Harry Potter Rollespill 147

Dream:
*gråter inntil ham*
*skjelver over hele den lille kroppen*

Abraxas:
-Jeg trenger bevis, Nadya.
-På at du virkelig er gravid.
*trekker opp en test og skyver den mot henne*

Thobias:
*sier ingenting, bare klemmer om henne*
*kysser pannen hennes*
- Hysj... det er greit at det gjør vondt..
*hvisker ned til henne*
- Til og med voksne synes det er vanskelig..

Nadya:
*hever øyenbryne*
- Der var kaffien hendig..
*Ser fort på ham*
*sukker stille*
*reiser seg*
- Jeg skal ta den..
*allerede en kul på magen*
- Straks tilbake..
*går mot toalettet*

Dream:
-Det er så vondt å tenke på.
*trekker hånden under nesen og snufser*
-Og jeg vil ikke tenke på det men det bare dukker opp i hodet mitt hele tiden..!

Abraxas:
*ser etter henne*
*presser leppene sammen og sukker*

Thobias:
- Da har du dårlig samvittighet for noe..?
*stryker håret hennes bort fra ansiktet*
- Hva da..?
*rolig*

Nadya:
*kommer ut igjen etter en stund*
*setter seg ned og viser ham testen*
*hever øyenbryne svakt*
- Trodd...?

Dream:
-Bebien er død, pappa..!
*graver ansiktet inn i skuldergropen hans*
*hikser*
-Veronica er søsteren min, men jeg vil aldri se henne mer

Abraxas:
*smiler kort*
*klør seg i hodet og nikker*
-Greit, trodd.
*lener seg tilbake i stolen*
-Hva vil du ha av meg?

Thobias:
- Det var ikke din feil..
*hvisker opp til henne*
- Du er så ung.. det ville ikke fungert..
*smiler sårt*
- Du trenger ikke se Veronica mer..
*stille*

Nadya:
*biter seg i underlippa*
*svelger hardt*
*ser bort*
- Du får meg til å høres ut som en...
*sukker*
- Jeg vil se barna mine..

Dream:
-Lover du det, pappa?
*ser slitent opp på ham*
*virkelig trett*
-Jeg prøvde å si det til dere før...
-At hun plaget meg.
*svelger hardt og senker blikket*

Abraxas:
-Og det kommer ikke til å skje.
-Noe annet?
*lener seg fremover igjen med armene i kors over brystet*

Thobias:
- Veronica er....
*svelger hardt*
- Hun er alvorlig syk...
*møter datterens blikk*
- Hun har en lidelse som gjør at hun er slik..

Nadya:
*ser bedende på ham*
- Hvordan kan du være så ond..?
*freser*
- Du må vite hvilke hormoner jeg har.!

Dream:
*ser sårt på ham*
-Det var slemt likevel.
*legger hendene foran ansiktet og hikser på nytt*
*klarer ikke helt å stoppe og gråte*

Abraxas:
-Jeg er ikke ond, Nadya.
-Hvordan kan jeg stole på deg?
*hever brynene lett mot henne*

Thobias:
- Det var det..
*klemmer bare om henne, halveis under dyna*
*kysser pannen hennes*
*tror nok mye av problemet har vært at de ikke har hatt noe kontakt også*

Nadya:
- Jeg vet ikke...!
*ser sårt på ham*
- Du har ingen grunn til å stole på meg

Dream:
*er bare et lite barn i armene hans*
*er fryktelig sliten*
*sovner etter ikke lenge*

Abraxas:
-Nettopp
-Hvordan kan jeg stole på deg med barna da?
*ser spørrende, men alvorlig, på henne*

Emilie;
- Knærne .. !
*Klynker og trekker seg sammen*
*Puster overfladisk*
*Gripe etter puten og graver neglene inn i den*
*Lar tårene trille*
*Aldri grått for ham før*

Jonathan;
- Skal du ake meg rundt etterpå da, Eleanor ??
*Løper rundt Lucy og stjeler ett kyss på veien*
*Begynner å bli tungpustet*

Veronica;
- Det jeg viste.
*Smiler skeivt og plukker i maten*
- Du kan leses som en åpen bok ..

Frodo:
*ikke sikker på hva han skal gjøre*
*legger en hånd på hodet hennes og stryker over*
-Såså..
*legger seg ned til henne*
*svelger hardt*
-Emilie, er det noe jeg kan gjøre?

Eleanor:
*hyler av fryd*
*sitter med armene i været og holder seg ikke fast*
*en sving er nok til å falle av*
*triller gjennom snøen*

Ather:
*liker virkelig ikke dette*
*hever øyenbryne*
- Eller du har fått lese aftenprofeten når du lå inne på Mungo..
- Så kanskje er det du som er åpen som en avis?
*humrer*
- Veronica... Thobias datter..?

Thobias:
*blir sittende og bare klemme om henne*
*løfter dyna rolig av og legger henne skikkelig ned i senga*
*smiler sårt mot henne*

Nadya:
*svarer kjapt, hardt*
- Fordi jeg er morens deres.
- JEg ville aldri gjøre noe for å skade dem!

Synne:
*lar Thobias bruke den tiden han trenger*
*smiler spakt idet han kommer ut*
*holder armene om seg selv*

Abraxas:
-Det har du allerede gjort
*smiler stramt og sukker*
-Hør, du kan ikke beholde det barnet
-Det er såvidt at jeg kan forsørge fire

Thobias:
*nikker kort*
- Sånn... nå sover hun iallefall..
*Ser bak og inn på rommet til datteren*
*har veldig lite lyst å snakke med Synne*

Nadya:
- Tar jeg det bort dør både jeg og barnet..
- Jeg har sverget et hellig løfte.
*alvorlig*
*trodde han visste det*
- Xas.
*prøver å strekke ut hånda mot ham*
- Jeg har penger.. jeg tok med meg medgiften min... jeg kan arbeide..!

Synne:
*glad Leanne ikke er med*
*dødelig sjalu på at de får barn før dem*
-Bra.
-Hun sover mye.
-Jeg håper bare vi får henne hjem før jul.

Abraxas:
*rynker pannen svakt*
*stønner og trekker hendene over ansiktet*
-Akkurat..
-Greit.
-Men du må finne et annet sted å bo.

Thobias:
- Hun sa hun ville hjem..
*smiler spakt*
- Kanskje det er på tide...?
*hever øyenbryne sakte*
- Hun ser jo ikke ut til å bli noe bedre her uansett

Nadya:
- Selvfølgelig...
*ser inntrengende på ham*
*svelger stille*
- Men jeg får se barna..? Når du måtte ønske det..! Jeg skal ikke trenge meg på.

Synne:
-Jeg vet det, men det er ikke opp til oss
-Jeg har prøvd å snakke med legene, men de insisterer på å holde henne her litt til.
*sukker*
*er fryktelig sliten, og ser sånn ut også*
*har knapt sovet den siste uken*

Abraxas:
-Hvis du blir her, så..
*smiler stramt*
-Klart.
-Bare ha det klart for deg at vi aldri blir sammen igjen.
-Jeg vil ha en skilsmisse

Thobias:
*ser ikke ut som han kommer rett fra spa han heller*
*sukker tungt*
- Neivel.. legen har jo alltid rett..
*fryktelig frustert*
- Hva fikk deg til å forandre mening?
*Ser kjølig på henne*

Nadya:
*nikker alvorlig*
- Vi.. em.. er allerede skilt.
*smiler stivt*
*rekker ham et dokument hun har under kjolen*
- Jeg.. er gift på ny.

Synne:
-Som jeg har sagt før, så er det ikke jeg som har hindret deg i å komme hit.
-Dream har ikke villet møtt deg
-Beklager, Thobias, jeg vet du ikke vil høre det..
-Du og Leanne og huset ditt knyttes opp til mange vonde minner akkurat nå.

Abraxas:
*tar imot med rynket panne*
-Jaha..
-Med hvem?

Thobias:
- Mhm..
*har absolutt ingen tro på det*
*legger armene i kors*
*ser inn mot Dream*
*sliten, gråhåret, men ser overasskende bra ut likevel*
*spesielt sinna*

Nadya:
- En eller annen fyr i Syria.. det er ikke så viktig...
*sukker tungt*
- Jeg rømte på bryllupsnatten.så... om jeg drar tilbake dreper de meg..
*lener seg litt nærmere*
- Men når du er rundt 50 år og har en pikk på størrelse med en tannstikker så.. ja.

Synne:
*holder armene om seg selv*
-Jeg har så vondt av henne.
*blunker raskt og sukker*

Abraxas:
*smiler stramt og legger fra seg dokumentene*
-Så de kommer ikke til å lete etter deg her?
-Jeg mener, du trenger ikke være rakkettforsker for å finne ut av at du er i nærheten av barna dine

Thobias:
*Ser kjapt ned på henne*
- Jeg og..
*orker ikke stå og krangle med henne på sykehuset*
*ser opp mot klokka*
- Jeg burde vel dra..

Nadya:
*ser ned på dokumentene og opp på ham*
- Jeg.. vel.
*kremter*
- Jeg tror kanskje mor og far har fattet misstanke.. men de andre tror jeg tok livet av meg..
*smiler stramt*
- Så nei.

Synne:
*nikker stille*
*smiler spakt*
-Greit.
-Du får komme innom når du føler for det.

Abraxas:
*nikker stille*
-Greit.
-Hvor bodde du i natt?
*føler fremdeles ansvar for henne, selv om han ikke liker det*