flirer*
-Så lenge jeg sitter inne.
*fester grepet om henne*
*setter rullestolen fra seg et øyeblikk*
*tar henne i armene sine*
-Nesen din er helt rød
*smiler skjevt*

Albus:
-Det er ikke din feil.
*ser alvorlig på henne mens han tørker tårene*
-Ingen klandrer deg, ingen overhodet.

Synne:
-Vel, ikke direkte.
*skal ikke la seg vippe av pinnen av en liten pike*
-Men det var dine venner som forgrep seg på Dream
-Og tro meg, vi skal finne dem
*hever brynene lett*
-Hva med meg?

Emilie;
- Den kan umulig være rødere en din .. !
*Ler og strekker seg opp for å kysse den*
- Frudolf !

Christine;
- Hun blir å gjøre det.
*Svelger*
- Finner hun det ut, blir hun å gjøre det.

Veronica;
*Ler lett*
- Du var da ikke helt engel du heller på den tiden ..
*Smiler lurt*
- Synd at du aldri har sett hvordan det går med dem ..
*Rister lett på hodet*

Frodo:
*himler med øynene og sukker*
-Jeg sverger, jeg skal kvele mamma og pappa for å ha gitt meg det navnet!

Albus:
-Hvem?
-Isabell?
*ser på Christine før han rister på hodet*
-Nei, det tror jeg ikke.

Synne:
*ser lenge på henne*
*blir ikke mindre forvirret*
-Hva prater du om?
*ser kaldt på henne*

Emilie;
*Ler lett*
- Virkelig ?
- Jeg synes det er søtt jeg !!
- Ikke kvel dem, vi vil trenge barnevakt en gang i fremtiden ?
*Biter seg i leppa*

Christine;
- Hun er så smart ..
*Ler lett mellom tårene*
- Kunne ikke gjort en flue fortred.

Veronica;
*Hever blikket og trenger seg inn i sinnet hennes*
*Lar henne gjenoppleve det grusomme hun en gang var del i*

Frodo:
*stopper opp og ser lenge på henne*
*smiler bare varmere*
-Ja..
-Du sier noe der
*stryker henne over ryggen for å holde henne varm*
-Du har kommet langt i planleggingen, du
*flirer svakt*

Albus:
*glad for at hun endelig snakker om datteren*
*smiler varmt*
-Lik sin mor.

Synne:
*prøver å rive seg fra, men kan ikke*
*skriker etter hjelp, men hører det kun inne i sitt eget hode*
*faller ned på gulvet når Veronica slipper, med hendene foran ansiktet*

Emilie;
*Trekker på skuldrene*
*Smiler lett*
- Stort sett alle jenters drøm ..
- Et hus fullt av barnelatter og en ganske så kjekk herremann ..
*Møter leppene hans*

Christine;
*Ler lett*
- Det vet jeg nå ikke ..
*Drar hånden over kinnet*
- Hun har vel min stahet ?

Veronica;
*Flirer*
- Gjør mot andre slik andre gjorde mot deg ..
*Legger hodet på skakke*
- Hun er tilbake ..
*Hvisker*

Frodo:
-Ganske så..?
*rynker pannen*
*får ikke sagt noe mer før hun kysser ham*
*smiler svakt og kysser henne mykt igjen*

Albus:
*flirer*
-Hun er sikkert herlig.
*smiler varmt*
-Jeg skal hjelpe deg så lenge jeg kan med å få henne tilbake.
-Hvis du vil.

Synne:
*kjemper seg opp på bena*
-Hvordan vet du alt dette..?!
*kjenner hun fremdeles er skjelven og at hodet verker*
-Hvem er du?

Kristy:
*smiler stramt ned mot dem*
*smiler varmt*
- Er dere sultne..?
- Charles holder på med middagen, men vi kan bare pytte på mer, så er det nok.... er snart ferdig

Therana:
*klemmer seg bedre inntil henne*
*glad det er Sina som holder rundt henne i kveld, og ikke en eller annen tilfeldig fyr*

Sina:
-Du er så sterk.
-Jeg vet du kan klare dette
*smiler svakt ned mot henne*
-Du må bare tro på deg selv.

Therana:
- Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...
*svelger hardt*
- Salem sier det snart er trygt nok for oss å flytte hjem...
*biter kjeven hardt sammen*
- Men jeg orker ikke gå inn i den leiligheten..
*hvisker sårt*
- Jeg ser han overalt...
*hikser*
- Når vi er ute og går.. uansett hvilket menneske jeg treffer på, ser jeg bare ham.. og Nadya

Thea:
*dratt til broren*
*nødt til å snakke med ham om henne og Carlos*
*forstår ingenting*
*ennå så forferdelig sint*

Emilie;
*Holder kysset*
*Slipper det sakte*
*Sprer leppene hans og tar et bedre grep om ham*
*Sukker lett*

Christine;
*Nikker stille*
- Det vil jeg ..
*Og er ganske så bestemt*

Veronica;
- Ditt værste mareritt .. !
*Angriper henne igjen*
*Smiler ondt*

Bernard;
*Rister i Synne*
- Synne !?
- Våkne
*Klemmer om hånden hennes*

Zekiye;
- Ikke til meg
*Smiler kort*
- Men Emma og Jonas vil nok ha.

Sina:
*nikker stille og stryker henne over pannen*
-Så selg den.
*smiler svakt*
-Jeg kan hjelpe deg.
-Hvis jeg noen gang slipper ut herfra..

Frodo:
*holder henne tett*
*kysser munnen hennes på nytt og nytt*
*kjenner magen fremdeles er full av sommerfugler*

Albus:
*nikker*
-Da gjør vi det
*smiler varmt*
-Men vi bør kanskje legge en plan først..?

Synne:
*anpusten og svett*
*ser opp i Bernards øyne og svelger hardt*
-Herregud..
*lukker dem igjen og trekker hendene over ansiktet*
-Herregud.

Kristy:
*smiler varmt*
- Da skal jeg si ifra..
*går rolig inn på kjøkkenet*
- Charles, vennen..
*kremter*
- Vi har fått besøk...

Therana:
*nikker stille*
- Tusen takk..
- Men.. jeg har jo en bra leilighet, og det er jo hvor Theodin har vokst opp.. er det ikke egoistisk å tenke sånn...?
*rynker pannen svakt*

Sina:
*rister på hodet*
-Nei, overhodet ikke.
-Du må bo et sted der du kan trives og komme deg videre
-Ikke henge fast i gamle minner.
-Theodin trenger ikke det heller

Therana:
*nikker sakte etter en stund*
*sukker stille*
- Dette høres så dumt ut, men.. jeg får det ikke ut av tankene.
- Jeg må finne Henrietta..
*Ser opp på Sina*
- Lewis første .. kone.
*kjenner magen svumler av sjalusi bare med tanken*
- Jeg har et.. behov for å snakke med henne..