Harry Potter Rollespill 147

Zekiye;
*Drar straks for å hente barna*
*Lar seg ikke stanse denne gangen*
*Drar tilbake til Malibu*

Edward;
*Smiler passe fornøyd*
*Kysser henne hett*
*klemmer om brystet hennes og blir sittende slik*

Bernard;
*Humrer lett*
- La oss håpe det .. !

Kristy:
*rasende over at Charles bare lot barna dra*
*var ikke hjemme, kunne ikke stoppe det*
*smeller døra rasende igjen bak seg*
" Hvor er de...!?"

Abraxas:
*løfter Max opp på armen*
*smiler raskt mot Therana*
*rister bare på hodet*
-Det går fint..
*hører Max ikke er helt enig*
*sukker og hipser på ham*

Larissa:
*nikker og drar hendene over kinnene*
-Klart det
*smiler raskt*

Delia:
*lener hodet mot skulderen hans*
*puster tungt ut*
*helt utslitt*

Synne:
*finner fat og bestikk til dem*
*er så sulten at hun ikke bryr seg*

Edward;
*Letter lett på henne slik at han kommer fri*
*Kysser halsen hennes*
- Du er god ..
*Hvisker spakt*

Bernard;
*Får det ikke alltid helt som han vil*
*Men spiser det likevel*
*Lar oppvasken stå til en annen gang*

Charles;
- Kristy ..
*Sukker*

Kristy:
*nødt til å få tak i de ungene*
*skal ikke la Nicholas få tak i dem, ikke når Kiye hjelper til*
*rasende*
*Drar til Malibu*

Therana:
*sukker tungt*
*føler tårene presser på*
- Jeg skal skifte... unnskyld..
*finner sine egne klær og kaster dem på fort*

Salem:
*smiler fort*
- Ok.... Frokost...?

Zekiye;
*Sitter i sofaen*
*Ser på film med barna*
*Har dem samlet på en plass uten mas og rot*
*Hører det banker på*
*Hører også hvem det er*
*Sukker og drar hendene gjennom håret før hun reiser seg*
*Åpner døra såvidt det er*
- Ja ?

Kristy:
*hever øyenbryne kaldt mot henne*
- Gav jeg deg ikke beskjed....?
*stram i blikket*
- Er Nicholas her..?

Zekiye;
*Sukker oppgitt*
- Nei Nicholas er ikke her.
*Himler med øynene*
- Du brydde deg ikke tidligere, og heller ikke nå.

Kristy:
- Kiye..!
*Advarende*
- Du er ikke frisk..!
- Jeg kan se at du har grått..!

Zekiye;
- Det er vel noe av det som gjør oss menneskelige ?
*Hever brynet mot henne*
- Går du nå, så skal du få slippe å se meg noen gang igjen.
- Om du ikke går ..
*Ser advarende på henne*
- Vil jeg finne en måte som får det til å gjøre det.

Kristy:
- Zekiye..
*Ser bedende på henne*
- Vi vet begge hvordan dette kommer til å ende...
*alvorlig*
- Han kommer til å knuse deg igjen

Zekiye;
*Rister på hodet*
*Alvorlig*
- Jeg traff ham.
- Og vi ble enige om at det var over.

Kristy:
*studerer henne*
- Å...
*stille*
*rynker pannen svakt*
- Ok...
*vet virkelig ikke hva hun skal si, hadde aldri forventet det*
*nikker stille*
- Godt.

Zekiye;
*Nikker*
- Det har gått for lang tid.
- Det er påtide å innse det at vi ikke lengre passer sammen.
- Og ja, jeg synes det er tøft.
*Svelger*

Kristy:
*føler seg råtten over å stå der hun står*
*svelger hardt*
- Vil du ha en klem..?
*smiler medfølende til henne*

Zekiye;
*Rynker pannen lett*
*Men tar imot*
*Kjenner klumpen i halsen vokser*
*Sukker*
- Men vi klarer oss.

Kristy:
- Jeg beklager at jeg har vært så hard mot deg..
*hvisker ned mot henne*
- Men du må forstå, du har gjort det rette for både deg og ungene med å la ham gå..

Zekiye;
*Nikker stille*
*Prøver å si det til seg selv*
*Men har vanskeligheter for å innse det*
*Savner ham*

Kristy:
-Du finner en som fortjener deg en dag..
*hvisker ned til henne*
*klemmer hardt om henne*

Zekiye;
- Mhm.
*Smiler stramt*
- Helt klart.
*Men ikke sikker*

Kristy:
*smiler fort mot henne*
*stryker henne over ryggen*
- Det skal gå bra..
*klemmer om henne*

Zekiye;
- Vi var begge enig.
- Ikke mer å gjøre med det
*Smiler kort*
- Sånt som skjer.

Kristy:
- Hvor traff du ham?
*rynker pannen*
*stryker over håret hennes*

Delia:
*løfter hodet og kysser munnen hans mykt*
-Mm.
*smiler svakt*
*reiser seg når hun hører det banker på*
*går for å åpne for tjeneren med maten*

Synne:
*rydder opp etter dem*
-Vil du bli her og sove ut?
*smiler svakt mot ham*

Abraxas:
*smiler spakt mot henne*
*hipser på Max og sukker*
*burde sett det og sagt noe før*
-Det går fint, Max.
-Løp ned til de andre nå
*slipper ham ned på gulvet og ser han løper av gårde*

Larissa:
-Jeg skal ordne det
*smiler raskt og reiser seg*
*syns det er mer enn kleint å være i samme rom med ham*
*har ikke engang sagt til Sina at hun og Sencario skal skilles*

Zekiye;
- Gravgården.
- Hvor hans foreldre er gravlagt.
*Kjenner det gjør vondt å prate om det*
*Ville ikke dette*
*Svelger hardt*
- Jeg må nesten ..
*Peker inn*
*Klarer ikke prate stort lengre*

Edward;
*Er rask med å ordne på seg*
*Raskt innom badet*
*Hører maten plasseres og glassene fylles*
*Kommer inn når tjenerne piler ut*

Bernard;
*Smiler spakt*
- Hadde vært godt ?
- En liten middags hvil ?
*Vil ikke la henne dra rett enda*